Når mor og far bor hver for seg

1. oktober 2003 ble det innført nye regler for beregning av barnebidrag for barn man ikke bor fast sammen med. På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har Statistisk sentralbyrå gjennomført to utvalgsundersøkelser blant foreldre som lever atskilt, - den første høsten 2002 og den andre høsten 2004. Både foreldre som bor sammen med barna til daglig, og de som ikke bor sammen med barna, deltok. Disse foreldregruppene kalles her henholdsvis enslige foreldre og samværsforeldre. De to undersøkelsene gir et bilde av foreldrenes fordeling av omsorg og ansvar for felles barn, og av deres økonomiske situasjon, ett år før og ett år etter at de nye reglene trådte i kraft. Denne rapporten diskuterer hvorvidt det var endringer i foreldrenes organisering av omsorgen for felles barn fra 2002 til 2004. Vi ser på fordelingen av foreldreansvar og daglig omsorg, mengden månedlig samvær og feriesamvær mellom samværsforeldre og barn, samt foreldrenes vurdering av samværsordningen og av konfliktnivået mellom dem selv og barnets andre forelder.

De nye bidragreglene gir sterke incentiver for samværsforeldre til å tilbringe mer tid med barn de ikke bor fast sammen med. Likevel er to år kort tid når det gjelder å studere slike endringer i folks tilpasninger. De som skilte lag før reformen trådte i kraft, vil ofte ha etablert ordninger som ikke så lett lar seg endre på kort sikt. Trolig har reglene større betydning for fordeling av omsorg for barna for foreldre som skiller lag etter at reformen trådte i kraft, enn for dem som har bodd hver for seg noen år.

Analysene av de to undersøkelsene viser i hovedsak beskjedne forskyvinger i resultatene på de fleste områder. Det kan se ut til at det var en svak økning i det månedlige samværet mellom samværsforeldre og barn i perioden, og at både enslige foreldre og samværsforeldre vurderte samværsordningen og forholdet til barnets andre forelder noe mer positivt i 2004 enn i 2002. Disse endringene kan ha sammenheng med bidragsreformen, men må også sees i lys av de omfattende diskusjonene som har vært i politikk og media om fordelingen av rettigheter og plikter mellom foreldre som bor hver for seg. Videre må de sees i lys av at man benyttet ulike metoder for datainnsamling i de to undersøkelsene. I 2002 brukte man i hovedsak postale skjema og i 2004 i hovedsak telefonintervjuer. Trolig var det en noe sterkere tendens til å gi sosialt akseptable svar i 2004 enn i 2002.

I 2004-undersøkelsen spurte man hvorvidt samværsavtalen og samværet med barna var blitt endret de to siste åra. Nesten halvparten oppgav at samværsforelderen hadde enten mer eller mindre samvær med barna enn før, men endringene ble sjelden begrunnet med bidragsreformen. Også endringer i samværsavtalene ble sjelden begrunnet med de nye bidragsreglene.

Det bildet vi får av samværsforeldrenes rolle varierer noe med hvem vi spør. Stort sett beskriver samværsforeldre seg selv som noe mer aktive og involverte enn hva de enslige foreldrene beskriver dem som. Når vi sammenholder svarene fra foreldre til samme barn, finner vi en del forskjeller mellom partenes svar. Avvikene er omtrent like store i begge undersøkelsene. Begge undersøkelsene viser ellers at samværsmødre spiller en langt mer aktiv rolle i forhold til barn de ikke bor fast sammen med, enn hva samværsfedre gjør. Mødrene har oftere felles foreldreansvar, oftere delt daglig omsorg, og de har langt mer samvær med barna både på månedlig basis og i ferier. Dette mønsteret er også kjent fra tidligere undersøkelser på feltet.

Prosjektstøtte: Barne- og familiedepartementet.