Norskfødte med innvandrerforeldre er mye mer likestilte enn innvandrere

Dette kommer fram i rapporten «Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2014» Rapporten belyser hvordan andelen som er i arbeid eller utdanning blant personer i alderen 16 til 34 år, varierer med innvandrerbakgrunn. Det er tre grupper som sammenliknes: 1) De som har kommet til Norge som innvandrere fra følgende verdensregioner: Øst- Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New - Zealand. 2) De som er født i Norge av foreldre som er innvandrere fra de samme verdensregionene. Disse to gruppene sammenlignes med: 3) Personer uten innvandringsbakgrunn, dvs. majoritetsbefolkningen. Rapporten bygger på registerbaserte statistikker per 4. kvartal 2014, og alle som inngår i analysen er registrert bosatt (i Folkeregisteret) på dette tidspunktet. 

Norskfødte ligger tett opptil majoriteten

Tallene i figur 1 bekrefter hovedmønsteret fra tidligere undersøkelser; norskfødte med innvandrerforeldre ligger mye nærmere majoriteten enn det innvandrere gjør når det gjelder prosentandelen i arbeid eller utdanning (dvs. andel aktive). For norskfødte er differansen i forhold til majoriteten 4,8 prosentpoeng, mens tilsvarende differanse for innvandrergruppen er nesten fem ganger så stor, på nærmere 24 prosent. 

Det går videre fram av figuren at norskfødte menn med innvandrerforeldre har litt større avstand til majoriteten enn de norskfødte kvinnene, henholdsvis 5,9 mot 3,8 prosentpoeng. For innvandrernes del forholder det seg omvendt, og skjevheten er mye større. Her har menn en differanse i forhold til majoriteten på 18,7 prosentpoeng og kvinner 28,6 prosentpoeng. 

Tilnærmet likestilling blant norskfødte og i majoriteten

Det er en relativt stor kjønnsforskjell mht. andel aktive i innvandrergruppen, nærmere bestemt 70,7 prosent (menn) mot 60,5 prosent (kvinner). I gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre kan vi derimot konstatere en liten differanse på 1,8 prosentpoeng i kvinners favør, dvs. 85,3 mot 83,5 prosent. I majoritetsbefolkningen i denne aldersgruppen er det bare 0,3 prosentpoeng som skiller mellom kjønnene, dvs. 89,4 hos menn mot 89,1 prosent hos kvinner. 

Mer tradisjonelle kjønnsforskjeller blant de litt eldre

Når man skal sammenlikne nivået mellom majoriteten, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, er det viktig å ta hensyn til den skjeve aldersfordelingen i sistnevnte befolkningsgruppe, der nærmere 70 prosent befinner seg i alderen 16 til 25 år. Dessuten favner den utvalgte alderspopulasjonen på 16-34 år svært ulike faser i unge menneskers liv mht. utdanningsløp, sysselsetting og familieetablering. Av den grunn vil det være nyttig å ta utgangspunkt i de enkelte aldersgruppene når man skal sammenlikne på tvers av de tre befolkningsgruppene, dvs. at man sammenlikner personer i samme livsfase. 

I figur 2 ser vi at kjønnsforskjellene er ganske små blant de yngste mellom 16 og 19 år, og de går i kvinners favør i alle tre befolkningsgrupper. Her er det imidlertid deltakelse i utdanning som er av klart størst betydning, ikke arbeid. Størst er forskjellen i innvandrergruppen, der jentene ligger 5,7 prosentpoeng over guttene mht. andel aktive. 

I neste aldersgruppe, fra 20 til 24 år, ser vi også det samme mønsteret i majoriteten og blant de norskfødte med innvandrerforeldre. Her er kjønnsforskjellen størst i sistnevnte gruppe med 4 prosentpoeng i kvinners favør, mens differansen er på 1,4 prosentpoeng i kvinners favør i majoriteten.

Disse litt utradisjonelle kjønnsforskjellene har sammenheng med en høyere utdanningsaktivitet blant kvinnene i disse to befolkningsgruppene i dette alderssjiktet. Blant de som kun har sysselsetting som aktivitetsstatus har menn høyere andeler enn kvinner i begge disse gruppene. I innvandrergruppen er derimot kjønnsforskjellene snudd i mer tradisjonell retning, idet menn ligger 7,6 prosentpoeng over kvinnene mht. andel aktive. 

I aldersgruppen 25 - 29 år er kjønnsforskjellen i innvandrergruppen enda større, dvs. litt over14 prosentpoeng. Også i de andre to befolkningsgruppene ligger menn her høyere, men ikke mer enn 0,6 prosentpoeng blant norskfødte og 1,3 prosentpoeng i majoriteten. 

I den eldste aldersgruppen fra 30 til 34 år, hvor sysselsetting er klart dominerende og få er under utdanning, går kjønnsforskjellene i menns favør i alle tre befolkningsgrupper. Også her er den desidert størst blant innvandrere, 13 prosentpoeng, og henholdsvis 4,8 og 2,5 prosentpoeng blant norskfødte med innvandrerforeldre og i majoriteten.

Økt avstand til majoriteten blant dem over 25 år

Et annet trekk ved aldersfordelingene er at avstanden til majoriteten er forskjellig i de ulike aldersgruppene. Dette aspektet er framhevet i figur 3 som viser avstanden i andel aktive mellom majoriteten og de to gruppene med innvandrerbakgrunn for menn og kvinner. 

Vi ser at forskjellene i forhold til majoritetsbefolkningen er relativt moderate blant de yngste norskfødte med innvandrerforeldre mellom 16 og 19 år, dvs. 5 prosentpoeng blant menn og 3 blant kvinner. I aldersgruppen 20 – 24 år er de litt større, dvs. 6,5 prosentpoeng blant menn og 3,9 blant kvinner. I aldersgruppen over, 25-29 år, ligger avstanden til majoriteten en del høyere hos begge kjønn, 8,4 prosentpoeng blant menn og 7,7 blant kvinnene. Blant de eldste, 30-34 år, er avstanden til majoriteten litt mindre blant menn, 7,3 prosentpoeng, mens den blant kvinner er noe større, dvs. 9,6 prosentpoeng. 

Vi ser med andre ord at norskfødte menn med innvandrerforeldre har litt større avstand til majoriteten enn det kvinnene har blant dem under 30 år. Det forholder seg derimot omvendt blant de eldste mellom 30 og 34 år. Her ser vi at kvinnene har økt avstanden til majoriteten ganske mye sammenliknet med dem mellom 20 og 24 år, da den er mer enn fordoblet. Imidlertid er aldersgruppen 30-34 år fortsatt ganske liten blant norskfødte med innvandrerforeldre (kun 11 prosent) , slik at den i mindre grad påvirker totalgjennomsnittet for befolkningsgruppen. 

Innvandrerkvinnene har som nevnt atskillig større avstand til majoriteten mht. andel aktive enn de norskfødte kvinnene. Blant de yngste innvandrerne 16-19 år er det også her kvinnene som har minst differanse i forhold til majoriteten. I aldersgruppene over er imidlertid bildet ganske annerledes. Her ligger menns differanse i forhold til menn i majoriteten på mellom 15 og 19 prosentpoeng, mens de tilsvarende differansene for innvandrerkvinner er på mellom 26 og nesten 32 prosentpoeng. 

Større forskjeller blant kvinner i parforhold med barn

De økte avstandene til majoriteten blant de unge voksne kvinnene med innvandringsbakgrunn må bl.a. ses i lys av at dette er den livsfasen der mange etablerer familie og får omsorgsansvar for barn, og her trer forskjellene mellom befolkningsgruppene tydeligere fram. Vi har sett på andel aktive i disse gruppene innenfor alderssegmentet 25-34 år (figur 4). 

Blant innvandrerkvinner som har barn og lever i parforhold, er det langt mindre vanlig å være i jobb eller under utdanning enn i de to andre gruppene i samme livsfase. I alderen 25 til 29 år var 49 prosent av disse innvandrerkvinnene aktive, mens andel aktive var 86,7 prosent blant majoritetskvinner og 72,4 prosent hos norskfødte kvinner med innvandrerforeldre. Sistnevnte gruppe har følgelig en forskjell i andel aktive i forhold til majoriteten på 14,3 prosentpoeng, mens tilsvarende differanse hos innvandrerkvinnene er på hele 37,7 prosentpoeng. 

I aldersgruppen 30 og 34 år var nivået høyere i alle tre grupper sammenliknet med den yngre, men mest i de to gruppene med innvandrerbakgrunn, slik at forskjellene i forhold til majoriteten blir litt mindre. Her finner vi andeler på 89,2 prosent (majoritetsbefolkningen), 77 prosent (norskfødte med innvandrerforeldre) og omtrent 59 prosent (innvandrere). Dette gir en differanse i forhold til majoritetskvinnene på 12,2 prosentpoeng blant de norskfødte kvinnene og 30,2 prosentpoeng blant innvandrerkvinnene.