Ikke register over jøder i SSB

Det var hovedsaklig navne- og adresselister fra det norske politiet og fra Nasjonal samlings statistiske kontor som ble brukt under deportasjonen av de norske jødene til konsentrasjonsleire i Tyskland.

Opplysninger om jøder i folketellingen 1930

I folketellingene fra 1866 ble jøder skilt ut som en egen gruppe i forbindelse med tellingen av dissentere, altså religiøse samfunn utenfor statskirken. I folketellingen i 1930, den siste før krigen, ble det registrert 1359 medlemmer av det mosaiske trossamfunn. Dette tallet ble publisert i «Trossamfund», annet hefte av folketellingen, og medlemmene av det mosaiske trossamfunn ble fordelt på fylkesnivå (byer og bygder) i denne publikasjonen.

Nasjonal Samlings statistiske kontor sendte brev til SSB 29. januar 1941 der de ba om statistikk over jøder ned på fylkes- og bynivå. SSB svarte at slike opplysninger var publisert i dette heftet. NS sitt statistiske kontors betraktet tallene som foreldet til sitt formål. Likevel ble de trolig brukt på Wannsee-konferansen i januar 1942 da den endelige utryddelsen av jødene ble besluttet og planlagt av Nazi-styresmaktene i Tyskland.

Lister fra norsk politi og fra Nasjonal samlings statistiske kontor

Verken tallene eller navnelister fra folketellingen i 1930 ble benyttet til registreringen, arrestasjonene eller senere deportasjonen av norske jøder til Tyskland. Det var det norske politiet som utarbeidet lister over jøder. I januar 1942 ble alle jøder tvunget til å få stemplet passet sitt med en J, og alle med J i passet skulle fylle ut spørreskjemaet «Jøder i Norge». Det siste var det NS sitt statistiske kontor som gjorde. Det var dermed det norske politiets navne- og adresselister som dannet grunnlaget for deportasjonene til konsentrasjonsleire i oktober og november 1942.

I noen tilfeller ble det i tillegg brukt opplysninger fra kommunale folkeregistre, først og fremst i Oslo (opprettet i 1906), for å få oppdaterte adresser.

Opprettelsen av tvungen folkeregistrering i 1942¹

I februar 1942 tok tyske myndigheter i Norge initiativ til å innføre tvungen folkeregistrering i alle landets kommuner. En grunn til dette var at bare ca. halvparten av befolkningen var registrert i de eksisterende folkeregistrene. Loven som hjemlet dette, ble vedtatt i august samme år. SSB var en av høringsinstansene under opprettingen av et slikt system for folkeregistrering, og hadde flere innspill til utformingen av dette systemet. Hensikten med dette var å sikre god kvalitet på statistikken slike registre ville være kilde til. Det ble innført folkeregistre i alle landets kommuner 1. mars 1943, det vil si etter deportasjonene høsten 1942, men okkupasjonsmyndighetene klarte ikke å få systemet til å fungere (Soltvedt, 2004).

¹ Avsnittet er rettet 17. mars 2015.

 

Referanser

Soltvedt, Kjartan (2004): «Folkeregistre og personnummersystemer i Norge fra 1905 til 2001», Folketellinger gjennom 200 år, Sosiale og økonomiske studier 109

Søbye, Espen (1998): «Jødeforfølgelsene under den annen verdenskrig: Et mørkt kapittel i statistikkens historie?», Statistikk og historie, Statistiske analyser 39

Lov om folkeregistre fra 3. september 1942