Mindre kjønnsforskjeller i arbeid og utdanning

Overføringsflyktninger blir ofte kalt FN-kvoteflyktninger eller bare kvoteflyktninger. De har til felles at de er blitt overført til og bosatt i Norge ved hjelp av blant annet FN. Dette skiller seg fra andre innvandrere som har kommet til Norge på egenhånd, som for eksempel asylsøkere, familieinnvandrere eller arbeidsinnvandrere. De fleste overføringsflyktningene kommer på grunn av krig og uro i hjemlandet, men noen kommer også på grunn av medisinske årsaker.

Ved inngangen til 2015 bodde i overkant av 28 000 overføringsflyktninger i Norge. Disse utgjorde 15 prosent av de i alt 188 100 personene med flyktningbakgrunn og 4 prosent av i alt 669 380 innvandrerne som bodde her på samme tidspunkt. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvem overføringsflyktningene er og hvordan det går med dem i arbeid og utdanning sammenliknet med andre med flyktningebakgrunn og innvandrere ellers. Artikkelen inneholder ikke informasjon om asylsøkere som kom eller som fikk opphold i 2015.

Flest fra Iran, Vietnam, Irak og Myanmar

Ved inngangen til 2015 bodde det overføringsflyktninger fra 116 land i Norge. De fleste av disse kom fra Iran, Vietnam, Irak og Myanmar.

Flertallet av overføringsflyktningene fra Vietnam kom til Norge fra slutten av 1970-tallet og frem til midten av 1990-tallet. Fra Iran og Irak er det bosatt overføringsflyktninger fra slutten av 1980-tallet og helt fram til i dag. På 1990-tallet utgjorde disse tre landene omtrent hele kvoten for overføringsflyktninger, som vist i Figur 1.

Overføringsflyktningene fra Myanmar ble bosatt etter år 2000 og det er det landet det har kommet flest overføringsflyktninger fra etter tusenårsskiftet. Antall land overføringsflyktningene kommer fra har økt betydelig på 2000-tallet, og bare i 2002 ble det bosatt overføringsflyktninger fra i alt 46 forskjellige land.

Av de nesten 1 300 overføringsflyktningene som ble bosatt i 2014, var over halvparten fra Syria, men foreløpig utgjør denne gruppen en liten andel (i underkant av 3 prosent) av det totale antallet bosatte overføringsflyktninger. Overføringsflyktninger fra Syria er også en høyt prioritert gruppe i 2015 og 2016; I 2015 var 1 500 av kvoten på i alt 2 120 plasser satt av til syriske overføringsflyktnigner, mens i 2016 er 3 000 av totalt 3 120 plasser satt av til denne gruppen (Justis- og beredskapsdepartementet, 2015b, 2015c). De som kom i løpet av 2015, er imidlertid ikke med i denne analysen.

Mange bosatt som barn

I uttakene av overføringsflyktninger legges det vekt på å ta ut hele familier. Dette gjenspeiles i aldersfordelingen, hvor det er en større andel barn blant overføringsflyktningene sammenlignet med andre personer med flyktningbakgrunn. Nesten halvparten (44 prosent) av overføringsflyktningene som var bosatt i Norge i 2015, ble bosatt som barn, det vil si før de var 18 år, som vist i Figur 2.

Blant overføringsflyktningene som ble bosatt i voksen alder, var de fleste mellom 18 og 40 år (45 prosent). Aldersfordelingen blant overføringsflyktningene er nokså lik ved bosetting, uavhengig av året de ble bosatt.

Andelen kvinner har økt

48 prosent av overføringsflyktningene som var bosatt i Norge ved begynnelsen av 2015, er kvinner, men kjønnsfordelingen varierer litt etter året de ble bosatt (ikke vist).

I 2008 ble det vedtatt at minst 55 prosent av overføringsflyktningene skulle være kvinner (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2008), og blant dem som ble bosatt fra og med 2009, er over halvparten kvinner. Blant dem som ble bosatt før dette, var litt under halvparten kvinner.

65 prosent i arbeid eller utdanning i 2014

65 prosent av overføringsflyktningene mellom 15 og 74 år er i enten arbeid og/eller utdanning eller introduksjonsprogram per 4. kvartal 2014 (videre kalt arbeid eller utdanning). Dette er litt høyere enn for andre personer med flyktningbakgrunn (63 prosent), men noe lavere enn blant innvandrere uten flyktningbakgrunn (72 prosent) og befolkningen ellers (70 prosent), slik Figur 3 viser. Tallene fra november 2014 er de mest oppdaterte vi har fra vår datakilde (klikk på lenken under for informasjon om dette).

Mindre kjønnsforskjeller

En større andel av mannlige enn kvinnelige overføringsflyktninger er i arbeid eller utdanning i 2014. Dette gjelder både blant overføringsflyktninger, andre personer med flyktningbakgrunn, innvandrere uten flyktningbakgrunn og befolkningen ellers.

Kjønnsforskjellene er mindre blant overføringsflyktningene enn blant personer med flyktningbakgrunn og innvandrere ellers. 2 prosentpoeng skiller mannlige (65 prosent) og kvinnelige (63 prosent) overføringsflyktninger. Den tilsvarende forskjellen blant personer med flyktningbakgrunn og innvandrere ellers er henholdsvis 6 og 10 prosentpoeng.

Flest i arbeid eller utdanning blant de som ble bosatt som barn

Overføringsflyktninger som ble bosatt som barn (før fylte 18 år), og som i 2014 er mellom 15 og 74 år, er i større grad i arbeid eller utdanning i 2014 enn dem som var eldre enn dette ved bosetting. 80 prosent av overføringsflyktningene som ble bosatt som barn, er i arbeid eller utdanning i 2014. Blant dem som ble bosatt da de var i 20- og 30-årene, var andelen henholdsvis 66 og 56 prosent. Andelen er betydelig mindre blant dem som var over 40 år ved bosetting, men disse utgjør en liten andel av overføringsflytkningene.

Andel i arbeid eller utdanning synker med økende alder

Det er flest i arbeid eller utdanning blant de som i 2014 er yngst; 93 prosent av overføringsflyktningene mellom 15 og 17 år er i arbeid eller utdanning i 2014. De fleste i denne aldersgruppen er fremdeles under utdanning. Andelen i arbeid eller utdanning synker med økende alder, selv om de som er i arbeid, ugjør en økende del av denne gruppen. 37 prosent av overføringsflyktningene mellom 50 og 74 år er i arbeid og utdanning i 2014.

Store forskjeller etter bosettingsår

Denne artikkelen vil heretter kun dreie seg om overføringsflyktningene som ble bosatt som voksne i 2003 til 2013. Vi har sett på disse overføringsflyktningenes tilknytning til arbeid og utdanning hvert år mellom 2008 til 2014, for bedre å kunne sammenlikne hvordan det går med dem , år for år, de første årene de er bosatt i Norge.

Andelen i arbeid eller utdanning var størst ett år etter overføringsflyktningene ble bosatt i Norge. Dette gjelder uavhengig av hvilket år de ble bosatt.

Etter tre år i Norge ser vi stor forskjell på de som ble bosatt mellom 2009 og 2011, og de som ble bosatt mellom 2005 og 2008, som vist i Figur 4: Tre år etter bosetting er 50 prosent av overføringsflyktningene som ble bosatt i 2009 og senere, i arbeid eller utdanning. Til sammenlikning er 69 prosent av dem som ble bosatt før dette, i arbeid eller utdanning etter tilsvarende botid.

Mye skiller overføringsflyktningene som ble bosatt fra 2009, fra dem som ble bosatt i årene før; Andelen kvinnelige overføringsflyktninger økte til over 50 prosent, og kvinnene har en noe mindre andel i arbeid og utdanning. I tillegg ble uttakskriteriene for overføringsflyktninger endret til at det ikke lenger skulle legges vekt på «flyktningenes forutsetninger til å bli selvhjulpne og aktive deltakere i norsk arbeids- og samfunnsliv» (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2007, 2008). Dette kan ha påvirket hvilke enkeltpersoner som ble tatt ut. Finanskrisen inntraff høsten 2008 og satte i gang en lavkonjunktur i de fleste industrialiserte land, som også kan ha påvirket overføringsflyktningenes deltakelse i arbeid.

Stor andel fra Myanmar i arbeid eller utdanning

Både de mannlige og kvinnelige overføringsflyktningene fra Myanmar har en gjennomgående større andel i arbeid eller utdanning enn overføringsflyktninger fra andre land med tilsvarende botid, som vist i Figur 5. Kjønnsforskjellene er mindre blant overføringsflyktningene fra Myanmar enn overføringsflyktningene fra andre land de første fem årene etter bosetting. Kjønnsforskjellene blant andre med flyktningbakgrunn er generelt større.

Overføringsflyktninger fra Myanmar utgjør den største landgruppen som har blitt bosatt etter tusenårsskiftet. Personene med flyktningbakgrunn ellers av dem som ble bosatt mellom 2003 og 2013 kommer i hovedsak fra Somalia, Eritrea, Afghanistan og Irak.

De fleste er i introduksjonsprogrammet de første årene

Når vi skiller mellom om overføringsflyktningene er i arbeid, ordinær utdanning eller introduksjonsprogram, ser vi at de fleste deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere de første årene etter bosetting, som vist i Figur 6. Introduksjonsprogrammet har som formål å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv og deres økonomiske selvstendighet. Programmet skal være på fulltid og individuelt tilpasset og kan som en hovedregel vare i opp til to år. Ett år etter bosetting er 75 prosent av overføringsflyktningene i introduksjonsprogrammet. Fordi det er et tidsavgrenset program, synker andelen som deltar i dette programmet etter to år, noe som er vist i Figur 6.

Andelen i arbeid øker med botid…

Andelen i arbeid øker de første årene overføringsflyktningene bor i Norge; Etter åtte år er 58 prosent i arbeid. Andelen som deltar i ordinær utdanning, er størst etter tre år i Norge (14 prosent), mens andelen som kombinerer arbeid og ordinær utdanning, er størst etter fem år (15 prosent).

… men mest for dem som ble bosatt før 2009

Andelen i arbeid er større for overføringsflyktningene som ble bosatt før 2009, enn den er for dem som ble bosatt etter dette med tilsvarende botid (ikke vist); 35 prosent av dem som ble bosatt mellom 2005 og 2008, er i arbeid etter tre år i Norge. Til sammenlikning var 21 prosent av de som ble bosatt mellom 2009 og 2011 i arbeid etter like mange år i landet. Denne forskjellen i andel i arbeid er den største forskjellen etter hvilket år de ble bosatt, som vist i Figur 4.

Flest har grunnskoleutdanning

De fleste overføringsflyktningene med oppgitt utdanningsnivå har grunnskoleutdanning som sitt høyeste registrerte utdanningsnivå i oktober 2014. Denne andelen er noe større blant dem som ble bosatt fra 2007, enn dem som ble bosatt før dette.

Overføringsflyktningene som har bodd lenger i Norge, har i snitt et høyere utdanningsnivå. De har også hatt lenger tid til eventuelt å ta høyere utdanning i Norge enn dem som har bodd her kortere.

Færre med universitets- og høyskoleutdanning

Andelen med universitets- og høyskoleutdanning er mindre blant overføringsflyktninger og andre personer med flyktningbakgrunn enn blant innvandrere uten flyktningbakgrunn. I begge gruppene er andelen mindre blant kvinner enn menn, men andelen varierer en del etter året flyktningene ble bosatt.

Innvandrere uten flyktningbakgrunn har en større andel med universitets- og høyskoleutdanning enn dem med flyktningbakgrunn. Denne gruppen består i hovedsak av arbeidsinnvandrere, utdanningsinnvandrere og familieinnvandrede til ikke-flyktninger. Andelen er betydelig større blant kvinner enn menn, i den grad at 15 prosentpoeng skiller kjønnene. Andelen med høyere utdanningsnivå er også størst blant dem som har bodd i Norge lengst.

Mindre andel med uoppgitt utdanning

Overføringsflyktninger har en mindre andel med uoppgitt utdanningsnivå sammenliknet med både innvandrere og personer med flyktningbakgrunn ellers blant dem som ble bosatt før 2013. Dette kan vi se i Figur 8. Menn har den minste andelen med uoppgitt utdanningsnivå både blant overføringsflyktninger og andre med flyktningbakgrunn (ikke vist). Det motsatte gjelder for innvandrere ellers; Blant disse har kvinner en mindre andel uoppgitt enn menn.

Blant dem som ble bosatt i 2013 og 2014 er andelen med uoppgitt utdanningsnivå veldig stor i alle innvandringsgrupper. Disse har null og ett års botid i 2014, og den store andelen skyldes at det tar tid å registrere medbrakt utdanning etter bosetting i Norge. Derfor vet vi mer om utdanningsnivået til dem som har vært bosatt lenger (Steinkellner, 2015; Zachrisen, 2016).

Mangfoldig gruppe med store forskjeller

Vi har her sett at overføringsflyktningene i Norge er blitt en stadig mer mangfoldig gruppe. Frem til tusenårsskiftet kom overføringsflyktningene nesten utelukkende fra Vietnam, Irak eller Iran. De siste årene har det kommet overføringsflyktninger fra stadig flere land.

I 2014 var 65 prosent i arbeid og utdanning blant dem som var mellom 15 og 74 år. Dette er noe høyere enn blant andre personer med flyktningbakgrunn, men lavere enn blant innvandrere uten flyktningbakgrunn og befolkningen ellers. Det er store forskjeller mellom ulike aldersgrupper, men kjønnsforskjellene er mindre blant overføringsflyktninger enn blant andre innvandringsgrupper.

Når vi følger overføringsflyktningene over tid, ser vi forskjell mellom dem som ble bosatt før og etter 2009. Etter tre år i Norge er en større andel i arbeid blant dem som ble bosatt i årene før 2009 enn dem som ble bosatt i årene etter.

De fleste overføringsflytkningene har grunnskoleutdanning. De som har bodd i Norge lenger har i snitt et høyere utdanningsnivå.

Artikkelen er skrevet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.