Om kvaliteten på den norske inn- og utvandringsstatistikken

Viktige momenter i rapporten:

1. Inn- og utvandringsstatistikk inngår begrepsmessig i fagområder som statistikk og demografi, og preges av det.

2. Inn- og utvandringer, og statistikk over disse, har betydning i seg selv og som to av de faktorene som påvirker befolkningens størrelse.

3. Egenskapene til den norske forvaltningen og til de administrative registrene er sentrale for å forstå inn- og utvandringsstatistikken.

4. Folkeregisteret er den eneste kilden for SSBs definering av de sentrale befolkningsstatistiske hendelsene. Andre datakilder gir bare tilleggs-informasjon.

5. Bare et samlet system for først registrering og så videre behandling av befolknings¬statistiske hendelser kan forventes å gi god konsistens mellom data og statistikk. Det er én av flere grunner til at det er en fordel for statistikken å følge folkeregisteret.

6. Sammenlignet med de aller fleste andre land i verden har Norge et folke¬registrerings¬system av høy kvalitet.

7. Vandringsregistreringene styres av en lov og et regelverk som er for komplisert til at kriteriene kan forklares enkelt for statistikkbrukerne.

8. I noen tilfeller legger regelverket mindre vekt på hva som er det faktiske oppholdslandet enn det som hadde vært ønskelig fra et statistisk synspunkt. Dette gjelder særlig for nordmenn som drar utenlands men beholder forbindelsen til Norge. Dessuten åpner regelverket for at pendlere fra EØS-land kan unngå å bli registrert som bosatt i Norge.

9. Fordi nordmenn på noen års oppdrag i utlandet ofte ikke blir ansett for utvandret, blir flyttetallene mest undervurdert for land som nordmenn gjerne har kortere opphold i som f.eks. Belgia, Storbritannia og Spania.

10. Feil i bostedsregistreringen (særlig på grunn av manglende flyttemeldinger fra publikum) blir forsøkt holdt i sjakk av folkeregisteret. Innsatsen og systematikken i arbeidet med administrativ utvandring har økt betydelig i det inneværende tiåret.

11. Umeldte kortere utenlandsopphold vil folkeregisteret alltid ha problemer med å fange opp.

12. Utvandringer som ikke blir meldt, men må registreres i ettertid, fører til mange omtrentlige og forsinkede utvandringsdatoer og til manglende informasjon om tilflyttingsland. Dette sammensatte komplekset er opphav til de største kvalitetsproblemene med inn- og utvandringsstatistikken.

13. De spesielle kvalitetsproblemene i statistikk over internasjonal migrasjon er i hovedsak ikke spesielle for Norge eller for vår tid, men gjenfinnes i alle land og til alle tider.

14. For SSB er det en stor fordel å ha tilgang til ett bostedsbegrep som kan tjene som en standard for statistikken. Dette ene bostedsbegrepet får SSB fra folkeregisteret. Den bosatte befolkningen slik den er definert operasjonelt i folkeregisteret er så viktig i norsk forvaltning at den blir relevant å legge til grunn for statistikken, selv om noen avvik fra døgnhvileprinsippet bidrar til å gjøre statistikken mindre «faktisk».

15. Statistikkfasen har en selvstendig påvirkning på sluttresultatet. SSB har valgt å foreta det årlige uttrekket av data én måned etter året det skal lages statistikk for, og å ta med meldinger som kommer inn for seint i forhold til det året de viser til (etterslepet). Det fører blant annet til at nivået på tallene blir rett, men at plasseringen på år blir mindre pålitelig. Etterslepet er spesielt stort for utvandringene, så for disse er det helt nødvendig å ta det med for å komme opp på riktig nivå for antall hendelser.