Rapporter 2021/08

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldres fordeling på kommunenivå

Rapporten tar for seg hvordan innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var fordelt på kommunenivå ved inngangen til 2020. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre behandles hver for seg.

Vi beskriver også innvandringen til kommunene i perioden 1990-2020 og hvordan denne innvandringen har påvirket kommunenes befolkningsutvikling. Vi har også sett på innvandrernes innenlandske flyttemønster.

Siden 1990 er det 1 170 000 registrerte innvandringer til Norge. Oslo er den kommunen i landet som flest personer har innvandret til. Innvandrere fra EU/EØS flytter i stor grad vekk fra de største byene og til kommunene rundt, mens innvandrere fra land utenfor EU/EØS flytter fra små kommuner mot større og mer sentrale kommuner.  

Innvandrere utgjorde 14,7 prosent av befolkningen ved inngangen til 2020, og norskfødte med innvandrerforeldre 3,5 prosent. Andelen innvandrere har vokst betydelig i mange kommuner siden 2012, spesielt i små utkantkommuner. Gamvik og Båtsfjord passerte Oslo i andel innvandrere, og har nå 28,3 og 26,7 prosent innvandrere, mens andelen for Oslo er 25,6 prosent. Oslo har vokst mest i antall innvandrere, mens andelen kun har vokst med 2,9 prosentpoeng. 

Innvandrere som gruppe bor mer sentralt enn hele befolkningen, men dette varierer for ulike landgrupper. Innvandrere fra Syria bor minst sentralt og innvandrere fra Pakistan mest sentralt. Innvandrere fra Somalia og Polen ligger mellom disse to gruppene. Botid og innvandringsgrunn kan være mulige bidragsytere til noen av forskjellene vi ser. 

Innvandrere med utdanning som innvandringsgrunn er mest konsentrert i sentrale kommuner, mens nyankomne flyktninger viser et klart desentralisert bosettingsmønster. Mange kystkommuner i Nord-Norge og på Vestlandet har stor andel arbeidsinnvandrere. Ofte finner vi mange familieinnvandrere i kommuner hvor det også er stor andel arbeidsinnvandrere og/eller flyktninger.

Norskfødte med innvandrerforeldre bor mer sentralt enn øvrig befolkning, men dette varierer med landbakgrunn. De med bakgrunn fra Marokko, Pakistan og Tyrkia bor mest sentralt, mens de med bakgrunn fra Nederland, USA og nordiske land bor mer desentralisert. I Oslo følger norskfødte med foreldre fra Pakistan, Tyrkia og Sri Lanka i større grad bosettingsmønsteret til innvandrere med samme landbakgrunn enn dem med bakgrunn fra Vietnam.

Fordelingen av innvandrere innenfor Oslo følger i stor grad den tradisjonelle øst-vest-oppdelingen av byen, men ikke alltid. Det er særlig mange innvandrere i bydelene lengst øst og sør-øst. Polske og svenske innvandrere er relativt jevnt fordelt ut over byen, mens pakistanske og somaliske innvandrere bor mer konsentrert. Mangfoldet av innvandrergrupper innenfor hver del av byen er allikevel stort. 

Siden 2010 har innvandringen hatt en stor betydning for befolkningsutviklingen for norske kommuner. 114 av landets kommuner ville hatt befolkningsøkning uten nettoinnvandring, mens 99 kommuner har hatt befolkningsvekst på grunn av nettoinnvandring. 143 kommuner har hatt befolkningsnedgang. Alle de mest sentrale kommunene ville hatt økning uten nettoinnvandring, mens de minst sentrale kommunene er de som har hatt befolkningsnedgang til tross for nettoinnvandring.

Om publikasjonen

Tittel

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldres fordeling på kommunenivå

Ansvarlig

Fredrik Gulbrandsen, Ann Susanne Kulasingam, Christian Sørlien Molstad og Alice Steinkellner

Serie og -nummer

Rapporter 2021/08

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsgiver

Kunnskapsdepartementet

Emner

Befolkning, Innvandrere

ISBN (elektronisk)

978-82-587-1287-6

ISBN (trykt)

978-82-587-1286-9

ISSN

0806-2056

Antall sider

113

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt