Økt flytteaktivitet i Norge

Publisert:

Aldri før har det blitt registrert så mange flyttinger over fylkesgrensene som i 2017. Folk slo seg ned i sentrale strøk. Men stadig flere flytter ut av enn inn til Oslo.

Etter å ha falt fra toppåret 2015 økte den innenlandske flytteaktiviteten igjen fra 2016 til 2017, viser statistikken over flyttinger. Vi flytter mer innenfor kommunene, mellom kommuner, mellom fylker og mellom landsdelene. Aktiviteten økte også når en tar hensyn til folketallsveksten. Veksten er størst i flytting mellom kommuner, og den er særlig stor for kvinner. Det har heller aldri før blitt registrert så mange flyttinger mellom fylkene og de syv landsdelene.

Utflyttingen fra Oslo øker kraftig

Oslo, Rogaland, Nordland, Møre og Romsdal og Hordaland har store innenlandske flyttetap. Det innenlandske flyttetapet i Oslo har tiltatt særlig mye, slik at hovedstaden nå har større innenlandsk flyttetap enn Rogaland, og dermed det største innenlandske flyttetapet i Norge. På den andre siden finner vi nabofylket Akershus som fortsatt har desidert størst innenlandsk flyttegevinst.

Oslo stod for en svært stor del av flyttegevinsten i Akershus. Det ble registrert 17 050 flyttinger fra Oslo til Akershus, og 10 450 flyttinger motsatt vei, noe som ga Akershus en netto flyttegevinst fra Oslo på 6 600 flyttinger. Det er mer enn Akershus's innenlandske flyttegevinst på 5 900. Forskjellen skyldes at Akershus har flyttetap til andre nabofylker. Flyttegevinsten fra Oslo til Akershus utgjorde 88 prosent av det totale flytteoverskuddet i Akershus, på 7 500.

Akershus er ett av tolv fylker med økt innenlandsk flyttegevinst fra 2016 til 2017. Størst oppgang har definitivt Vest-Agder, med en vekst på 1 500. Agderfylkenes vekst gjør at de nå har positiv innenlandsk nettoinnflytting.

Fortsatt vekst i Akershuskommunene

Av kommunene hadde Kristiansand størst innenlandsk flyttegevinst, med 1 300, etterfulgt av Akershuskommunene Ullensaker, Lørenskog og Bærum, med gevinster på mellom 1 100 og 800. Med unntak av Kristiansand, som hadde et innenlandsk flyttetap av personer med innvandrerbakgrunn, bestod majoriteten av flyttegevinstene i de tre øvrige kommunene av personer med innvandrerbakgrunn. Akershuskommunene Skedsmo, Ås, Nannestad, Nesodden og Nes hadde også nokså store innenlandske flyttegevinster, på mellom 700 og 300 personer.

Oslo har det største innenlandske flyttetapet på i alt 2 400 personer. Av dem hadde 1 700 innvandrerbakgrunn. Bergen og Stavanger hadde flyttetap på mellom 800 og 600. Kommunene Vang, Snåsa og Nesna hadde størst innenlandsk flyttetap i forhold til folketallet.

Økt sentralisering

Den innenlandske flyttingen i 2017 var i større grad sentraliserende enn flyttingen året før. Det innenlandske flytteoverskuddet i de mest sentrale kommunene var det fjerde største siden målingen startet i 1975 og økte med 9 prosent fra 2016, eller 700 personer, til i alt 8 400 personer. De mest sentrale kommunene var også de eneste kommunene med flytteoverskudd. De minst sentrale kommunene hadde størst flyttetap, etterfulgt av de mindre sentrale kommunene og de noe sentrale kommunene.

De mest sentrale kommunene har hatt betydelig høyere innenlandsk flyttegevinst i årene 2015–2017 enn i årene 2008–2014.

Figur 1. Innenlandske flyttinger. Nettoinnflytting. Sentraliet

Minst sentrale kommuner (kode 0) Mindre sentrale kommuner (kode 1) Noe sentrale kommuner (kode 2) Sentrale kommuner (kode 3)
1975 -2285 760 700 825
1976 -1685 -61 830 916
1977 -969 7 1314 -352
1978 -1169 274 1596 -701
1979 -302 208 902 -808
1980 -762 9 564 189
1981 -1216 -130 51 1292
1982 -1650 -395 -313 2358
1983 -1562 -749 -243 2554
1984 -3444 -967 -1485 5896
1985 -5005 -1362 -723 7090
1986 -5431 -2077 -596 8104
1987 -4255 -1173 60 5368
1988 -3470 -682 -345 4497
1989 -2672 -48 114 2606
1990 -2517 -171 -783 3471
1991 -2652 -787 -1133 4572
1992 -2211 -534 -1035 3777
1993 -2418 -993 -1801 5212
1994 -3406 -1340 -566 5312
1995 -3439 -1835 -1355 6629
1996 -4011 -2164 -1380 7555
1997 -5492 -2306 -447 8245
1998 -5083 -1945 23 7005
1999 -3720 -1934 -772 6426
2000 -3581 -2314 -803 6698
2001 -3968 -2617 -1361 7949
2002 -3559 -2092 -1249 6900
2003 -3536 -1844 -1455 6835
2004 -4054 -1693 -2067 7814
2005 -4761 -2062 -1779 8602
2006 -4992 -2284 -1962 9238
2007 -4126 -2372 -1344 7842
2008 -3965 -1882 -580 6427
2009 -3162 -1763 -711 5636
2010 -2762 -1789 -602 5153
2011 -3050 -2041 -837 5928
2012 -3707 -1725 -1804 7236
2013 -3682 -2168 -1200 7050
2014 -3429 -1981 -1149 6559
2015 -3658 -2625 -2406 8689
2016 -3258 -2539 -1898 7695
2017 -3665 -2575 -2122 8362

Innvandring fortsatt viktig for flyttebalansen

Innvandring har helt siden midten av 2000-tallet vært den viktigste bidragsfaktoren til befolkningsveksten i Norge (Økonomisk utsyn over året 2017). I 2017 bidro innvandringsoverskuddet til at åtte av elleve fylker med innenlandsk flyttetap endte med positiv flyttebalanse. I Rogaland, Sogn og Fjordane og Finnmark var innvandringsoverskuddet imidlertid ikke stort nok til å forhindre flyttetap. I Rogaland og Sogn og Fjordane utgjorde innvandringen fra utlandet så mye som 45 og 38 prosent av all innflyttingen i fylket.

Rogaland hadde et samlet flyttetap på 1 400. Et innvandringsoverskudd på 800 gjorde at flyttetapet ikke ble større. For Vest-Agder var utviklingen annerledes, med klart størst vekst i flyttebalansen fra året før. Veksten var på hele 1 200. Dette skjedde til tross for at innvandringsoverskuddet falt med 300 i samme periode.

Figur 2

Figur 2. Alle flyttinger til og fra fylkene. 2017

15 fylker fikk redusert flyttebalanse fra 2016 til 2017. Tydeligst var nedgangen i Oslo som fikk en flyttegevinst på "bare" 1 100. I 2014, 2015 og 2016 var flyttegevinsten i Oslo henholdsvis 7 200, 4 900 og 2 400. Sogn og Fjordane fikk også en kraftig svekket flyttebalanse, og fylket endte med et flytteunderskudd på snaut 200. I Hordaland, Østfold og Telemark var nedgangen på rundt 500 fra året før.

Figur 3. Nettoinnflytting, etter fylke

Gjennomsnitt 2012-2016 2017 2016
Finnmark - Finnmárku 320 -42 238
Troms - Romsa 915 528 863
Nordland 805 440 862
Nord-Trøndelag (-2017) 558 467 614
Sør-Trøndelag (-2017) 2490 2385 2607
Møre og Romsdal 1407 112 513
Sogn og Fjordane 287 -171 655
Hordaland 3351 298 874
Rogaland 2614 -1422 -1220
Vest-Agder 1188 1819 602
Aust-Agder 771 397 611
Telemark 730 295 796
Vestfold 1884 1854 1869
Buskerud 2350 1643 1560
Oppland 737 744 726
Hedmark 1089 1170 1312
Oslo 4900 1104 2401
Akershus 7176 7452 7390
Østfold 2720 2276 2803

 

Faktaside

Kontakt