Nordisk statistisk årbok 2003
Norge går forbi Finland og Danmark
Publisert:
Nordmennene er rikest, og danskene har flest småbarn i barnehager. Folketallet både i Finland og Danmark vil på sikt bli forbigått av den voksende norske befolkningen, viser prognosene for de kommende tiårene. De forteller også om kraftig vekst i økonomi og folketall på Island og Færøyene. Finland er Nordens billigste land, svenskene har den eldste befolkningen mens islendingene arbeider mest. Dette fremgår av Nordisk statistisk årbok 2003 som kommer ut i dag - fredag 10. oktober
Norge er i ferd med å forandre sin posisjon fra det nest "minste" landet i Norden til det nest "største". Norsk økonomi har nemlig i løpet av de siste tolv årene gått forbi først Finland og så Danmark, når det gjelder størrelsen av produksjonen (BNP) og nasjonalinntekten.
I løpet av de kommende årtier viser prognosene at Norge sannsynligvis også får et høyere folketall enn Finland og Danmark. Dermed blir Norge det nest største landet i Norden, både økonomisk og befolkningsmessig. Bare Sverige vil være større.
Nordisk statistisk årbok
Dette fremgår av Nordisk statistisk årbok 2003 , som blir gitt ut av Nordisk Ministerråd. Den fremlegges nå i forkant av Nordisk Råds sesjon i Oslo i slutten av oktober. Årboken inneholder sammenlignbare tall for de nordiske landene på en rekke områder som befolkning, miljø, arbeidsmarked, familieliv, kulturliv, næringsliv, politikk og økonomi.
De nordiske landene omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt de selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland.
Norge nest størst i Norden i 2040
På befolkningsområdet viser årboken ikke bare historiske og aktuelle tall for landene i Norden, men også landenes siste befolkningsprognoser. Hvis disse fremskrivningene blir virkelighet, vil Norges befolkning bli større enn både Finlands og Danmarks innen 2040. Det er første gang at befolkningsprognosene viser en forandring i rekkefølgen i Norden når det gjelder befolkningens størrelse. Tallene viser at folketallet i Norge har vokst sterkere enn folketallet i Danmark, Finland og Sverige siden midten av 1970-årene. Veksten i den islandske befolkningen slår imidlertid alle nordiske rekorder, og på Færøyene vokser også folketallet kraftig etter krisen i begynnelsen av 1990-årene.
Årboken viser at nettoinnvandringen til Norden nå for første gang er mer enn dobbelt så stor som fødselsoverskuddet. I Sverige vokste folketallet i 2002 utelukkende på grunn av innvandring, mens det i Norge var et fødselsoverskudd på vel 10 700 personer. I absolutte tall er dette norske fødselsoverskuddet det langt største i Norden.
| økonomisk status i de nordiske land |
| Nøkkeltall. Land | Levekår 2002-BNP per innbygger i euro (PPP) | Status overfor utlandet 1. januar 2003 i prosent av BNP 1 |
Handelsoverskudd i 2002 i prosent av BNP | Ledighet i 2002. Prosent | Inflasjon 2001-2002. Prosent | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Danmark | 27 190 | -18 | 5,9 | 4,7 | 2,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Finland | 24 419 | -34 | 7,9 | 9,2 | 1,5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Island | 27 284 | -75 | 1,8 | 3,2 | 4,8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Norge | 33 410 | 41 | 14,2 | 3,9 | 1,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Sverige | 24 330 | -17 | 6,1 | 4,0 | 2,2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1 | Status over for utlandet viser forskjellen mellem landenes fordringer og gjeld i forhold til utlandet per.1. januar 2003 (Norge per 1. januar 2002). Norge er det eneste land i Norden, hvor fordringer i utlandet er større enn gjelden til utlandet. De øvrige nordiske landene har alle netto gjeld til utlandet. |
| Kilde: Nordisk Statistisk årbog 2003 og Nordisk Statistisk Database. | |
Norge er Nordens rikeste land
Nordisk statistisk årbok dokumenterer at Norge nå befinner seg i en særklasse som Nordens ubestridt rikeste land: Gjennomsnittsinntekten i Norge (BNP per innbygger) ligger nemlig 23 prosent over inntektene i Danmark og Island, og hele 37 prosent over inntektene i Finland og Sverige. Samtidig har Norge store tilgodehavender i utlandet, mens alle de andre landene i Norden har gjeld til omverdenen. Alle nordiske land hadde i 2002 overskudd på betalingsbalansen, men Norges overskudd er det absolutt største. I tillegg til dette har Norge nå den laveste prisstigningen i Norden, og - bortsett fra Island - også den laveste arbeidsløsheten.
Finland er billigste land i Norden
Nordisk statistisk årbok 2003 viser at det er en myte at prisene i Norge og på Island er spesielt høye. Når det korrigeres for forskjeller i kjøpekraft, ligger prisnivået for samtlige varer og tjenester på høyde med hverandre i Danmark og Norge, mens de islandske prisene ligger vesentlig lavere. Finland er i dag det nordiske landet med de laveste prisene med Island som en god nummer to. Det er bare når man ser på matvarer isolert at prisene i Norge og på Island er høye i forhold til nivået i de andre nordiske landene.
Australia lokker nordiske studenter
Mer enn en kvart million personer med et nordisk statsborgerskap bor i dag i et annet nordisk land enn deres eget, og tallet er stigende. 40 prosent av disse er finske - som særlig har bosatt seg i Sverige. Dette tallet er imidlertid jevnt synkende, men blir mer enn oppveid av at særlig flere islendinger og svensker bosetter seg i et annet nordisk land.
Til gjengjeld har antallet nordiske studenter som studerte i et annet land enn sitt eget, sunket noe i 2002. Dette må imidlertid ses i lys av en plutselig og til dels voldsom interesse blant nordmenn og svensker for å studere i Australia. 6 400 norske og svenske ungdommer studerer nå i Australia, mens "bare" 2 700 svensker og nordmenn studerer i Danmark. Vel 7 000 unge fra Norden studerer i dag i et annet nordisk land enn sitt eget.
Enorm svensk eksport til de øvrige nordiske land
De nordiske landene er mer økonomisk avhengig av hverandre enn av de store EU-landene. Sveriges eksport i 2002 til de andre landene i Norden var klart større enn dets eksport til Tyskland og Frankrike til sammen. Dette til tross for at den tyske og franske befolkningen samlet omfatter 141 millioner mennesker, mens Danmark, Finland, Island og Norge kun består av 15 millioner mennesker. Både i Danmark og Sverige steg eksportandelen til det øvrige Norden i 2002, mens den var uendret for Finland og svakt fallende for Norge og Island.
De nordiske landenes eksport til de ti kommende EU-landene er sterkt stigende. 7 prosent av den finske eksporten går allerede i dag til de kommende EU-landene - her medregnet ikke minst de baltiske land som geografisk sett ligger nær Finland.
Island og Finland har mest gjeld
Nordisk statistisk årbok 2003 viser at det har skjedd en enorm økonomisk vekst i Finland og på Island siden midten av 1990-tallet. Produksjonen (BNP) og nasjonalinntekten i faste priser har vokst med 30 prosent i begge land siden 1995. Målt i BNP per innbygger er islendingene nå litt rikere enn danskene, og finnene er litt rikere enn svenskene. Nordmennene er Nordens suverent rikeste med gjennomsnittlige inntekter som ligger 37 prosent høyere enn svenskenes og 23 prosent høyere enn danskenes. Denne betydelige forskjellen i levestandard fantes ikke i 1990, da svenskene hadde den høyeste gjennomsnittsinntekten.
Island er i dag Nordens mest "forgjeldede" land med en nettogjeld til utlandet på 75 prosent av BNP. Finlands gjeld er på 34 prosent av BNP, mens Danmarks og Sveriges utenlandsgjeld er omtrent halvparten. Norge og Færøyene har på sin side store nettofordringer overfor utlandet på omkring 40 prosent av BNP. Samtlige nordiske land hadde i 2002 overskudd på betalingsbalansen overfor omverdenen, og alle landene - bortsett fra Finland - hadde også lav arbeidsløshet sammenlignet med de store EU-landene.
Arbeidsnarkomane islendinger
Islendingene er uten sammenligning Nordens arbeidsnarkomane. 85 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder er ute på arbeidsmarkedet, og dette er klart flere enn i andre land. Island har samtidig den laveste arbeidsløsheten i Norden. Årboken viser at det bare er i Danmark at kvinnenes ledighet er større enn mennenes. I alle de andre nordiske landene er ledighetsprosenten høyest for menn. Danskene er ellers de som i størst utstrekning anbringer de minste barna i barnehage. Motpolen er Finland, der det er ytterst sjelden at de minste barna blir plassert i barnehage.
Nordisk Statistisk Årbok 2003 forhandles i Norge gjennom Akademika Bokhandel, postboks 84 Blindern, 0314 Oslo, tlf. 22 85 30 30, e-postadresse: bloken@sio.uio.no .
Kontaktperson i Statistisk sentralbyrå: ase.lukerstuen@ssb.no , tlf. 62 88 52 04.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste