Innvandrere og deres norskfødte barn -- gruppenes sammensetning

Vi skal her se nærmere på demografiske forhold for grupper av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, og fokusere på gruppenes størrelse, landbakgrunn, kjønn, alder, botid, statsborgerskap og bosettingsmønster. Norge er et lite land i global målestokk, men vi har en av de raskest voksende befolkningene i Europa. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en stadig større andel av befolkningen.

Hvem er innvandrere i statistikken, og hvor mange er de?

Innvandrere er i Statistisk sentralbyrås standard definert som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere er en beskrivende betegnelse, ikke normativ. Den er også entydig. Det er snakk om personer som faktisk har «vandret inn» til Norge, og som ikke har foreldre eller besteforeldre som er født her i landet. Verken mer eller mindre. Det er viktig å understreke at betegnelsen beskriver en statistisk kategori som ikke er reservert for personer med bestemt oppholdsgrunnlag eller bakgrunn. Den omfatter alle innvandrere, så vel arbeidskraft fra Sverige som flyktninger fra Somalia (Dzamarija, 2008).

Tidligere fantes det ikke andre måter å telle innvandrere på enn å telle utenlandsfødte og utenlandske statsborgere. Denne tilnærmingen var utilfredsstillende av flere grunner; statsborgerskap kan endres uten at det betyr noe for innvandringsspørsmålet. På samme måte kan en være født i utlandet av for eksempel norskfødte foreldre. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet derfor i 1994 en egen definisjon av innvandrere og laget en standard for innvandrergruppering basert på eget, foreldrenes og besteforeldrenes fødeland. En slik gruppering kan stå fast over tid slik at egenskaper ved gruppen sett under ett ikke blir påvirket av skifte i formaliteter.

Ved inngangen til 2017 utgjorde innvandrerne 725 000 personer i Norge, slik SSB definerer denne gruppen (se tabell 1). Det er 13,8 prosent av folkemengden. Innvandrere i Norge er en svært sammensatt gruppe som har bakgrunn fra 221 land og selvstyrte områder.

Andelen innvandrere i Norge har endret seg betydelig siden 1970-tallet. For 47 år siden var under 1,5 prosent av Norges befolkning innvandrere, mot dagens 13,8 prosent. Figur 1 illustrerer godt den kraftige økningen i absolutte tall, fra 57 000 i 1970, til dagens 725 000 innvandrere.

Hvor kommer de fra?

Det er ikke bare antallet innvandrere som har endret seg betydelig, men også sammensetningen i gruppen. I 1970 hadde hele 71 prosent av innvandrerne bakgrunn fra Vest-Europa, og kun 9 prosent var fra Øst-Europa. Mer enn halvparten av vesteuropeerne var våre nordiske naboer. Siden 1954 har vi hatt et felles nordisk arbeidsmarked, og siden 1994 har hele Norden vært en del av det åpne europeiske arbeidsmarkedet innenfor EU/EØS-området (Pettersen og Østby, 2013). Det betyr at innvandrere fra de nordiske landene i over 60 år fritt har kunnet bo og arbeide i et annet nordisk land. De første til å supplere de vesteuropeiske innvandrerne (inklusive våre nordiske naboer) var de som var født i Nord-Amerika (men som nok kunne ha norske aner), med 13 prosent. Kun 5 prosent hadde bakgrunn fra Afrika og Asia, stort sett arbeidsinnvandrere fra blant annet Marokko, Kina, India, Pakistan og Tyrkia.

Den betydelige endringen i sammensetningen av innvandrergruppen skyldes EØS-utvidelsen i 2004. Vesteuropeerne inklusive Norden utgjorde per 1. januar 2017 om lag 20 prosent av alle innvandrerne i Norge, mens østeuropeerne utgjorde 33 prosent.

Andelen med bakgrunn fra Nord-Amerika har krympet til under 1,5 prosent. I den samme perioden har gruppen fra Asia vokst betraktelig, både i absolutte tall og som andel av alle innvandrere. I 1970 talte innvandrere fra Asia 1 700 personer, og tilsvarte 3 prosent av alle innvandrerne. Ved inngangen til 2017 har denne gruppen økt til 214 000 personer, og utgjorde 30 prosent av innvandrerne. Arbeidsinnvandringen fra Asia og Afrika stoppet da oljekrisen i 1973 førte til restriksjoner i innvandringen fra disse verdensdelene. Deretter fulgte en lang periode med familieinnvandring til de første arbeidsinnvandrerne, eller ny innvandring på grunn av flukt fra krig eller forfølgelse, fra blant annet Vietnam, Iran, Irak, Somalia, Afghanistan, Eritrea og Syria. Fra Asia kommer også mange innvandrere gjennom familieetablering med personer uten innvandrerbakgrunn, som Filippinene og Thailand. 

Andelen med afrikansk bakgrunn har i løpet av disse 47 årene økt fra 2 til 12 prosent av alle innvandrerne (se tabell 1).

Tabell 1 Innvandrere, etter landbakgrunn. 1970 og 2017. Absolutte tall

Til tabellen

Polakkene utgjør den desidert største gruppen innvandrere i Norge med 97 200 personer per 1. januar 2017. Dette tilsvarer folketallet i landets sjette største kommune. Den nest største gruppen innvandrere er litauere, med 37 600 bosatte, etterfulgt av våre svenske naboer som ved inngangen til 2017 talte 36 300 personer bosatt i Norge. Den fjerde største gruppen består av somaliere, og teller 28 700 personer. Innvandrere fra Tyskland er den femte største gruppen med 24 600 personer (se tabell 2).

Innvandrere fra Irak er den største innvandrergruppen med bakgrunn fra Asia, og den sjette største innvandrergruppen i Norge, med 22 500 personer. Den store flyktningstrømmen til Europa høsten 2015 har gjort innvandrere fra Syria til den nest største asiatiske innvandrergruppen. Den har hatt den sterkeste tilveksten i løpet av 2016. Per 1. januar 2017 var det registrert 20 800 innvandrere fra Syria mot 9 700 året før. Syrerne er nå den syvende største innvandrergruppen i Norge, og fortsatt er det en del asylsøkere som venter på bosetting.

Blant afrikanerne er det som tidligere nevnt innvandrere fra Somalia som dominerer, etterfulgt av Norges tiende største innvandrergruppe, eritreerne (20 000).

Kun 8 prosent tidliginnvandrede

Det kan være nyttig å skille innvandrere som kom til Norge i førskolealder, fra dem som var noe eldre da de kom. Vi kan tenke oss at en innvandrer som kom til Norge før fylte seks år, har mer til felles med en som er født i Norge enn med en som kom hit som for eksempel tenåring eller voksen. I likhet med norskfødte vil tidliginnvandrede kunne gjennomføre hele grunnskoleutdanningen i Norge, og vi antar at de derfor på sentrale integrerings- og levekårsområder vil skille seg ut fra innvandrere som har innvandret i høyere alder.

Kun 8 prosent av dagens innvandrere kom til Norge før fylte seks år. Andelen tidliginnvandrede er høyest blant pakistanere hvor 14 prosent var i førskolealder da de innvandret til Norge. Blant irakere og syrere er andelen tidliginnvandrede 12 prosent. I de to største innvandrergruppene, Polen og Litauen, er andelen tidliginnvandrede 6 prosent (se tabell 2).

Tabell 2 Innvandrere, etter landbakgrunn og alder. 30 største grupper. 1. januar 2017

Til tabellen

Innvandrernes barn, hvor mange er de?

Norskfødte med innvandrerforeldre talte 159 000 personer ved inngangen til 2017. I denne gruppen er det flest som har foreldre fra Pakistan – i alt 16 700, 11 prosent av alle norskfødte med innvandrerforeldre (se tabell 3). Det er ikke overraskende siden deres foreldre er blant de gruppene som har lengst botid i Norge. De første innvandrerne fra Pakistan kom på slutten av 1960-tallet. Pakistanske innvandrere er også de mest såkalte endogame i Norge (Henriksen, 2010). De gifter seg i høy grad med personer som har samme landbakgrunn som seg selv.

Deres barn har blitt voksne. I 2017 var over 54 prosent av norskfødte som hadde pakistanske foreldre, 18 år eller eldre. Kun 13 prosent var i førskolealder.

Den nest største gruppen norskfødte barn av innvandrere har foreldre fra Somalia, det gjelder 12 800 personer. Det er fortsatt få av dem som har blitt voksne. Kun 9 prosent er 18 år eller eldre. I denne gruppen er nesten halvparten under seks år gamle.

Barn av innvandrere fra Polen er den tredje største gruppen norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, og er nå den gruppen som vokser raskest. Stadig flere barn med polsk bakgrunn fødes i Norge. Denne gruppen har vokst kraftig siden EØS-utvidelsen i 2004, fra i underkant av 800 personer til 11 100 ved inngangen til 2017. Hele 70 prosent av disse barna er under seks år gamle.

Barn av innvandrere fra Irak er fjerde største gruppe norskfødte med innvandrerforeldre, og teller 9 800 personer. Hele 95 prosent var under 18 år gamle per 1. januar 2017.

Den femte største gruppen norskfødte med innvandrerforeldre er barn av innvandrere fra Vietnam, 8 900 personer. Deres foreldre har lang botid i Norge. De første vietnamesiske innvandrerne kom som flyktninger i 1975, etter Vietnamkrigen. Norskfødte med innvandrerforeldre fra Vietnam er derfor yngre enn norskfødte med pakistanske foreldre, men de er eldre enn alle andre grupper.

Norskfødte med innvandrerforeldre i alt utgjorde 3 prosent av befolkningen per 1. januar 2017. Tilsvarende andel i 1997 var under 1 prosent. Bare i løpet av de siste ti årene ble antallet som tilhører denne gruppen, mer enn fordoblet, fra 73 500 i 2007 til dagens 159 000 personer.

Tabell 3 Norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn og alder. 30 største grupper. 1. januar 2017

Til tabellen

Høy andel små barn blant norskfødte med innvandrerforeldre

Det er omtrent lik andel barn og unge voksne (0–24 år) for hele befolkningen og for personer med innvandrerbakgrunn (31 prosent), men blant personer med innvandrerbakgrunn er det flere i aldersgruppene 25–44 år og færre eldre.

Vi ser at det er norskfødte med innvandrerforeldre som bidrar mest til at andelen barn og unge voksne blant personer med innvandrerbakgrunn er like høy som i den øvrige befolkningen (se figur 3). Det er flest norskfødte med innvandrerforeldre i de yngste aldersgruppene, nesten ingen er over 40 år. Det er forholdsvis få barn som innvandrer, mens mange innvandrere får barn etter at de kommer til landet. Vi finner flest innvandrere i aldersgruppene 25–39 år. Den sterke økningen i innvandring de siste årene, og det at mange av disse innvandrerne har fått barn i Norge, forklarer formen på de to pyramidene.

Norskfødte med innvandrerforeldre er altså en gruppe som består av svært mange unge. Ved inngangen til 2017 var 33 prosent av norskfødte som hadde innvandrerforeldre, under fem år, og hele 87 prosent var yngre enn 25 år. Blant innvandrerne var 1 prosent under fem år, og 19 prosent under 25 år. I befolkningen i Norge var 6 prosent under fem år og 31 prosent under 25 år. Kjønnsfordelingen blant innvandrere er ganske jevn, med en liten overvekt av menn (52 prosent). Ser man på enkeltland, er det store forskjeller. Menn er i flertall blant innvandrere fra Polen, Storbritannia, Afghanistan og Syria, med over 62 prosent. Kvinner dominerer fra land som Thailand, Filippinene, Brasil, Ukraina og Russland.

Stor variasjon i botid mellom landgrupper

Mens en tredel av alle innvandrere hadde bodd i Norge i mindre enn fem år ved inngangen til 2017, hadde en femdel en botid på 20 år eller mer. Det er store forskjeller i botid mellom innvandrergruppene etter opprinnelsesland. Dette følger igjen av tidsutviklingen for de ulike innvandringsgruppene.

Kortest botid i de største gruppene finner vi blant innvandrere fra Syria, hvor om lag ni av ti har bodd i Norge mindre enn fem år. Eritreere er også en nyankommen gruppe, seks av ti har bodd i landet kortere enn fem år, og hele ni av ti kortere enn ti år. Innvandrere fra Litauen og Polen har også kort botid, omlag halvparten har bodd i Norge i mindre enn fem år.

Blant innvandrere fra Vietnam og Bosnia er det mange med lang botid i Norge. Hele sju av ti har bodd i landet 20 år eller mer. Også fra Pakistan og Danmark har mer enn halvparten kommet for mer enn 20 år siden.

En tredel av innvandrerne har norsk statsborgerskap

Ved inngangen til 2017 hadde 31 prosent av innvandrerne norsk statsborgerskap. Særlig blant innvandrere fra land i EØS er det lave andeler, kun 8 prosent per 1. januar 2017. Blant innvandrere fra europeiske land utenfor EU hadde over halvparten norsk statsborgerskap. Dette gjaldt også for innvandrere fra Asia hvor andelen var 54 prosent. For Afrika var tilsvarende andel 46 prosent.

Ser vi på enkeltland, er det blant litauerne og polakkene vi finner lavest andel norske statsborgere, under 6 prosent, mens blant innvandrere fra Vietnam, Sri Lanka og Kosovo ligger andelen norske statsborgere på rundt 80 prosent. Ulik botid og ulike behov for å skaffe norsk statsborgerskap for flyktninger og arbeidsinnvandrere forklarer mye av forskjellene mellom gruppene. Innvandrere fra Baltikum og Polen har stort sett innvandret i 2006 eller senere, mens gruppene med høyest andel norske statsborgere er grupper fra land utenfor EØS som har lang botid i Norge.

Blant norskfødte med innvandrerforeldre hadde om lag 71 prosent norsk statsborgerskap. I noen grupper var så godt som alle norske statsborgere, slik som blant norskfødte barn av innvandrere fra Vietnam, Pakistan, Sri Lanka, Marokko og Tyrkia, mens blant norskfødte med innvandrerforeldre fra Litauen og Polen var andelen med norsk statsborgerskap henholdsvis 4 og 11 prosent.

Det synes opplagt at den tryggheten norsk statsborgerskap gir gjennom varig beskyttelse og garantien mot utvisning til andre land, er av stor betydning for innvandrere som er kommet til Norge på grunn av flukt og vanskelige kår i opprinnelseslandet. Videre er det naturlig at innvandrere som har bodd i Norge en stund og eventuelt har opparbeidet en samfunnsmessig og kulturell tilknytning til landet, ønsker å delta i det norske samfunnet på lik linje med norske statsborgere (Pettersen, 2013). Tallene viser også at innvandrere fra EØS-området i liten grad velger å bytte til norsk statsborgerskap. I denne gruppen er det også mange nyankomne som ikke har rukket å opparbeide nødvendig botid i Norge for å kvalifisere til norsk statsborgerskap.

Flere grupper med innslag av utenlandsk bakgrunn

Etter hvert som tiden går, er det stadig flere innvandrere som har bodd lenge i landet, og dette har bidratt til et økende innslag av personer med utenlandsk bakgrunn i de tre generasjonene som SSB følger når vi grupperer befolkningen etter informasjon om eget, foreldrenes og besteforeldrenes fødeland. Det har i media vært en viss oppmerksomhet knyttet til to grupper med annen innvandringsbakgrunn, og som ikke er en del av vår offisielle statistikk over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Vi omtaler dem kort i denne analysen.

De to gruppene er:

• norskfødte med to norskfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre
• norskfødte med én utenlandsfødt forelder og fire utenlandsfødte besteforeldre

Grunnen til at disse to gruppene blir tatt med i denne beskrivelsen, selv om de teller ganske få personer, er at statistikk om dem ofte etterlyses i samfunnsdebatter.

Hvor stor er den såkalte tredjegenerasjonen?

Personer født i Norge av to norskfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre defineres ikke som personer med innvandrerbakgrunn av SSB. Denne gruppen utgjorde per 1. januar 2017 nøyaktig 1 013 personer. Gruppen er så ung at kun 13 personer er 18 år eller eldre, og hele 70 prosent er yngre enn seks år. De som tilhører denne gruppen, har i hovedsak besteforeldre som innvandret til Norge på 1970-tallet og foreldre som er født på 1970-tallet eller senere. Over halvparten har besteforeldre fra Pakistan. Av andre grupper kan vi nevne Tyrkia og Marokko med henholdsvis 13 og 9 prosent.

Det er altfor tidlig å si noe som helst om denne gruppen, bortsett fra at de fleste er å finne på lekeplasser og noen i barneskolen.

En og en halv generasjon fra utlandet

Denne gruppen omfatter personer som er født i Norge av foreldre hvor den ene er norskfødt med innvandrerforeldre, og den andre er innvandrer. Alle fire besteforeldre kommer med andre ord fra utlandet. På landsbasis talte gruppen 8 213 personer per 1. januar 2017. De er gjennomgående unge, nesten alle er under 18 år, og 47 prosent er under seks år. 54 prosent har en forelder og fire besteforeldre som er født i Pakistan. Den nest største gruppen er på 11 prosent, og har familiebakgrunn med tilknytning til Tyrkia.

I alle landets kommuner

Det bodde personer med innvandrerbakgrunn i alle landets kommuner ved inngangen til 2017. Fordelingen mellom de ulike kommunene varierer mye. Gjennomsnittlig andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var 16,8 for hele landet. 52 kommuner hadde en høyere andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre enn landsgjennomsnittet. Disse kommunene er spredt over hele landet, og det gjelder både store byer og noen av de minste kommunene. Elleve av kommunene er i Akershus, seks i både Buskerud og Nordland. Lavest andel har kommunene Rindal i Møre og Romsdal og Bindal i Nordland, under 4 prosent.  

I Oslo som kommune utgjør personer med innvandrerbakgrunn den største andelen av befolkningen av alle norske kommuner, 33 prosent. Høye andeler har også Båtsfjord og Drammen, 29 prosent hver, etterfulgt av Gamvik og Lørenskog med henholdsvis 28 og 27 prosent innvandrere i folketallet.

Det har vært en økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, men Oslos andel har sunket.

I 2007 bodde en tredel av personer med innvandrerbakgrunn i Oslo, i 2017 var det én av fire. Tilveksten utenfor Oslo har altså vært mye raskere enn tilveksten i Oslo i denne perioden. Antall kommuner over landsgjennomsnittet har økt raskt de siste årene. Det bor likevel fortsatt flest personer med innvandrerbakgrunn i Oslo.

Polen største landgruppe i nesten 300 kommuner

Tabell 4 viser de fem største landgruppene med innvandrerbakgrunn i Norges ti største kommuner. Personer med bakgrunn fra Polen topper listen i seks av de ti kommunene. De er også den største gruppen i 291 andre kommuner. Pakistan er nummer en i Oslo og Skedsmo, Tyrkia i Drammen og Irak i Fredrikstad.

Tabell 4 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn (fem største grupper). 1 januar 2017. Utvalgte kommuner

Til tabellen

Mer enn halvparten har innvandrerbakgrunn i noen bydeler

Oslo er helt spesiell blant norske kommuner når det gjelder antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Som nevnt ovenfor har ingen andre kommuner så mange innbyggere med innvandrerbakgrunn, verken i absolutte tall eller i forhold til folkemengden.

Det bor mer enn fire ganger så mange med innvandrerbakgrunn i Oslo (219 000) som i kommune nummer to, Bergen (48 000). Samtlige av Oslos 15 bydeler (Marka og Sentrum er ikke inkludert) ligger over landsgjennomsnittet på 16,8 prosent i andel med innvandrerbakgrunn (se figur 5). Bydelene med størst andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er Stovner, Søndre Nordstrand og Alna hvor andelen var over 50 prosent. Andelen er minst i bydel Nordstrand, 17 prosent.

Oppsummering

Den viktigste endringen de siste årene er den meget sterke økningen i antall innvandrere, særlig fra de nye medlemsstatene i EU etter 2004. Fra 2015 begynner vi å registrere en markert svakere tilvekst fra disse landene. Den desidert største tilveksten i 2016 var blant innvandrerne fra Syria som i flyktningkrisens kjølvann fant veien til Norge. Rundt 11 000 syrere fikk innvilget beskyttelse i 2016.

Ved inngangen til 2017 hadde Norge 725 000 innvandrere og 159 000 norskfødte med innvandrerforeldre, i alt 16,8 prosent av den samlede befolkningen i Norge. Ti år tidligere var tilsvarende andel 8,9 prosent.

De største gruppene innvandrere som bodde i landet ved inngangen til 2017, kom fra Polen, Litauen, Sverige, Somalia og Tyskland og utgjorde mellom 97 000 og 25 000 personer. Det største antallet norskfødte med innvandrerforeldre hadde bakgrunn fra Pakistan, Somalia, Polen, Irak og Vietnam. Det var fra 17 000 til 9 000 personer i hver av disse gruppene.

Hver tredje person i Norges befolkning er yngre en 25 år. Det er store forskjeller i alderssammensetningen blant dem som har innvandrerbakgrunn. Blant innvandrerne er bare 19 prosent under 25 år, mens andelen blant norskfødte med innvandrerforeldre er hele 87 prosent.

Tre av ti innvandrere er norske statsborgere, og syv av ti blant norskfødte med innvandrerforeldre er det.

Det bor personer med innvandrerbakgrunn i samtlige av landets 426 kommuner, men det er klart flest innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i hovedstaden – både i relative og absolutte tall. Det har vært en økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, men Oslos andel av dem har sunket de siste ti årene.

Litteraturliste

Dzamarija, M. T. (2008). Hva skal «innvandreren» hete?: Definisjoner og betegnelser i innvandrerstatistikken. Samfunnsspeilet, 2008/4, 62-65. Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/hva-skal-innvandreren-hete

Henriksen, K. (2010). Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2008. (Rapporter 2010/10). Hentet fra http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201010/rapp_201010.pdf

Henriksen, K., Østby, L., & Ellingsen, D. (Red.). (2010).  Innvandring og innvandrere: Korrigert versjon. (Statistiske analyser 119/2010). Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandring-og-innvandrere-2010

Høydahl, E. (Red.). (2014). ): Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 13 kommuner (Rapporter 2014/23). Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre-i-13-kommuner

Pettersen, S. V.  & Østby, L. (2013). Innvandrere i Norge, Sverige og Danmark: Skandinavisk komparativ statistikk om integrering. Samfunnsspeilet, 2013/5, 76-82. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/151651

Pettersen, S. V. (2013). Hvem bytter til norsk statsborgerskap?: Overgang til norsk statsborgerskap 1977-2011. Samfunnsspeilet, 2013/1, 7-12. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100636?_ts=13d3523d6b0

Finn flere publikasjoner her: http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandring-og-innvandrere