Nasjonale befolkningsframskrivinger 2020

Dette skyldes primært positiv nettoinnvandring. Det vil fødes flere enn det dør fram mot 2050 før det snur – og det vil dø flere enn det fødes. Likevel blir det stadig flere eldre og antallet som er 65 år eller eldre vil mer enn dobles fra dagens 940 000 fram mot 2075 og nå nær 2 millioner i 2100. Antallet som er 80 år eller eldre vil mer enn tredobles innen 2060 (fra 230 000 til 720 000), mens antallet i 90- og 100-årene vil nær femdobles (fra 45 000 til 210 000) før 2060. Innen bare 10 år blir det for første gang flere eldre (65+ år) enn barn og unge (0-19 år) i Norge dersom hovedalternativet slår til, og i 2060 vil det være mer enn 500 000 flere eldre over 65 år enn barn og unge.

I våre hovedforutsetninger (lav- og høy- i parentes) antar vi at fruktbarheten vil ligge stabilt på dagens nivå (1,5) fram til 2025, før den igjen stiger og stabiliserer seg på rundt 1,7 (1,3-1,9). Levealderen forutsettes også å stige, fra dagens 81,2 år for menn og 84,7 år for kvinner, til henholdsvis 89 (86-91) og 91 (88-93) år i 2060, og 93 (90-97) og 95 (91-98) år i 2100. Innvandringen forutsettes å gå noe ned: I 2019 var det i overkant av 50 000 innvandringer til Norge. På grunn av reiserestriksjoner og andre forhold knyttet til COVID-19-pandemien forventer vi spesielt lav innvandring i 2020 og 2021. Etter dette forutsetter vi at den årlige innvandringen vil gå ned fra rundt 45 000 (39 000-52 000) i 2022 til rundt 37 000 (18 000-84 000) i 2100. Det framskrevne antallet utvandringer avhenger dels av antallet innvandringer, og i hovedalternativet vil den årlige nettoinnvandringen ligge stabilt på rundt 10 000-12 000 fram mot 2100.

Rapporten dokumenterer hvordan befolkningsframskrivingene utarbeides, ved bruk av modellen BEFINN. Modellen framskriver folketallet etter alder og kjønn på nasjonalt nivå til og med år 2100. Innvandrere fra tre landgrupper, norskfødte med to innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen framskrives som egne grupper.

Vi bruker kohort-komponentmetoden med to typer input:

• Oppdaterte tall for befolkningen etter kjønn og ettårig alder

• Forutsetninger om framtidig utvikling i de demografiske komponentene fruktbarhet, levealder, inn- og utvandring.

Resultatene av en befolkningsframskriving avhenger i stor grad av hvilke forutsetninger som gjøres. Forutsetningene om framtidig fruktbarhet, levealder og innvandring lages derfor i ulike alternativer: Medium eller mellom (M); høy (H); lav (L); konstant (C); null nettoinnvandring (E); og null inn- og utvandring (0). Til sammen framskriver Statistisk sentralbyrå befolkningen i 15 kombinasjoner av disse M-, L-, H-, C-, E- og 0-alternativene. Et beregningsalternativ beskrives ved tre bokstaver i denne rekkefølgen: fruktbarhet, levealder og innvandring. Betegnelsen ‘hovedalternativ’ brukes om MMM-alternativet, som angir at mellomnivået er brukt for alle komponentene. Nytt i år er at vi også har laget en stokastisk framskriving, som gir en mer formalisert beskrivelse av usikkerheten.

Befolkningsframskrivinger er i utgangspunktet usikre, og vanligvis øker usikkerheten jo lenger inn i framtiden vi ser. Likevel er det flere forutsigbare elementer i befolkningsutviklingen: De fleste av oss vil være ett år eldre og bo på samme sted også neste år. På grunn av COVID-19-pandemien har det imidlertid vært ekstremt utfordrende å lage forutsetninger i år – også i nær framtid. Brukere må huske på dette når de bruker de ulike alternativene fra 2020-framskrivingene i arbeidet sitt, både på kort og lang sikt.