Innvandring og innvandrere i Norden

Dette prosjektet er en beskrivelse og analyse basert på nordiske komparative data for migrasjon og integrasjon, lagt inn i Nordisk Ministerråds tabelldatabase for nordiske data https://www.nordicstatistics.org/statistics/.

Norden hadde 1.1. 2017 om lag 3 1/3 mill. innvandrere og 925 000 etterkommere, i alt 4 ¼ mill. med innvandrerbakgrunn. Nordens innbyggertall var 26,8 mill., så innvandrerne utgjorde 12,4 prosent av folketallet, og etterkommerne 3,5 prosent. Sverige hadde 51 prosent av Nordens innvandrere, og 37 prosent av befolkningen.

Ser vi på enkeltland, er det flere innvandrere fra Polen (240 000) enn fra noe annet land. Polen er største innvandringsland i Island og Norge, og betydelig også i Danmark og Sverige. Syria er det nest største landet (207 000), og det er etter 2016 kommet såpass mange at de nok er det største landet i 2020.

Det største antallet innvandringer er til Sverige. I forhold til folketallet er det i hele perioden Island som har hatt flest innvandringer. De nordiske landene har stort sett hatt netto innvandring hvert år siden 1990, som oftest størst til Sverige. Samlet netto innvandring 1990-2018 var nesten 2,7 mill., to tredeler av den samlede befolkningsveksten i Norden.

Deltakelse i utdanning og arbeid er vår operasjonalisering av integrering. Sammenhengen mellom deltakelse i utdanning og integrering er nok mer entydig blant etterkommerne enn blant innvandrerne. I de fire store nordiske landene er 30-40 prosent av innvandrerne i alder 16-29 år under utdanning, i Island med så stor arbeidsinnvandring bare 20 prosent.

Innvandrere fra Thailand og Somalia har gjennomgående store andeler i videregående skole. Relativt lave andeler i videregående utdanning har innvandrere fra Tyrkia, India og Kina, men India og Kina har høye andeler i høyere utdanning. Thailand og Somalia har, sammen med Syria, de laveste andelene som er under høyere utdanning.

Sysselsettingen under ett er noe høyere i Sverige enn i Norge og Danmark, og mye høyere enn i Finland. Innvandrerne har gjennomgående mye lavere sysselsetting enn den øvrige befolkningen, 25 prosentpoeng i Sverige, 20 prosentpoeng i Danmark og Finland, og «bare» 15 prosentpoeng i Norge.

Finland har lavest sysselsetting for innvandrere fra de fleste land og regioner, fulgt av Danmark. Norge har høyere sysselsetting enn Sverige for dem fra arbeidsinnvandringsland, mens Sverige har klart høyest sysselsetting for dem som kommer fra flyktningeland.

Etterkommerne har gjennomgående høyere sysselsetting i Sverige og lavere i Finland enn i de andre landene. Etterkommerne har høyere sysselsetting enn innvandrerne i mange grupper, til tross for at relativt mange er så unge at de fortsatt er under utdanning. Det er klart mindre forskjeller i sysselsettingen etter landbakgrunn for etterkommere enn det er for innvandrere.

For Sverige og Finland øker sysselsettingen hele tiden med botid, slik at dem med mer enn 15 års botid har høyere sysselsetting enn alle med kortere botid. I Danmark og Norge øker sysselsettingen fram til 8-15 års botid, men så blir det tydelig nedgang for dem med mer enn 15 års botid, 8 prosentpoeng i Danmark og 5 prosentpoeng i Norge.