Nær 700 000 med utenlandsk bakgrunn

SSB definerer vanligvis "innvandrerbefolkningen" som personer med to utenlandsfødte foreldre, det vil si førstegenerasjonsinnvandrere (277 300 personer) og de som er født i Norge med to utenlandsfødte foreldre (55 500 personer). Disse to gruppene utgjorde per 1.1.2003 7,3 prosent av folkemengden, og består av personer med bakgrunn fra 206 ulike land. Grupperingen er basert på personenes eget og foreldrenes fødeland. I befolkningsstatistikken opererer SSB i tillegg med noen grupperinger av annen innvandrerbakgrunn som personer med én utenlandsfødt forelder og personer født i utlandet med to norskfødte foreldre.

Det er flere grunner til at vi nå beskriver befolkningen i forhold til eget, foreldres og besteforeldres fødeland på en mer nyansert måte. Det er neppe noen annen enkeltgruppe i personstatistikken som har større heterogenitet enn gruppen "innvandrere". Men også i befolkningen ellers finnes det veldig forskjellige innslag av utenlandsk bakgrunn.

3,89 millioner norskfødte

Den største gruppen er selvfølgelig dem som er født i Norge med norskfødte foreldre og besteforeldre (kode 000), i alt ca. 3,89 millioner mennesker. Den nest største gruppen er dem som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre (kode 124, det som SSB ellers betegner som førstegenerasjonsinnvandrere), med 277 000. Resten, nesten 390 000, tilhører ingen av disse to yttergruppene.

Størst blant de øvrige gruppene er dem som er født i Norge med én forelder og to besteforeldre født i utlandet (012), 135 000. 90 000 personer har én utenlandsfødt besteforelder som sitt utenlandske innslag (001). 55 000 er født i Norge med to foreldre og fire besteforeldre som er født i utlandet (024). Denne gruppen er mye omtalt i mange sammenhenger og kalles av noen andregenerasjonsinnvandrere. Den utgjør en egen gruppe i SSBs standard for innvandrergruppering. Det er nesten 30 000 som er født i utlandet og har begge foreldrene og alle besteforeldrene født i Norge (100). Vel 20 000 er født i utlandet med en norskfødt og en utenlandsfødt forelder, og med to utenlandsfødte besteforeldre (112). To andre grupper utgjør også et stort antall. Det er vel 18 000 i hver av de to gruppene som er født i Norge med én utenlandsfødt og én norskfødt forelder og som har ingen (010) eller bare én (011) besteforelder født i utlandet. Dette er grupper som trolig ingen vil oppfatte som innvandrere i Norge. Deretter blir gruppene ganske små i demografisk sammenheng, det er om lag 5 000 født i Norge med ingen utenlandsfødte foreldre og to utenlandsfødte besteforeldre (002). Det er omtrent like mange som er født i Norge med en utenlandsfødt og en norskfødt forelder, og hvor den norskfødte forelderen selv har en av foreldrene født i utlandet (013), og den utenlandsfødte forelderen har begge sine foreldre født i utlandet.

178 000 med én utenlandsfødt forelder

178 000 personer er født i Norge og har én utenlandsfødt forelder. Det vanligste er at den utenlandsfødte forelderen er født i Danmark (30 200), Sverige (26 600), USA (21 200), Storbritannia (15 900) og Tyskland (11 600). Legger vi sammen tallene for disse fem landene, passerer vi 100 000, 60 prosent av alle med en norskfødt og en utenlandsfødt forelder. Dette er en klar illustrasjon på at om personer fra vestlige land slår seg ned i Norge og danner familie her, skjer det oftest med en norsk partner.

I alt 44 000 har en forelder fra et ikke-vestlig land, vel 17 000 fra Asia, 10 000 fra øst-Europa, 7 500 fra Afrika og knapt 5 000 fra Sør-Amerika. De tre største ikke-vestlige enkeltlandene er Filippinene, Polen og Thailand, altså de landene hvor mange norske menn finner ektefeller (Lie 2004). Det er også en del norskfødte foreldre som får barn med en partner fra ett av de tradisjonelle innvandringslandene. Det er vel 2 000 som har den ene forelderen født i Chile, og om lag 1 500 med én forelder født i enten Pakistan, Tyrkia, Marokko eller Iran. Det er bare 500 eller færre som har en forelder fra store og nye innvandringsland som Irak, Somalia og Bosnia-Hercegovina.

For 1 200 har den norskfødte forelderen også innvandringsbakgrunn

Det har vært rettet en særlig oppmerksomhet mot den gruppen som er født i Norge med en norskfødt og en utenlandsfødt forelder, og fire utenlandsfødte besteforeldre (014). Den norskfødte forelderen kan være barn av to innvandrere, og som finner en ektefelle i utlandet som flytter til Norge. De slår seg ned og får barn her. Dette er en gruppe som noen mener burde vært gruppert inn i innvandrerbefolkningen. I alt utgjør dette 1 200 personer, en meget beskjeden andel av den samlede befolkningen med innvandrede foreldre eller besteforeldre, for eksempel under 1 prosent av alle med én norskfødt og én utenlandsfødt forelder. Denne gruppen vil antakelig øke etter hvert som de som er født i Norge med to utenlandsfødte foreldre blir eldre, og flere får barn.

Bare en liten håndfull (42 personer) er født i Norge med to norskfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre (004). Dette er en gruppe som noen vil kalle tredjegenerasjonsinnvandrere. De er barn av to foreldre som begge er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Det at de er så få, er selvfølgelig et resultat av at svært få som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre er blitt så gamle at de har begynt å få barn.

Mange med fire utenlandsfødte besteforeldre fra ikke-vestlige land

I to relativt store grupper har et klart flertall sin utenlandske bakgrunn fra ikke-vestlige land. Mange (nesten 80 prosent) av dem som er født i Norge med bare utenlandsfødte foreldre og besteforeldre (024, av noen kalt andregenerasjonsinnvandrere) har bakgrunn i tredje verden, og 10 prosent har foreldre født i øst-Europa. Blant de 1 200 født i Norge med én utenlandsfødt forelder og fire utenlandsfødte besteforeldre (014) har vel 70 prosent en av foreldrene født i et land i den tredje verden.

De andre kombinasjonene er jevnere fordelt i forhold til regional bakgrunn, og de fleste i gruppene født i Norge med bare én utenlandsfødt besteforelder (001) og i gruppene med en utenlandsfødt forelder og én til tre utenlandsfødte besteforeldre har sin bakgrunn i et annet nordisk land. Disse trekkene understreker det vi sa tidligere om at nordiske og vest-europeiske innvandrere danner familie med en norskfødt om de slår seg ned i Norge, mens innvandrere fra ikke-vestlige land i hovedsak danner familie med en fra sin egen region, enten født i Norge eller i "gamlelandet". Unntaket er som vi skal se kvinner fra land som Thailand, Filippinene og Russland hvor mange kommer i forbindelse med ekteskap med norske menn.

Stadig flere barn med én forelder fra Filippinene, Thailand og Russland

Bakgrunnen for denne detaljerte statistikken er å illustrere hvor sammensatt både grupper som defineres innenfor og som faller utenfor, innvandrerbefolkningen er. Derfor skal vi også se litt på interessante enkeltland. Blant personer med utenlandsk bakgrunn fra vestlige land som Danmark, Sverige, Storbritannia, Tyskland og USA er det mange som er født i Norge (første siffer i koden er 0) med én av foreldrene fra ett av disse landene (kode 010, 011, 012, 013), mellom 50 og 75 prosent av alle med slike kombinasjoner. Det er også to av tre født i utlandet med én utenlandsfødt forelder og to utenlandsfødte besteforeldre (112) som er født i ett av disse fem landene. Blant personer født i Norge med én utenlandsfødt forelder og to utenlandsfødte besteforeldre (012) er det utenom de fem nevnte landene også relativt mange med foreldre fra Filippinene, Polen og Thailand, land hvor det i flere år har vært vanlig for norske menn å finne sin ektefelle. Tallene er riktignok langt mindre enn for de vestlige landene. De barna som disse foreldreparene får, kommer i denne gruppen (012), mens barn som kommer til Norge sammen med moren (eller faren) vil regnes som førstegenerasjonsinnvandrere (124).

Det er også en del som er født i Norge med én forelder fra de tradisjonelle ikke-vestlige innvandrerlandene og én forelder født i Norge av norskfødte foreldre (012). Med unntak for det litt spesielle forholdet at så mange er født i India med norskfødte foreldre og besteforeldre (barn av bistandsarbeidere?) er antallet i kategorien 012 større enn noen annen kategori for alle ikke-vestlige land i tabellen. For alle disse landene er det altså til dels svært mye vanligere at en innvandrer har fått barn med en norskfødt med norske foreldre, enn med en norskfødt med utenlandsfødte foreldre.

Få barn av pakistanskfødte og norskfødte foreldre

I kategorien 014 (født i Norge med én utenlandsfødt forelder, og begge foreldrene har selv bare utenlandsfødte foreldre) er det fra de landene vi har sett på i alt færre enn 1 000. Det er bare der det er en pakistanskfødt forelder og fire pakistanskfødte besteforeldre at antallet blir av noen betydning, i alt nesten 600. Den neste gruppen er de med bakgrunn i Tyrkia, hvor det er vel 100 født i Norge med en forelder født i Tyrkia, en i Norge og med fire utenlandsfødte besteforeldre. I denne gruppen er det ti ganger så mange (1 300) som er født av en norskfødt forelder uten innvandrerbakgrunn og en tyrkisk-født forelder.

En viktig grunn til at det er så små tall i disse gruppene med bakgrunn i ikke-vestlige land, er at norskfødte barn av førstegenerasjonsinnvandrere fra disse landene først de aller siste årene er kommet i den alder da de selv stifter familie. De aller fleste født i Norge med en norskfødt forelder og en forelder født i et ikke-vestlig land er svært unge, men denne gruppen kan antas å vokse.

Les mer i Samfunnsspeilet

¹ Der de utenlandsfødte foreldrene kommer fra hvert sitt land er prioritet gitt til mors fødeland i den regionale grupperingen.

Referanser

Lie, Benedicte (2004): Ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge , Rapporter 1/2004, Statistisk sentralbyrå.