Økt flytteaktivitet i Norge
Publisert:
Aldri før har det blitt registrert så mange flyttinger over fylkesgrensene som i 2017. Folk slo seg ned i sentrale strøk. Men stadig flere flytter ut av enn inn til Oslo.
- Tallene er hentet fra
- Flyttinger
- Artikkelen er en del av serien
- Flyttinger (arkiv)
Etter å ha falt fra toppåret 2015 økte den innenlandske flytteaktiviteten igjen fra 2016 til 2017, viser statistikken over flyttinger. Vi flytter mer innenfor kommunene, mellom kommuner, mellom fylker og mellom landsdelene. Aktiviteten økte også når en tar hensyn til folketallsveksten. Veksten er størst i flytting mellom kommuner, og den er særlig stor for kvinner. Det har heller aldri før blitt registrert så mange flyttinger mellom fylkene og de syv landsdelene.
Utflyttingen fra Oslo øker kraftig
Oslo, Rogaland, Nordland, Møre og Romsdal og Hordaland har store innenlandske flyttetap. Det innenlandske flyttetapet i Oslo har tiltatt særlig mye, slik at hovedstaden nå har større innenlandsk flyttetap enn Rogaland, og dermed det største innenlandske flyttetapet i Norge. På den andre siden finner vi nabofylket Akershus som fortsatt har desidert størst innenlandsk flyttegevinst.
Oslo stod for en svært stor del av flyttegevinsten i Akershus. Det ble registrert 17 050 flyttinger fra Oslo til Akershus, og 10 450 flyttinger motsatt vei, noe som ga Akershus en netto flyttegevinst fra Oslo på 6 600 flyttinger. Det er mer enn Akershus's innenlandske flyttegevinst på 5 900. Forskjellen skyldes at Akershus har flyttetap til andre nabofylker. Flyttegevinsten fra Oslo til Akershus utgjorde 88 prosent av det totale flytteoverskuddet i Akershus, på 7 500.
Akershus er ett av tolv fylker med økt innenlandsk flyttegevinst fra 2016 til 2017. Størst oppgang har definitivt Vest-Agder, med en vekst på 1 500. Agderfylkenes vekst gjør at de nå har positiv innenlandsk nettoinnflytting.
Fortsatt vekst i Akershuskommunene
Av kommunene hadde Kristiansand størst innenlandsk flyttegevinst, med 1 300, etterfulgt av Akershuskommunene Ullensaker, Lørenskog og Bærum, med gevinster på mellom 1 100 og 800. Med unntak av Kristiansand, som hadde et innenlandsk flyttetap av personer med innvandrerbakgrunn, bestod majoriteten av flyttegevinstene i de tre øvrige kommunene av personer med innvandrerbakgrunn. Akershuskommunene Skedsmo, Ås, Nannestad, Nesodden og Nes hadde også nokså store innenlandske flyttegevinster, på mellom 700 og 300 personer.
Oslo har det største innenlandske flyttetapet på i alt 2 400 personer. Av dem hadde 1 700 innvandrerbakgrunn. Bergen og Stavanger hadde flyttetap på mellom 800 og 600. Kommunene Vang, Snåsa og Nesna hadde størst innenlandsk flyttetap i forhold til folketallet.
Økt sentralisering
Den innenlandske flyttingen i 2017 var i større grad sentraliserende enn flyttingen året før. Det innenlandske flytteoverskuddet i de mest sentrale kommunene var det fjerde største siden målingen startet i 1975 og økte med 9 prosent fra 2016, eller 700 personer, til i alt 8 400 personer. De mest sentrale kommunene var også de eneste kommunene med flytteoverskudd. De minst sentrale kommunene hadde størst flyttetap, etterfulgt av de mindre sentrale kommunene og de noe sentrale kommunene.
De mest sentrale kommunene har hatt betydelig høyere innenlandsk flyttegevinst i årene 2015–2017 enn i årene 2008–2014.
Figur 1. Innenlandske flyttinger. Nettoinnflytting. Sentraliet
Minst sentrale kommuner (kode 0) | Mindre sentrale kommuner (kode 1) | Noe sentrale kommuner (kode 2) | Sentrale kommuner (kode 3) | |
1975 | -2285 | 760 | 700 | 825 |
1976 | -1685 | -61 | 830 | 916 |
1977 | -969 | 7 | 1314 | -352 |
1978 | -1169 | 274 | 1596 | -701 |
1979 | -302 | 208 | 902 | -808 |
1980 | -762 | 9 | 564 | 189 |
1981 | -1216 | -130 | 51 | 1292 |
1982 | -1650 | -395 | -313 | 2358 |
1983 | -1562 | -749 | -243 | 2554 |
1984 | -3444 | -967 | -1485 | 5896 |
1985 | -5005 | -1362 | -723 | 7090 |
1986 | -5431 | -2077 | -596 | 8104 |
1987 | -4255 | -1173 | 60 | 5368 |
1988 | -3470 | -682 | -345 | 4497 |
1989 | -2672 | -48 | 114 | 2606 |
1990 | -2517 | -171 | -783 | 3471 |
1991 | -2652 | -787 | -1133 | 4572 |
1992 | -2211 | -534 | -1035 | 3777 |
1993 | -2418 | -993 | -1801 | 5212 |
1994 | -3406 | -1340 | -566 | 5312 |
1995 | -3439 | -1835 | -1355 | 6629 |
1996 | -4011 | -2164 | -1380 | 7555 |
1997 | -5492 | -2306 | -447 | 8245 |
1998 | -5083 | -1945 | 23 | 7005 |
1999 | -3720 | -1934 | -772 | 6426 |
2000 | -3581 | -2314 | -803 | 6698 |
2001 | -3968 | -2617 | -1361 | 7949 |
2002 | -3559 | -2092 | -1249 | 6900 |
2003 | -3536 | -1844 | -1455 | 6835 |
2004 | -4054 | -1693 | -2067 | 7814 |
2005 | -4761 | -2062 | -1779 | 8602 |
2006 | -4992 | -2284 | -1962 | 9238 |
2007 | -4126 | -2372 | -1344 | 7842 |
2008 | -3965 | -1882 | -580 | 6427 |
2009 | -3162 | -1763 | -711 | 5636 |
2010 | -2762 | -1789 | -602 | 5153 |
2011 | -3050 | -2041 | -837 | 5928 |
2012 | -3707 | -1725 | -1804 | 7236 |
2013 | -3682 | -2168 | -1200 | 7050 |
2014 | -3429 | -1981 | -1149 | 6559 |
2015 | -3658 | -2625 | -2406 | 8689 |
2016 | -3258 | -2539 | -1898 | 7695 |
2017 | -3665 | -2575 | -2122 | 8362 |
Innvandring fortsatt viktig for flyttebalansen
Innvandring har helt siden midten av 2000-tallet vært den viktigste bidragsfaktoren til befolkningsveksten i Norge (Økonomisk utsyn over året 2017). I 2017 bidro innvandringsoverskuddet til at åtte av elleve fylker med innenlandsk flyttetap endte med positiv flyttebalanse. I Rogaland, Sogn og Fjordane og Finnmark var innvandringsoverskuddet imidlertid ikke stort nok til å forhindre flyttetap. I Rogaland og Sogn og Fjordane utgjorde innvandringen fra utlandet så mye som 45 og 38 prosent av all innflyttingen i fylket.
Rogaland hadde et samlet flyttetap på 1 400. Et innvandringsoverskudd på 800 gjorde at flyttetapet ikke ble større. For Vest-Agder var utviklingen annerledes, med klart størst vekst i flyttebalansen fra året før. Veksten var på hele 1 200. Dette skjedde til tross for at innvandringsoverskuddet falt med 300 i samme periode.
15 fylker fikk redusert flyttebalanse fra 2016 til 2017. Tydeligst var nedgangen i Oslo som fikk en flyttegevinst på "bare" 1 100. I 2014, 2015 og 2016 var flyttegevinsten i Oslo henholdsvis 7 200, 4 900 og 2 400. Sogn og Fjordane fikk også en kraftig svekket flyttebalanse, og fylket endte med et flytteunderskudd på snaut 200. I Hordaland, Østfold og Telemark var nedgangen på rundt 500 fra året før.
Figur 3. Nettoinnflytting, etter fylke
Gjennomsnitt 2012-2016 | 2017 | 2016 | |
Finnmark - Finnmárku | 320 | -42 | 238 |
Troms - Romsa | 915 | 528 | 863 |
Nordland | 805 | 440 | 862 |
Nord-Trøndelag (-2017) | 558 | 467 | 614 |
Sør-Trøndelag (-2017) | 2490 | 2385 | 2607 |
Møre og Romsdal | 1407 | 112 | 513 |
Sogn og Fjordane | 287 | -171 | 655 |
Hordaland | 3351 | 298 | 874 |
Rogaland | 2614 | -1422 | -1220 |
Vest-Agder | 1188 | 1819 | 602 |
Aust-Agder | 771 | 397 | 611 |
Telemark | 730 | 295 | 796 |
Vestfold | 1884 | 1854 | 1869 |
Buskerud | 2350 | 1643 | 1560 |
Oppland | 737 | 744 | 726 |
Hedmark | 1089 | 1170 | 1312 |
Oslo | 4900 | 1104 | 2401 |
Akershus | 7176 | 7452 | 7390 |
Østfold | 2720 | 2276 | 2803 |
Faktaside
Kontakt
-
Adrian Haugen Ordemann
-
SSBs informasjonstjeneste