Mer innvandrervennlige holdninger

Publisert:

Holdningene til innvandring og innvandrere er blitt noe mer positive det siste året og er tilbake på nivået før den store tilstrømningen av flyktninger høsten 2015.

Ifølge nye tall fra den årlige undersøkelsen Holdninger til innvandrere og innvandring mener 16 prosent det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. 52 prosent mener adgangen til opphold bør være som i dag, mens 28 prosent synes det bør bli vanskeligere å få opphold.

I 2016-undersøkelsen ønsket 12 prosent lettelser, mens 33 prosent ønsket innstramninger i adgangen til opphold. 51 prosent ønsket ingen endringer.

– Hvis man ser på utviklingen over tid, var andelen som ønsker innstramminger, på 56 prosent tilbake i 2003. Deretter har den, med unntak for enkelte år, falt jevnt og trutt frem til i fjor, forteller forsker Svein Blom i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Andelen som er enig i at «innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv», økte med 5 prosentpoeng fra 66 til 71 prosent, mens andelen som er enig i at «innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet», sank med 5 prosentpoeng til 27 prosent.

Les hele rapporten Holdninger til innvandrere og innvandring 2017

Figur 1. Andel som mener flyktninger og asylsøkeres adgang til opphold i Norge bør bli bli lettere, vanskeligere eller være som i dag.

Lettere Som i dag Vanskeligere
2002 5 39 53
2003 5 37 56
2004 6 44 47
2005 9 49 39
2006 7 46 45
2007 8 50 39
2008 7 51 38
2009 7 41 49
2010 6 42 46
2011 6 45 44
2012 7 44 43
2013 7 47 42
2014 18 50 28
2015 15 50 29
2016 12 51 33
2017 16 52 28

Årets undersøkelse fant sted i tiden 3. juli til 16. august 2017.

Flere oppgir å ha kontakt med innvandrere

Videre oppgir nå 78 prosent å ha kontakt med innvandrere. Det er samme andel som i 2015 og en oppgang fra 72 prosent i fjor. Likeledes er andelen som ville mislike å få en innvandrer som nabo, redusert fra 6 til 4 prosent. Også dette er samme prosentandel som i 2015. Alle disse endringene er statistisk signifikante.

– Også når det gjelder spørsmål om innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn, er det mindre endringer å spore i velvillig retning. Her sa 88 prosent seg enig, mens 65 prosent er enige i at arbeidsinnvandring fra ikke-nordiske land bidrar positivt til norsk økonomi, opplyser Blom.

Mindre endringer i spørsmål om velferdsordninger og kultur

Til påstandene om at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene og at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge, sier henholdsvis 25 prosent og 68 prosent seg enig. Dette er ikke signifikant forskjellig fra målingene i 2016.

Det samme gjelder andelen som synes det ville være ubehagelig å få en innvandrer som svigersønn eller svigerdatter (20 prosent) og andelen som er enig i at innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig (50 prosent).

– Holdningene til innvandrere varierer etter bakgrunnsfaktorer. Utdanningsnivå og kontakt med innvandrere er blant faktorene som betyr mest for utfallet ved kontroll for andre faktorer. Høy utdanning og stor kontaktflate til innvandrere går sammen med liberale holdninger, forteller Svein Blom.

Unge mer innvandrervennlige

Kjønn, alder og landsdel er også av betydning for noen av holdningsvariablene. Kvinner er for eksempel mer tilbøyelige enn menn til å mene at innvandrere beriker kulturen, samtidig som de i mindre grad enn menn synes at innvandrere bør bli mest mulig lik nordmenn.

– I den grad alder spiller noen rolle, er det stort sett de yngste som forfekter de mest innvandrervennlige standpunktene, understreker Blom.

I spørsmålet om innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn, er bosatte i Agder og Rogaland blant de mest skeptiske.

Faktaside

Kontakt