Mindre skepsis til innvandrere i nærmiljøet

Publisert:

Endret:

Få synes det er ubehagelig å få en innvandrer som hjemmehjelp eller ny nabo, og stadig færre er skeptisk til å få en innvandrer som svigersønn eller svigerdatter. Samtidig er det stadig flere som har kontakt med innvandrere på ulike arenaer.

Forfatter: Alice Steinkellner

Nye tall fra den årlige undersøkelsen om holdninger til innvandrere og innvandring viser at skepsisen til innvandrere og innvandring blir mindre, noe som er i tråd med trenden de siste årene.

Mer aksept for innvandrere i nære relasjoner

I årets undersøkelse svarer 94 prosent benektende på at det vil være ubehagelig om de selv eller noen i nærmeste familie fikk en hjemmehjelp som var innvandrer, eller at en ny nabo var innvandrer.

– En noe større andel viser skepsis til å få en innvandrer som svigersønn eller svigerdatter, men denne andelen blir stadig mindre, sier seniorrådgiver Frøydis Strøm i SSB.

I 2018 svarte 17 prosent bekreftende på at det ville vært ubehagelig, mens 4 prosent svarte «vet ikke». 79 prosent svarer at de ikke ville følt ubehag ved dette, som er en økning på 4 prosentpoeng fra 2017.

Figur 1. Svar på tre spørsmål om eget forhold til innvandrere, forutsatt at innvandreren behersker norsk

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Ikke ubehagelig med hjemmehjelp som var innvandrer 88 89 90 93 91 89 90 92 91 92 90 91 90 91 92 93 94
Ikke ubehagelig med ny nabo som innvandrer 90 89 90 92 91 91 94 93 92 92 92 92 92 94 92 95 94
Ikke ubehagelig med innvandrer som svigiersønn/-datter 53 58 60 61 62 64 69 70 67 70 69 69 69 76 74 75 79

Mer kontakt med innvandrere

Samtidig med at holdninger til innvandrere har blitt mer positive, er det blitt mer vanlig å ha kontakt med innvandrere på ulike arenaer.

I 2002 svarte 67 prosent at de hadde kontakt med innvandrere, mens det i 2018 hadde økt til 79 prosent.

Det er mange som har kontakt med innvandrere både på jobb og i nabolag, og særlig har det vært en økning i andelen som har innvandrere blant venner og bekjente. I 2018 oppgir 48 prosent at de har innvandrere som en del av venne-/bekjentskapskretsen, som er en økning på 21 prosentpoeng siden 2002. Siden 2017 har økningen vært på 5 prosentpoeng.¹

Figur 2. Kontakt med innvandrere på ulike arenaer

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Kontakt på jobben 41 40 39 42 41 45 48 50 49 49 45 50 46 54 48 52 52
Kontakt blant venner og kjente 27 29 29 27 31 32 32 37 38 36 35 41 34 40 37 43 48
Kontakt i nabolaget 22 23 24 20 24 24 26 30 29 29 28 31 27 32 32 36 37
Kontakt i nær familie 9 9 9 9 10 11 13 14 12 12 12 13 12 15 11 14 15
Kontakt andre arenaer 10 8 9 7 9 10 9 13 16 14 11 13 9 12 12 14 11

Større tillit til innvandrere i arbeidsmarkedet

– Vi ser også en utvikling i retning av mer positive holdninger til innvandrere i arbeidslivet. Ni av ti er enige i påstanden om innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn, sier Strøm.

70 prosent er helt enig, noe som utgjør en økning på 6 prosentpoeng fra 2017. 7 prosent sa seg helt eller nokså uenig i utsagnet om like muligheter til arbeid, som er samme andel som året før.

Det er også stor aksept for at innvandrernes innsats i norsk arbeidsliv er nyttig. I 2018 sier syv av ti seg helt eller nokså enig i dette, mens én av seks sier seg helt eller nokså uenig.

Én av fire mener innvandrere misbruker sosiale velferdsordninger

I undersøkelsen kommer det frem noe mer kritiske holdninger til innvandrere når det gjelder bruken av velferdsordninger og kriminalitet.

Mens én av fire er helt eller nokså enig i påstanden om at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger, sier seks av ti seg helt eller nokså uenig.

Tre av ti sier seg helt eller nokså enig i at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, mens nesten seks av ti avfeier denne påstanden.

Et tydelig flertall er enige i at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge, og andelen som er helt eller nokså enig, har hatt en økning fra 68 prosent i 2017 til 71 prosent i 2018.

Halvparten mener at innvandrere bør bli mer like nordmenn

I spørsmålet om hvorvidt innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig, er man mer splittet.

Nesten halvparten (49 prosent) sier seg helt eller nokså enig i denne påstanden, som er samme andel som året før. Fire av ti er helt eller nokså uenig i at innvandrere bør bestrebe seg på å bli mer lik nordmenn, som er en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2017.

Mer om undersøkelsen kommer i analyseartikkel 2019

 

¹ Avsnitt rettet 17. desember 2018, kl. 11.30.

 

Faktaside

Kontakt