Likelønnspotten kan redusere lønnsgap i offentlig sektor med 1,5 prosentpoeng

Beregningene utført av forskerne Torbjørn Eika, Zhiyang Jia, Tom Kornstad i Statistisk sentralbyrå, viser også at heltidsansatte kvinner i offentlig sektor i gjennomsnitt fremdeles bare vil tjene 90,7 prosent av gjennomsnittet for mennene i denne sektoren. En del av lønnsforskjellene kan nemlig knyttes til forskjeller i utdanning. Analysen er publisert i tidsskriftet Søkelys på arbeidsmarkedet 2/2008.

Betydelige lønnsforskjeller

I 2006 tjente heltidsansatte kvinner i offentlig sektor i gjennomsnitt 89 prosent av det som mennene tjente i samme sektor. Regjeringen Stoltenberg satte ned en kommisjon - Likelønnskommisjonen - som blant annet skulle vurdere hva som kan bidra til å redusere forskjellene. Februar 2008 foreslo utvalget et likelønnsløft for utvalgte kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. Forslaget innebærer en likelønnspott på om lag 3 milliarder kroner som brukes til å heve lønningene for disse yrkesgruppene utover det som følger av den ”normale lønnsdannelsen”.

Eika, Jia og Kornstad har sett nærmere på virkningene dette tiltaket vil ha på arbeidsmarkedet spesielt, men også for økonomien generelt. Nedenfor gis en kort oppsummering av funnene.

Øker lønnsnivået i offentlig sektor

Beregningene viser at en lønnspott på om lag 3 milliarder kroner isolert sett vil øke lønnsnivået i offentlig forvaltning med 1,2 prosent, mens lønnsandelen for kvinner i offentlig sektor øker med 1,5 prosentpoeng. I løpet av to år vil lønnen i offentlig forvaltning være løftet med 1,7 prosent, ifølge beregninger med den makroøkonomiske modellen MODAG. Impulsene fra offentlig sektor smitter over i privat tjenesteyting, som igjen virker tilbake på lønna i offentlig sektor. For økonomien samlet øker det gjennomsnittlige lønnsnivået med 0,9 prosent.

Reduserer lønnsnivået i industrien

I industrien reduseres lønnsnivået litt, etter 2 år med 0,3 prosent på grunn av svakere lønnsomhet. Alt i alt vil forskerne på et usikkert grunnlag anslå at den samlede lønnsutjevningen som følger av kvinnelønnsløftet i offentlig sektor er i størrelsesorden 0,75 prosentpoeng. Kostnadene av tiltaket er en reduksjon i offentlig konsum på 0,6 prosent, 0,1 prosentpoeng høyere arbeidsledighet og renter.

Øker ønsket arbeidstid

Beregningene på mikrosimuleringsmodellen LOTTE-Arbeid viser også at ønsket arbeidstid blant arbeidstakere i kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig forvaltning øker med 0,9 prosent. Forutsatt at tiltaket ikke endrer ønsket deltakelse i arbeidslivet blant andre grupper, vil arbeidstilbudet i offentlig sektor samlet sett øke med 0,25 prosent. Dette vil utgjøre knapt 0,1 prosent for arbeidsstyrken i alt.