Kjønnsdelt arbeidsmarked tross kvinnenes utdanningsforsprang

For begge kjønn har det vært en jevn økning i andelen med høyere utdanning i nesten hele landet de seneste årene, viser SSBs indikatorer for kjønnslikestilling. I Oslo, som har den største andelen menn og kvinner med høyere utdanning, har for eksempel andelen økt med over 3 prosentpoeng fra 2013 til 2014. Akershus, Sør-Trøndelag og Hordaland har, i likhet med Oslo, et høyt utdanningsnivå i befolkningen. Disse fylkene skårer trolig høyt blant annet fordi noen av Norges største byer med tilhørende universiteter og høgskoler ligger i, eller i nærheten av, disse fylkene.

Ser vi nærmere på tallene, er imidlertid avstanden mellom menn og kvinners utdanningsnivå stor. Statistisk sentralbyrås indikatorer for kjønnslikestilling for 2014 viser at 28 prosent menn og 34 prosent kvinner har høyere utdanning. Hvis vi ser bort fra 2014, har kjønnsforskjellen i utdanningsnivå blitt større år for år siden 2008. Kvinner har høyere utdanningsnivå enn menn i alle fylker, og i gjennomsnitt er det en kjønnsforskjell på 6 prosentpoeng i landet som helhet. Det er imidlertid store variasjoner mellom de ulike kommunene. Aller størst forskjell er det i Finnmark der forskjellen mellom andelen menn og kvinner med høyere utdanning er på 12,5 prosentpoeng. Aller minst er kjønnsforskjellen i Oslo, på 3 prosentpoeng. Like fullt går indikatorene for arbeid stadig i menns favør.

Kvinner arbeider fremdeles mest deltid

Likestillingsområdet der forskjellen, og kanskje utfordringen, er størst mellom menn og kvinner, er deltidsarbeid. I 2014 var forskjellen mellom andelen menn og kvinner i deltidsarbeid på 21 prosentpoeng. 35 prosent av norske kvinner jobbet deltid, mot 14 prosent av mennene. Andelen kvinner som arbeider deltid, er over 20 prosent i alle norske kommuner, men varierer fra 23 prosent i Vadsø i Finnmark til 61 prosent i Jondal i Hordaland. På fylkesnivå i 2014 finner vi den aller største kjønnsforskjellen i deltidsarbeid i Rogaland og Møre og Romsdal. Men det var aller flest kvinner i deltidsarbeid i Aust-Agder og Vest-Agder der andelen var over 44 prosent. Å arbeide deltid antas å ha betydning for karrieremuligheter, lønn og pensjonsopptjening, men også muligheten til å prioritere familie i ulike livsfaser. I mange tilfeller sier også omfanget av deltidsarbeid noe om hvilke muligheter som finnes i ulike yrker og i et lokalt arbeidsmarked.

Stadig kjønnsforskjeller i inntekt

Et annet likestillingsområde der forskjellen mellom menn og kvinner er stor, er gjennomsnittlig bruttoinntekt. Menns gjennomsnittlige bruttoinntekt utgjorde 167 700 kroner mer enn kvinners i 2014. Dette innebærer at inntekten til kvinner er 67 prosent av menns. Den største inntektsforskjellen mellom kjønnene finner vi i Sandøy i Møre og Romsdal, her tjener menn i snitt over dobbelt så mye som kvinner. I Karasjok i Finnmark har menn og kvinner omtrent lik gjennomsnittsinntekt. Dette skyldes imidlertid at menn i Karasjok har langt lavere inntekt enn landsgjennomsnittet for menn.

For både menn og kvinner har imidlertid gjennomsnittlig bruttoinntekt økt hvert år fra 2008 til 2014. I Bærum i Akershus har menn høyest gjennomsnittsinntekt i landet, mens for kvinner er gjennomsnittsinntekten høyest i Sola i Rogaland. Selv om disse to områdene ligger helt på inntektstoppen for begge kjønn, er forskjellene i menn og kvinners høyeste gjennomsnittlige bruttoinntekt slående. Den høyeste gjennomsnittsinntekten for menn er 715 200 kroner i året, mens kvinners høyeste gjennomsnittsinntekt er 460 500 kroner årlig. Selv kommuner der kvinners gjennomsnittlige inntektsnivå er høyest i landet, skårer ikke spesielt høyt på indikatoren for kjønnsbalanse i inntekt. I de kommunene der kvinner tjener mye, tjener ofte menn enda mer. Mye av kjønnsforskjellen i inntekt kan trolig forklares med at flere kvinner jobber deltid, men det kan ikke forklare hele forskjellen.

Menn og kvinner i ulike sektorer og næringer

Også når det gjelder fordelingen av andelen menn og kvinner i offentlig og privat sektor, har det vært en vedvarende kjønnsforskjell. Offentlig sektor domineres av kvinner med over 70 prosent, mens det i privat sektor er nesten 65 prosent menn. Fordelingen av menn og kvinner i offentlig og privat sektor sier noe om gjentakende kjønnsmønstre i arbeidsmarkedet. I hele landet har skåren på indikatorene for kjønnsbalanse i privat og offentlig sektor stått nærmest stille i perioden 2008-2014.

Tilrettelegger for dagens småbarnsforeldre

Mange kommuner tilrettelegger for at både menn og kvinner kan være yrkesaktive mens barna er små: Over 90 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år går for eksempel i barnehage. Mye tilsier også at foreldre i stor grad deler på omsorgen og ansvaret ved det å ha små barn. En indikator som sier noe om menns og kvinners fordeling av tid mellom lønns- og omsorgsarbeid, er indikatoren for fedres uttak av fedrekvote. Andelen fedre som tar ut full fedrekvote eller mer innen barnet er fylt tre år, har hatt en jevn økning fra 2008 (60 prosent) til 2014 (68 prosent).

Sakte mot et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked

Når kvinners utdanningsnivå øker - slik det gjør i forhold til menns - og tiltakene for å lette småbarnsforeldres hverdag har en positiv utvikling, skulle man tro det raskt ville resultere i et enda mer likestilt arbeidsmarked. Selv om menn og kvinner gradvis har blitt mer likestilte på de fleste indikatorene som måler forhold knyttet til arbeidslivet, er det norske arbeidsmarkedet fortsatt kjønnsdelt. Spesielt fremtredende er det på områder som er svært viktige for kjønnslikestillingen fordi disse feltene blant annet har betydning for muligheten til økonomisk uavhengighet.