Innvandrernes bosettingsmønster i Oslo

Innvandrere sørger for befolkningsvekst i hovedstaden

Publisert:

Ikke-vestlige innvandrere sto for over 83 prosent av befolkningsøkningen i Oslo fra 1988 til 2001. Tradisjonelt har innvandrerne vært sterkest representert i Oslo indre øst. De siste årene har veksten blant ikke-vestlige innvandrere først og fremst kommet i drabantbyene, framgår det av en ny og omfattende studie av innvandrernes bosettingsmønster i hovedstaden.

Forfatter: Ragnfrid Longva

av Ragnfrid Longva

Les hele den nye studien Innvandrernes bosettingsmønster i Oslo

Siden 1988 har antallet ikke-vestlige innvandrere mer enn fordoblet seg i hovedstaden, fra om lag 30 000 i 1988 til nærmere 77 000 i 2001. Veksten i antall ikke-vestlige innvandrere har betydd langt mer for befolkningsøkningen i Oslo enn hva som er tilfelle på landsbasis.
- Hovedstaden skiller seg i så måte klart ut fra resten av landet. I landet under ett sto de ikke-vestlige innvandrerne for 44 prosent av befolkningsøkningen, mens de som ikke tilhører innvandrerbefolkningen utgjorde omtrent halvparten av befolkningsveksten, sier Svein Blom, forsker i SSB.

 

 

Den sterke veksten i antall ikke-vestlige innvandrere i Oslo skyldes både netto innflytting og at det er langt flere fødte enn døde. For vestlige innvandrere og de uten innvandrerbakgrunn har utviklingen vært motsatt, med flere døde enn fødte i perioden 1988 til 1998.

- På grunn av et visst innflyttingsoverskudd har disse to gruppene likevel ikke gått tilbake i denne perioden, sier Blom.

Fra 1998 til 2001 gikk derimot antallet personer uten innvandrerbakgrunn tilbake i hovedstaden. Tilbakegangen var på 4 200 personer eller 1,0 prosent, og den kom utelukkende i drabantbyene. I disse delene av Oslo vokste likevel befolkningen som følge av vekst i innvandrergruppen, hovedsakelig ikke-vestlige innvandrere.

Videre vekst hovedsakelig i drabantbyene

Hovedtyngden av ikke-vestlige innvandrere er bosatt i bydelene i indre øst og i ulike drabantbyer i ytre by. Tradisjonelt har Oslo indre øst hatt den høyeste andelen ikke-vestlige innvandrere. Indre øst omfatter bydelene Gamle Oslo, Grönerløkka-Sofienberg og Sagene-Torshov. Gjennom hele tiåret fra 1988 til 1998 var det en jevn vekst av ikke-vestlige innvandrere både i Oslo indre øst og i drabantbyene. De siste årene har veksten blant de ikke-vestlige innvandrerne først og fremst kommet i drabantbyene.

- Fra 1998 stagnerer veksten i andelen ikke-vestlige innvandrere i indre øst, mens andelen fortsetter å vokse i drabantbyene. Vi kan for eksempel ta Grunerløkka-Sofienberg, som inntil 1996 hadde den nest høyeste andelen ikke-vestlige innvandrere i Oslo. Denne bydelen er nå forbigått av både Søndre Nordstrand, Furuset, Stovner og Romsås. Vi kan si at indre øst er i ferd med å miste sin status som det fremste "innvandrerområdet", sier Blom.

 

 

I 2001 var andelen ikke-vestlige innvandrere for første gang høyere i de nye drabantbyene under ett (Søndre Nordstrand, Hellerud, Furuseth og Stover og Romsås) enn i indre øst. Andelen i de nye drabantbyene økte med 5,4 prosentpoeng i tiden 1998-2001, mens andelen i indre øst gikk ned med 0,2 poeng. I de gamle drabantbyene (Lambertseter, Bøler, Manglerud, østensjø, Helsfyr-Sinsen, Grorud og Bjerke) økte andelen ikke-vestlige innvandrere med 3,7 prosentpoeng i denne perioden.

Svein Blom peker på at det har gått netto flyttestrømmer av ikke-vestlige innvandrere fra indre øst til de gamle og nye drabantbyene i hele tiåret før 1998. - Likevel vokste antallet og andelen ikke-vestlige innvandrere betydelig i indre øst. Det var gjerne litt velbeslåtte innvandrere som flyttet ut fra indre øst for å sikre seg bedre og større eierbolig til seg og sin voksende familie, sier Blom. Etter 1998 har denne tendensen fortsatt, og i tillegg har det kommet inn et nytt moment, nemlig de økende boligprisene i indre øst, på Grönerløkka og etter hvert også i deler av Gamle Oslo. Boligprisene har steget over hele byen, men tilgjengelig prisstatistikk viser at prisene har steget spesielt mye i indre øst.

Ikke negativt for integreringen at innvandrerne bor i egne områder?

Svein Blom har jobbet med å analysere innvandrernes bosettingsmønstre i en årrekke. I den nye studien har han også sett på i hvilken grad språkferdighet og kontakt med nordmenn blir påvirket av at innvandrere bosetter seg tett sammen. Blom finner at det er vanskelig å påvise sikkert at det er en sterk sammenheng.

- Selv om det kan vises at bruken av norsk språk og kontakten med nordmenn er større i områder hvor innslaget av nordmenn i nabolaget er stort, tyder nærmere analyser på at dette delvis er en følge av at de som i utgangspunktet er mest ressurssterke, bosetter seg i de minst innvandrertette områdene, sier han. - Når en tar hensyn til at bakgrunnen til personene er forskjellig med hensyn til utdanning, sysselsetting, inntekt osv., er det altså vanskelig å påvise at selve den etniske sammensetningen av bostedsområdet betyr så mye for språkferdigheten og kontakten til nordmenn.

Likevel viser analysene en viss effekt av innvandrertettheten på bostedet som gjør at Blom nok tror det er en fordel for innvandrerne, med tanke på å oppnå en rask integrering, å slå seg ned i områder som ikke for ensidig består av andre innvandrere.

SSB-forskeren finner heller ikke belegg for å si at det finnes egne innvandrerghettoer i Norge. - Ordet ghetto har jo vært brukt blant annet av media for å beskrive områder med høyt innslag av innvandrere. Ifølge Blom er en forutsetning for å bruke en slik betegnelse at én bestemt minoritetsgruppe overstiger 50 prosent av befolkningen i området. - Noe slikt bosettingsmønster finner vi ingen steder i hovedstaden eller landet for øvrig. Med det sagt, har vi selvfølgelig noen områder med høy konsentrasjon av innvandrere, men disse består av en blanding av flere forskjellige folkeslag, avslutter han.

I studien beskrives og analyseres utviklingen i bosettingsmønsteret for ikke-vestlige og vestlige innvandrere i hovedstaden i tiåret 1988-1998 ved hjelp av registerdata på mikronivå for alle bosatte i Oslo kommune per 1.1.1988, 1.1.1993 og/eller 1.1.1998. Noen trekk ved utviklingen etter 1.1.1998 er belyst ved hjelp av aggregerte data for 1.1.2001. Utvalgsdata fra intervjuundersøkelsen Levekår blant innvandrere 1996 er dessuten trukket inn i analysen av årsaker til og virkninger av etnisk bostedssegregasjon. Les hele publikasjonen Innvandrernes bosettingsmønster i Oslo .

Tabeller:

Kontakt