Innvandrere fra 206 land i Norge

Litt under 100 000 flyktninger

Vi har lite informasjon om oppholdsgrunnlaget for de innvandrerne som bor i Norge, men antallet som har opphold her som flyktninger har vi oversikt over. Det var ved inngangen til 2003 i underkant av 100 000 (93 600) som selv var flyktninger (75 prosent) eller hadde opphold ved familiegjenforening med flyktninger (25 prosent). Legger vi til et anslag på det barntall flyktningene har født etter ankomst til Norge, får vi at omtrent halvparten av de 234 000 innvandrerne fra ikke-vestlige land er her på grunnlag av et beskyttelsesbehov.

Kapittel 5 viser store og systematiske forskjeller i familie- og husholdningsstruktur, men også en del likheter, som at andelen eldre innvandrere som lever alene likner på andelen i befolkningen under ett. Noen har vært opptatt av det mange kaller andre- tredje osv. generasjons innvandrere. Andre generasjon tilsvarer de som er født i Norge av to utenlandsfødt foreldre som selv er innvandrere, og tredje generasjon må oppfattes som deres barn igjen. Siden innvandringen er såpass ny, er andre generasjon ung, av i alt 55 500 er 4 500 eldre enn 25 år, og ytterligere 3 8000 mellom 19 og 24 år. I alt har foreløpig bare 42 barn bosatt i Norge to foreldre som selv er født i Norge av innvandrerforeldre. Det er altså lenge til at ”tredje generasjon” kan gjøres til gjenstand for noen analyser.

Vi bruker hele kapittel 6 til å beskrive ulike sider ved innvandrernes demografiske atferd. Det kommer fram som ventet at innvandrerne fra en del land i den tredje verden har høyere fruktbarhet enn befolkningen ellers, men også at fruktbarhetsforskjellene avtar med botiden. Dødeligheten viser seg å være lavere for innvandrerne enn resten av befolkningen i samme alder. Vi ser også at når de med bakgrunn i den tredje verden gifter seg, skjer det oftest med en fra opphavslandet, og at flere blant innvandrerne gifter seg i ung alder enn andre i Norge.

Beskrivelsen av utdanningen viser primært at innvandrere som kommer til Norge har svært variert utdanningsbakgrunn, noen grupper har høyere utdanning enn befolkningen ellers, mens andre har til dels mye lavere. Dette viser igjen at innvandrerne er en meget sammensatt gruppe, som best kan møtes om en tar tilstrekkelig hensyn til deres egne forutsetninger.

Nesten 150 000 sysselsatte innvandrere

Arbeidsmarkedet er trolig den viktigste arenaen for integrasjon av innvandrere i det norske samfunnet, og mulighetene til å komme inn på arbeidsmarkedet er meget vanskelig for store innvandrergrupper. Dette viser seg ved lav yrkesdeltaking og høy arbeidsledighet. De som er i arbeid samles i enkelte næringer hvor det ofte er dårlige lønns- og arbeidsforhold. Innvandrerne fra ikke-vestlige land er mer utsatt for konjunkturvariasjoner enn andre yrkesaktive. Likevel, selv i perioden med økende andel arbeidsløse ser vi samtidig en økning i antallet sysselsatte innvandrere. Selv om det egentlig ikke har vært ordinær arbeidsinnvandring til Norge på 30 år, er det likevel nesten 150 000 sysselsatte innvandrere i Norge. Flertallet av dem, nesten 90 000 sysselsatte, er fra ikke-vestlige land. All innvandring, ikke bare arbeidsinnvandring, gir et betydelig bidrag til sysselsettingen i Norge.

Uten arbeid blir det lav inntekt

Siden det er så vanskelig for mange innvandrere å komme inn på arbeidsmarkedet, er deres inntekter mye lavere enn resten av befolkningens, og det er gjennomgående større husholdninger som skal forsørges på denne lavere inntekten. Selv om innvandrerbefolkningen ikke utgjør noen stor del av befolkningen (7,3 prosent i 2003), betyr den mye for mønsteret i fattigdommen i Norge. Oslo har langt høyere andel av fattige enn andre byer og regioner, men når innvandrerbefolkningen holdes utenfor, er andelen fattige lavest her. Andelen fattige blant barn er også mye større i innvandrerbefolkningen. årsaken til dette er primært problemene med tilknytningen til arbeidsmarkedet. Blant yrkestilknyttede er forskjellene mye mindre. Særlig lave inntekter har flyktninger. Til gjengjeld bidrar sosialhjelpen til å løfte dem opp på nivå med andre ikke-vestlige innvandrere, men det er fortsatt langt igjen til gjennomsnittet i Norge.

Vi har relativt lite informasjon om helsesituasjonen i innvandrerbefolkningen, men det kommer som en overraskelse for mange at innvandrerbefolkningen fra land i den tredje verden faktisk har lavere dødelighet enn det norske gjennomsnittet også når vi tar hensyn til ulikhetene i alder. Vi ser i denne rapporten at noen innvandrere har et betydelig høyere sjukefravær, og at uføretrygding er vanlig for mange som nærmer seg ordinær pensjonsalder. Grunnene til dette er nok flere, og når det skal lages årsaksforklaringer er det viktig å ta utgangspunkt i de store forskjellene det er gruppene imellom, noen grupper har svært lavt sjukefravær og få uførepensjonister.

Mange straffede blant unge innvandrermenn

Det er en klart høyere andel straffede i innvandrerbefolkningen enn i gjennomsnittet av den øvrige befolkningen. Denne forskjellen blir mindre, men består fortsatt når vi tar hensyn til alder, kjønn og bosettingsmønster. Vanligvis har kriminaliteten i en gruppe sammenheng med levekårene (arbeid, utdanning, inntekt m.v.) i denne gruppen. Det er foreløpig ikke gjort analyser som viser om innvandrernes kriminalitet fortsatt er høyere om en også tar hensyn til slike forskjeller.

I arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for meldingen har vi for første gang sett systematisk på hvordan forskjellene i levekår er avhengig av om et par består av to, én etter ingen innvandrere, og hva landbakgrunn har å si i de ulike sammensetningene. Analysene kunne ikke gjøres særlig grundig, men det kommer klart fram at blandede par i mange sammenhenger tar mest preg av den norske partnerens muligheter. Særlig stor forskjell er det i tilknytningen til arbeidsmarkedet, og dermed også for inntekt.

Det går seg til med økende botid, og fra en generasjon til den neste

Barn født i Norge av to innvandrede foreldre er foreløpig så unge at deres demografiske atferd ikke kan analyseres fullstendig. De første innvandrerne av noe antall fra ikke-vestlige land kom omkring 1970, og de eldste av deres barn er nå så vidt fylt tretti år. Det store flertallet av dem er langt yngre, men såpass mange er kommet opp i 20-årene at vi kan følge den første delen av deres voksentilværelse. Det er lagt vekt på å sammenlikne førstegenerasjons innvandrere med deres etterkommere for å se i hvilken grad forskjellene mellom innvandrerne og resten av befolkningen holder seg også for etterkommerne. På de aller fleste områder hvor slike analyser kan gjøres, er etterkommerne mye mer lik den øvrige befolkningen enn de er lik dem som selv er vandret inn. Dette gjelder for ekteskap og fruktbarhet, innenfor utdanningssystemet, på arbeidsmarkedet, inntekt og inntektsdannelse, helse, barnevern og sosialhjelp. Det er påfallende at det ikke gjelder for dødelighet, unge etterkommere har klart høyere dødelighet enn alle andre. Innvandrerne og etterkommere har stort sett lik kriminalitet innenfor hver aldersgruppe, og klart over den øvrige befolkningen med samme fordeling etter alder, kjønn og bosted.

Alt i alt tyder sammenlikningene mellom førstegenerasjons innvandrere og deres etterkommere på at de ugunstige levekårene som preger innvandrerbefolkningen er langt mindre uttalte blant etterkommerne. Ulike analyser av botidens betydning for utviklingen av levekårene viser også at det skjer en betydelig reduksjon av levekårsforskjellene etter hvert som innvandrernes botid øker. Dette gjelder for blant annet arbeid, inntekt og avhengighet av sosialhjelp. Når mange indikatorer, f. eks. for arbeidsledighet og yrkesdeltaking viser en negativ utvikling skyldes det primært at de avspeiler utviklingen for grupper hvor andelen som er nyankomne er økende. Følger en derimot personer som ankom et gitt år, kommer det fram et ganske entydig bilde av at levekårene bedrer seg etter hvert som oppholdstiden i landet øker. Sammenlikninger mellom førstegenerasjons innvandrere og deres etterkommere, og betydningen av botiden viser at integreringen av innvandrerbefolkningen i Norge i all hovedsak går rett vei. Prosessen tar lengre tid for noen grupper enn for andre, og det er ikke på riktig alle arenaer hvor dette bildet er entydig, men hovedinntrykket basert på analysene som presenteres her er at ”det går seg til” med tiden.

Les hele publikasjonen i PDF

Notat 2004/65 Innvandrere i Norge - Hvem er de, og hvordan går det med dem? Del I Demografi
Notat 2004/66 Innvandrere i Norge - Hvem er de, og hvordan går det med dem? Del II Levekår

Se også :
Faktaside om innvandring