Ikke av «fremmed race»

Folketellingen i 1910 ble gjennomført 1. desember, og resultatene av tellingen ble publisert i syv hefter mellom 1912 og 1916.

Færre svenskfødte i Norge...

Hefte to fra tellingen omhandlet grupper som på ulikt vis falt utenfor «normalen», nemlig finner og lapper, hjemvendte norsk-amerikanere, dissentere, samt de blinde, døve og sinnssyke. I 1910 finner vi også for første gang statistikk over statsborgerskap. I alt var det nærmere 41 000 utenlandske statsborgere i riket, hvorav 75 prosent var svenske undersåtter. De største gruppene utlendinger fantes i Smaalenene (Østfold) og Kristiania.

Statistikerne var likevel mer opptatt av den statistikken som omhandlet de ulike «racene» enn av statsrettslige forhold; antallet personer født i utlandet, samer og kvener. Det var i overkant av 56 000 mennesker som var født utenfor Norge i 1910, en nedgang på 13 prosent fra forrige telling. Nedgangen skyldtes i all hovedsak at det var rundt 11 000 færre svenskfødte i Norge enn under tellingen i 1900, noe som muligens kan ses i sammenheng med den spente situasjonen rundt unionsoppløsningen.

... men ikke fremmede

Men vi ser tegn på at statistikerne egentlig ikke regnet svenskene som et fremmedelement i befolkningen på samme måte som kvener, samer og mer eksotiske utlendinger. Statistikerne forsøkte å etablere hva det fremmede element i befolkningen var i folketellingens hovedoversikt, det vil si de av en annen «race». Etter å ha fjernet personer man antok var av norsk rase selv om de var født i utlandet, særlig barn av hjemvendte norsk-amerikanere, kom man frem til at «Høist 4 pct. av befolkningen kan altsaa antages at være av fremmed race. Størsteparten av disse var imidlertid svensker og dansker.» (NOS VI 77).

At hjemvendte norsk-amerikanere ble telt, var nytt i folketellingen i 1910. De ble spurt om bosted før utvandringen til USA, bosted og jobb i USA, når de dro og når de returnerte til Norge. I alt var det 19 323 registrerte hjemvendte emigranter, flest i Lister og Mandals amt (Vest-Agder) og Stavanger amt (Rogaland). De største gruppene av hjemvendte hadde arbeidet innenfor bergverk og industri (39 prosent) eller vært tjenere og jordbruksarbeidere (17 prosent) i USA.

Fjant, men ikke nødvendigvis åndssvak

Det ble også brukt mye plass på å utrede alle finesser og problemer tilknyttet tellingen av «de sinnssyke». I tellingene i 1900 og 1910 ble det skjelnet mellom «aandssvake (det vil si fra fødselen eller den tidligste barndom)» og de «sindssyke». I tellinger på 1800-tallet hadde spørsmålene vært stilt annerledes, blant annet hvor vidt personer var «Fjanter eller Saadanne» eller «Rasende (Gale)», forbundet med «Heftighed, Vrede og Raseri». Senere gikk spørsmålene på om hvorvidt de sinnssyke «(herunder Vanvittige, Tungsindige Idioter, Tullinger, Sinker o. desl.)», hadde vært slik fra tidlige barneår, eller hvorvidt tilstanden hadde oppstått senere i livet.

Endringene i spørsmålene fikk naturlig nok konsekvenser for tallene, og statistikerne bemerket at grensen mellom «medfødt og erhvervet sindssygdom» hadde vært trukket forskjellig i ulike tellinger. Begrepet fjanter hadde av folk vært oppfattet videre enn begrepet medfødt sinnssykdom, men snevrere enn det senere begrepet åndssvak. Tallene fra tellingen i 1910 kunne derfor bare sammenlignes med tellingen i 1900. Disse tydet på at det var en svak vekst i andelen «åndssvake» i befolkningen mellom de to tellingene, fra 2,04 til 2,11 per tusen innbyggere.

«Denne uskik er ved at forsvinde»

Tabeller over beboelsesforhold var inkludert i folketellingene fra 1865, men denne statistikken hadde «aldrig været synderlig dyptgaaende» (NOS VI 77), og det var hus som tjente som nattopphold som var i fokus. Å definere hvorvidt et hus var et vanlig våningshus, en side- eller uthusbygning eller et hus med særskilt bestemmelser, var ofte opp til tellerens skjønn. Tilfeldighetene fikk til en viss grad dominere, og statistikerne påpekte at det var med visse reservasjoner man turte å bruke tallene for å lese utviklingens gang. Likevel var det noen tall de festet seg ved, nemlig nedgangen i antallet stall og fjøs som ble brukt til nattopphold, fra nærmere 2400 personer i 1900 (og 14 500 i 1875) til under 1000 i 1910. Dette gledet tydeligvis statistikerne: «Tallene tyder paa at denne uskik er ved at forsvinde» (NOS VI 77).

Mer «kasernebebyggelse»

Det som den gang ble omtalt som «kasernebebyggelse», det vil si bolighus over tre etasjer, var ennå ikke vanlig i Norge men spredte om seg. Blant de fem største byene i landet var Kristiania i en stilling for seg, hvor nærmere 62 prosent av våningshusene hadde tre eller flere etasjer. Deretter fulgte Bergen med 28 prosent. I Stavanger var til sammenligning kun 1,7 prosent av våningshusene over tre etasjer. Det var en av de mindre byene, Ålesund, som kom nærmest Kristiania, med 30 prosent «kasernebebyggelse», mens veksten kanskje var mest tydelig i Trondhjem, hvor den gamle trebebyggelsen ble «fortrængt av murkasernene» (NOS VI 77).

«Ikke stand eller tittel, men erhvervsforhold og levevei»

Folketellingens hefter fire og seks inneholdt statistikk knyttet til folks livsstilling. I tellingens hovedoversikt ble det forklart at denne kategorien var bestemt av det arbeide en person beskjeftiget seg med, eller arten av inntekt. En livsstilling var ikke det samme som stand eller tittel, «den er ikke et uttryk for klasseforskjel eller for utdannelse, men for erhvervsforhold og levevei.» (NOS VI 77).

Det var registrert nærmere 270 000 «erhvervende» kvinner, hvorav 11 684 var under 15 år. I alt var det nærmere 25 000 barn under 15 som var registrert som «erhvervende» i 1910, men av disse var i overkant 10 000 tilknyttet foreldrenes arbeid. Av de barna som hadde lønnet arbeid utenfor hjemmet var det en nedgang i nesten alle næringer fra tellingen i 1900, med unntak av barn som jobbet innenfor handel.

 

Folketællingen i Norge 1 December 1910:
Første hefte. Folkemængde i rikets forskjellige administrative inndelinger m.v. (NOS V 170)

Andet hefte. Finner og lapper. Hjemvendte norsk-amerikanere. Dissentere. Blinde, døve og sindssyke. (NOS V 182)

Tredje hefte. Bebodde hus og husholdninger. (NOS V 188)

Fjerde hefte. Folkemængde fordelt efter livsstilling (NOS V 211)

Femte hefte. Folkemængde fordelt efter kjøn, alder og egteskabelig stilling samt fødesteder - Fremmede staters undersaatter. (NOS VI 8)

Sjette hefte. Folkemængde fordelt efter livsstilling med angivelse av alder og egteskabelig stilling - Navnefortegnelse over personer 95 aar og derover. (NOS VI 20)

Hovedoversigt. (NOS VI 77)

 

Se mer i historisk statistikk, folketellingen for 1910