Ny SSB-rapport

Mye samvær mellom barn og foreldre som ikke bor sammen

Publisert:

15. september 2004

Hvordan fordeler foreldre ansvaret og omsorgen for felles barn når de lever atskilt, hvordan varierer dette mellom grupper, og hvordan synes foreldrene at samværsordningen fungerer? Rapporten Foreldreskap på tvers av hushold viser at de fleste foreldre har ganske mye kontakt med barn som de ikke bor sammen med til daglig, men at det er stor variasjon mellom ulike grupper. Bare åtte prosent har delt bosted for barna, men det er en økning fra tidligere undersøkelser.

Forfatter: Ragni Hege Kitterød

Ulike svar

Det bildet vi får av samværsforeldres ansvar og omsorg for barn som de ikke bor sammen med til daglig, avhenger litt av hvem vi spør. Stort sett beskriver samværsforeldrene seg som mer aktive og involverte enn hva de enslige foreldrene beskriver dem som. Dette gjelder også når vi ser på svarene fra foreldre til samme barn. På en del områder får vi derfor noe forskjellige svarfordelinger avhengig av om vi baserer oss på opplysninger fra alle foreldre i undersøkelsen, fra de enslige foreldrene eller fra samværsforeldrene. Vi har ikke noe grunnlag for å vurdere hvem av foreldrene som gir de mest korrekte opplysningene.

Høsten 2002 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en undersøkelse blant enslige foreldre og samværsforeldre, Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 . Denne er et ledd i evalueringen av de nye reglene for beregning av barnebidrag som ble innført høsten 1. oktober 2003. Mens bidraget tidligere ble fastsatt ut fra den bidragspliktiges inntekt, skal man nå også ta hensyn til inntekten til den av foreldrene som barna bor hos. Videre skal man ta hensyn til utgifter som samværsforeldre har når barna er på besøk. Undersøkelsen om samvær og bidrag gir et bilde av foreldrenes samvær med barn og av deres økonomiske situasjon ett år før de nye reglene trådte i kraft. Rapporten "Foreldreskap på tvers av hushold" beskriver en del sider ved organiseringen av omsorgen for barna, slik som fordeling av foreldreansvar og daglig omsorg, omfanget av samvær mellom samværsforeldre og barn, samt foreldrenes vurderinger av samværsordningen. Høsten 2004 vil det bli gjennomført en lignende undersøkelse, slik at man kan studere eventuelle endringer når reformen har virket ett år.

Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 omfatter både enslige foreldre (mødre og fedre) og samværsforeldre (mødre og fedre). Utvalget ble trukket slik at man hadde par av foreldre til samme barn. For første gang kan vi dermed sammenholde svar fra enslige foreldre og samværsforeldre i den samme bidragsrelasjonen.

Samværsforeldre bor ofte nær barna

De fleste samværsforeldre bor forholdsvis nær barna som de ikke bor sammen med til daglig. Baserer vi oss på opplysninger fra alle foreldre sett under ett, bodde 19 prosent av samværsforeldrene i gangavstand fra barna, og 42 prosent hadde maksimum en halv times reisetid. Bare 13 prosent hadde en reisetid på 2 og en halv time eller mer. Samværsmødre bor oftere i nærheten av barna enn hva samværsfedre gjør.

Flere enn før har delt bosted

Ser vi alle foreldre under ett, oppgav 84 prosent at barnet bodde hos mor, 7 prosent at barnet bodde hos far, og 8 prosent at barnet bodde like mye hos hver av foreldrene. Andelen med delt bosted ser ut til å ha økt noe siden i 1996, da det ble gjennomført en lignende undersøkelse. Det var ingen endring i andelen fedre med daglig omsorg, men en liten nedgang i andelen mødre. Som vi kunne vente, er andelen med delt bosted høyest blant foreldre som bor nær hverandre. Blant dem som bodde i gangavstand fra hverandre, hadde hele 21 prosent delt bosted for barna. Videre er delt bosted vanligere blant foreldre som har bodd sammen, enten som gifte eller samboende, enn blant dem som ikke har bodd sammen.

Kontakt mellom samværsforeldre og barn

Undersøkelsen inneholdt en rekke spørsmål om ulike typer kontakt mellom samværsforeldre og barn. Tabell 1 viser andelen samværsforeldre med ulike former for kontakt, basert på opplysninger fra samtlige foreldre i undersøkelsen, fra enslige mødre, fra samværsfedre, fra enslige fedre og fra samværsmødre. Ser vi alle foreldre under ett, oppga 89 prosent at samværsforelderen hadde hatt kontakt med barnet i løpet av det siste året, 75 prosent oppgav at det hadde vært kontakt siste måned og 82 prosent oppgav at samværsforelderen hadde vært sammen med barnet i minst én ferie det siste året. Om lag sju av ti oppgav at samværsforelderen hadde hatt kontakt med barnet på telefon siste måned, mens 23 prosent oppga at det hadde vært kontakt per SMS eller e-post. Jevnt over rapporterte samværsforeldrene om noe mer kontakt enn hva de enslige foreldrene gjorde. Dette mønsteret er også kjent fra tidligere studier, og det gjelder også når vi sammenlikner svarene fra foreldre til samme barn. Gjennomgående var det også slik at samværsmødre hadde mer kontakt med barn som de ikke bodde sammen med, enn hva samværsfedrene hadde. Også dette mønsteret er kjent fra tidligere studier både i Norge og andre land.

Mindre månedlig samvær når barna blir større

Tar vi utgangspunkt i opplysningene fra alle foreldre under ett, hadde samværsforeldre i gjennomsnitt vært sammen med barna 6,5 dager i måneden forut for undersøkelsen (tabell 2). Samværsmødrene hadde betydelig mer samvær med barn som de ikke bodde sammen med enn hva samværsfedre hadde. Også her er det slik at samværsforeldrene rapporterte om mer samvær enn hva de enslige foreldrene gjorde.

Hvordan samværsordningen fungerer for den andre forelderen, basert på opplysninger fra enslige mødre og samværsfedre

Hvordan samværsordningen fungerer for en selv, basert på opplysninger fra enslige mødre og samværsfedre

Samværsforeldre med store barn har mindre månedlig samvær enn dem med små barn. Ikke uventet er det også slik at de som bor i gangavstand fra barna, har mer samvær enn dem som bor lengre unna. Videre har samværsforeldre med samværsavtale noe mer samvær enn dem uten en slik avtale, og foreldre som har bodd sammen med barnets andre forelder tidligere, har mer samvær enn dem som aldri har bodd sammen med den andre forelderen. Det er også en viss tendens til at høyt utdannede samværsforeldre har mer samvær med barna enn dem med mindre utdanning.

Telefonkontakt kompenserer til en viss grad for manglende samvær mellom samværsforeldre og barn. Mer enn to tredeler av dem som ikke hadde vært sammen med barnet i måneden forut for undersøkelsen, hadde hatt kontakt med barnet på telefon. Det er likevel slik at de som hadde hatt mye samvær siste måned, oftere hadde hatt telefonkontakt enn dem med mindre samvær.

2,7 ferier i gjennomsnitt

I gjennomsnitt hadde samværsforeldrene vært sammen med barna i 2,7 ferieperioder det siste året (tabell 3). Vel 80 prosent hadde vært sammen men barna i minst én ferie, og 26 prosent hadde vært sammen i minst tre ferier. Mens det månedlige samværet avtar med barnets alder, er det ikke noen klar sammenheng mellom barnets alder og antall ferieperioder som samværsforelderen har med barnet. De som har bodd sammen med barnets andre forelder har betydelig mer feriesamvær med barnet enn dem som ikke har bodd sammen med den andre forelderen. Samværsforeldre som bor i nærheten av barnet, tilbringer flere ferier sammen med barnet enn dem som bor lengre unna. Videre har høyt utdannede samværsforeldre noe mer samvær med barna i ferier enn dem med mindre utdanning. Samværsmødre er sammen med barna i ferier enn hva samværsfedrene er.

Samværsforeldre rapporterer om mer feriesamvær med barna enn hva de enslige foreldrene mener de har. Dette gjelder også når vi sammenholder svarene fra foreldrene til samme barn.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 har to delutvalg. Det ene består av foreldre som til daglig bor sammen med barn under 18 år, men ikke sammen med barnets andre forelder. Det andre består av foreldre med barn under 18 år, men som verken bor fast sammen med barnet eller den andre forelderen. Her omtales disse gruppene som henholdsvis enslige foreldre (mødre eller fedre) og samværsforeldre (mødre eller fedre). Begge grupper omfatter også dem som er etablert i et nytt parforhold som gifte eller samboende.

Utvalget ble trukket slik at vi har par av foreldre til samme barn. Svarprosenten er på 59, og nettoutvalget består av 2306 personer. Svarandelen var høyere blant enslige foreldre enn blant samværsforeldre. Det er utarbeidet vekter for å justere for ulik trekksannsynlighet og for skjevheter i utvalget. Nettoutvalget omfatter altså fire grupper av foreldre: enslige mødre (1121 personer), samværsfedre (941) personer, enslige fedre (139 personer) og samværsmødre (105 personer). Opplysningene ble samlet inn dels ved postale spørreskjema, og dels ved personlige intervjuer.

I undersøkelsen stilte man spørsmål om samværsforeldrenes ansvar for, og samvær med, inntil tre barn i den aktuelle bidragsrelasjonen. Analysene her gjelder for det yngste barnet.

Det er en klar sammenheng mellom månedlig samvær og feriesamvær, slik at de som hadde vært mye sammen med barnet siste måned, hadde mer feriesamvær enn dem med lite månedlig samvær. For en del foreldre er det likevel slik at feriesamvær kompenserer noe for manglende samvær siste måned. Nesten halvparten av de samværsforeldrene som ikke hadde vært sammen med barnet siste måned, hadde vært sammen med dem i minst én ferie siste år.

De fleste synes samværsordningen fungerer rimelig bra

52 prosent av de enslige mødrene og 61 prosent av samværsfedrene mente samværsordningen fungerte bra for dem selv (figur 1). Henholdsvis 22 og 21 prosent syntes den fungerte middels bra, mens henholdsvis 18 og 15 prosent syntes den fungerte dårlig. Jevnt over mener foreldrene at samværsordningen fungerer bedre for barnets andre forelder enn for dem selv (figur 2). 61 prosent av de enslige mødrene mente ordningen fungerte bra for samværsfaren, og hele 73 prosent av samværsfedrene mente ordningen fungerte bra for barnets mor.

53 prosent av samværsmødrene og 59 prosent av samværsfedrene mente samværsordningen fungerte bra for barnet, mens henholdsvis 18 og 11 prosent mente den fungerte dårlig. Både reisetid mellom foreldrenes bosteder og samværsfrekvensen mellom samværsforeldre og barn har stor betydning for hvordan foreldrene vurderer samværsordningen. Andelen som mener ordningen fungerer bra, er betydelig høyere når foreldrene bor nær hverandre, enn når de bor lengre fra hverandre. Som vi kunne vente, er andelen som vurderer ordningen positivt også betydelig høyere der det er mye samvær mellom samværsforeldre og barn, enn der det er lite samvær. De fleste som ikke synes samværsordningen fungerer tilfredsstillende, begrunner dette med samarbeidsproblemer mellom foreldrene.

Les rapporten : Foreldreskap på tvers av hushold. Ansvar og omsorg for barn blant foreldre som ikke bor sammen. Resultater fra Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002

Tidligere publisert

Notater 2004/6: Sætre, Aina Helen: Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002. Dokumentasjons- og tabellrapport .

Notater 2004/25: Vedø, Anne: Vekter i undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 .

Samfunnsspeilet 2004 / 2 :

- Sætre, Aina Helen: Endringer i foreldreansvar, daglig omsorg og samvær: Far er blitt viktigere, men mor er fortsatt viktigst .

- Lyngstad, Jan: Samværsforeldres kontakt med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær .

- Kitterød, Ragni Hege: Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor?