Monitor for sekundærflytting

Fra år til år skjer det endringer i hvilke grupper som er bofaste eller flytter videre og disse endringene prøver vi å belyse gjennom å se på hvor de ble bosatt, hvilket land de kom fra, alder, kjønn etc. Vi sammenligner ulike kohorter. Med en kohort mener vi alle personer med flyktningbakgrunn som blir bosatt et bestemt år.

Sekundærflyttingen er nå lavere de første årene etter bosetting, og den prosentvise andelen som flytter fra første bosettingskommune er samlet sett på et noe lavere nivå nå enn i tidligere bosettingskohorter. Som også påpekt i tidligere monitorer, ser introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere ut til å gi personer med flyktningbakgrunn en sterkere forbindelse til sin første bosettingskommune.

Oslo er den kommunen som har flest personer med flyktningbakgrunn. Mindre sekundærflytting generelt gjenspeiles imidlertid i at færre enn tidligere flytter til Oslo. Det er også færre som blir bosatt i Oslo når de kommer til Norge. Det er vanligere å flytte mellom bydelene enn å flytte ut av hovedstaden.

Personer med flyktningbakgrunn som kommer til Norge, blir i utgangspunktet bosatt mindre sentralt enn slik befolkningen generelt bor. Vi ser imidlertid at det skjer en tilflytting av personer med flyktningbakgrunn til de mest sentrale områdene innen fem år. Personer med flyktningbakgrunn i aldersgruppen 18-24 år flytter mest, men ikke like mye som personer i samme aldersgruppe i hele befolkningen. Kvinner er mer bofaste enn menn, men de siste årene er forskjellen mellom kjønnene blitt mindre.

Hvordan går det økonomisk med dem som flytter, sammenlignet med dem som forblir i bosettingskommunen? Når det gjelder de tidligste kohortene, de som ble bosatt i 2007 og 2008, er det en klar tendens til at de som flytter oppnår et lavere økonomisk velferdsnivå over tid, enn de som velger å bli i bosettingskommunen. De mottar også en mindre andel av inntekten i form av yrkesinntekt, enn de som velger å bli i bosettingskommunen, og sosialhjelp utgjør en noe større andel av samlet husholdningsinntekt. For nyere kohorter - de som ble bosatt i 2009 eller senere - er det klart mindre økonomiske forskjeller mellom de som flytter og de som blir. Denne forskjellen i inntektsutvikling mellom tidligere og senere kohorter kan trolig tilskrives ulik demografisk sammensetning. I tillegg kan det være forskjeller i de økonomiske konjunkturene som møter de ulike kohortene. Både 2007- og 2008-kohortene ble sterkere påvirket av finanskrisen når de skulle ut i jobb, enn 2009- og senere kohorter.

Menn som flytter har gjennomgående større yrkesinntekter enn menn som blir i bosettingskommunen. For kvinner er bildet motsatt – her har de som velger å bo i bosettingskommuen større yrkesinntekter enn de som flytter. Dette kan skyldes at menn flytter på grunn av tilbud om bedre betalte jobber i andre kommuner, uten at dette er tilfelle for eventuelle medfølgende ektefeller.

En stor andel av de som flytter, flytter til de mest sentrale kommunene i landet. Det er imidlertid klare forskjeller i inntektsutviklingen avhengig av hvor man flytter. Den klart svakeste inntektsutviklingen har de som valgte å flytte til Østfold-byene Fredrikstad og Sarpsborg, mens de som gjør det best økonomisk er de som flyttet til Skedsmo eller Lørenskog. Blant de som flytter til storbyene oppnår de som flytter til Trondheim et høyere inntektsnivå, sammenlignet med de som flytter til Bergen eller Oslo. Det er igjen demografiske forskjeller som er med på å forklare disse inntektsforskjellene. En stor andel av dem som flytter til Fredrikstad/ Sarpsborg har bakgrunn fra enten Somalia eller Irak. Personer med bakgrunn fra disse landene gjør det gjennomgående klart dårligere på en rekke økonomiske indikatorer, sammenlignet med andre flyktninger.