Ingen vekst i antall personer med asylbakgrunn

Både den generelle befolkningsveksten og antall innvandringer til Norge var rekordlav i 2020. Personer med flyktningbakgrunn utgjorde 30 prosent av alle bosatte innvandrere ved inngangen til 2021 – en reduksjon på 0,1 prosentpoeng fra 2020. Av hele befolkningen utgjorde personer med flyktningbakgrunn 4,5 prosent, nokså likt som i fjor.

Få med asylbakgrunn bosatt i fjor

I alt hadde 174 500 personer status som primærflyktning, som er 73 prosent av alle personer med flyktningbakgrunn. De fleste av disse, 115 100 personer, var asyltilfeller, som utgjør nesten halvparten av alle personer med flyktningbakgrunn. Per 1. januar 2021 var det imidlertid ingen økning i antall personer med asylbakgrunn sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Dette kommer av at det har blitt bosatt få personer med asylbakgrunn i 2020, bare om lag 1 100 personer. Samtidig har omtrent like mange av dem som har vært bosatt tidligere utvandret eller dødd før 2021. Veksten har vært svak også de to foregående årene, på i underkant av 1 prosent.

Svak vekst i overføringsflyktninger

Ved inngangen til 2021 var det bosatt 41 800 overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger. Denne gruppen utgjør 17 prosent av alle personer med flyktningbakgrunn. Selv om det har vært en større tilvekst av overføringsflyktninger enn asyltilfeller det siste året, er denne veksten langt svakere enn det vi har sett tidligere år. For 2020 ble det fastsatt av Stortinget å ta imot om lag 3 000 overføringsflyktninger, men grunnet koronapandemien kom det langt færre. Antall bosatte ved inngangen til 2021 var 1 100 flere enn ved samme tidspunkt i fjor, som utgjør en økning i antall bosatte på 2,8 prosent. Dette er en betydelig svakere vekst enn de to foregående årene, da det var om lag 7 prosents økning.

Sterk nedgang etter 2016

Figur 1 illustrerer antall personer med flyktningbakgrunn som var bosatt i Norge ved inngangen til 2021, etter hvilket år de ble bosatt første gang og flyktningstatus. Antallet har variert mye fra år til år av ulike årsaker. For eksempel førte krigen i Bosnia på tidlig 1990-tall og i Kosovo sent på 1990-tallet til at Norge bosatte mange personer med flyktningbakgrunn. Krigen i Syria førte til at et rekordhøyt antall flyktninger ble bosatt i Norge i 2016. Etter dette har tilstrømmingen gått sterkt ned. Både i 2018 og 2019 var det svak vekst i antallet med bakgrunn fra flukt. Med koronapandemien, og de innreiserestriksjonene denne førte med seg, er tallet på antall nyankomne flyktninger i 2020 lavere enn siden midten på 1990-tallet.

Tre av ti nyankomne er fra Syria

I alt var det 3 800 personer med flyktningbakgrunn som ble bosatt i Norge i 2020. Blant disse var det 1 200 med landbakgrunn fra Syria, og over halvparten av dem var overføringsflyktninger.

Den nest største gruppen av personer med flyktningbakgrunn som ble bosatt i 2020 kom fra Eritrea, med vel 500 personer. Herfra kom det flest, nesten syv av ti tilfeller, gjennom familiegjenforening.

I alt ble det bosatt om lag 1 100 asyltilfeller i 2020, og det kom omtrent like mange fra Syria og Tyrkia, vel 300 fra hvert av disse landene. Antallet i 2020 er det laveste siden 1995-1997.

Flest overføringsflyktninger fra Syria

Figur 3 viser en oversikt over de seks landene det har kommet flest personer med flyktningbakgrunn fra totalt, bosatt i Norge ved inngangen til 2021.

I alt er det bosatt flest personer med flyktningbakgrunn fra Syria ved inngangen til 2021, til sammen 31 400 personer. Den nest største gruppen kommer fra Somalia, med i 27 200 personer. Syrerne utgjør den største gruppen av overføringsflyktninger, med nesten 10 000 personer, som tilsvarer 24 prosent av alle overføringsflyktninger.

Det er en nokså lik fordeling mellom kvinner og menn som har kommet til Norge som overføringsflyktning fra Syria, med en liten overvekt av menn (52 prosent). Kjønnsfordelingen blant overføringsflyktningene er ganske lik, fordi det nå ofte er slik at hele familier tas ut.

Flest mannlige asyltilfeller

Selv om det har vært svak vekst i antall asyltilfeller de siste årene, er dette den største gruppen av personer med flyktningbakgrunn totalt. De fleste har bakgrunn fra Eritrea (15 900), men de siste årene har det kommet flere fra Syria (15 400), som nå utgjør nesten like mange som eritreiske personer med asylbakgrunn. Også somalierne utgjør en stor gruppe av asyltilfellene (14 800).

Generelt er det en mer ulik kjønnsbalanse når vi ser på asyltilfeller sammenlignet med overføringsflyktninger. De fleste asylsøkerne er menn som kommer alene, mens familiene kommer gjennom familiegjenforening senere. Overføringsflyktninger kommer ofte som hele familier. Blant de nesten 16 000 asyltilfellene fra Eritrea er bare vel tre av ti kvinner. Kvinneandelen blant personer med asylbakgrunn fra Syria er enda mindre, 28 prosent. Av de seks landene vi ser på her (med flest personer med flyktningbakgrunn totalt), er det Somalia som har den største kvinneandelen (42 prosent).

Flest familiegjenforeninger fra Somalia

Ved inngangen til 2021 var det bosatt 65 700 personer som har kommet til Norge gjennom familieinnvandring til en flyktning. Disse har enten blitt gjenforent med familie eller har etablert familie med noen som har kommet til Norge tidligere av fluktgrunner. I alt utgjør familietilknyttede i overkant av én av fire av alle personer med flyktningbakgrunn. Økningen fra 2020 til 2021 har vært på i underkant av 1 000 personer, eller 1,5 prosents vekst. Dette er en litt mindre økning enn i fjor. Også for denne gruppen har det vært en svært svak vekst sammenlignet med hvordan veksten var to år tidligere (3,5 prosents vekst fra 2018 til 2019).

Ser vi på fordelingen av familietilknyttede, er det flest fra Somalia. I alt 11 500 somaliere har kommet som familietilknyttede til en primærflyktning, og i de aller fleste tilfellene er det gjennom familiegjenforening.

De fleste personene med flyktningbakgrunn som kommer gjennom familiegjenforening er kvinner. Somalia er det landet der det har kommet nesten like mange menn (48 prosent) som kvinner (52 prosent) på grunn av familiegjenforening. Dette kan sees i sammenheng med at kvinneandelen blant asyltilfellene fra Somalia er større enn for andre land.