«Oplyste og brave Nordmænd»

11. oktober 1825 kom en resolusjon som påla samtlige amtmenn (fylkesmenn) å innrapportere om tilstanden i sine distrikter, og da spesielt om jordbruk, fedrift, skog- og bergverksdrift, fiskeri, husflid, handel og sjøfart, samt øvrige næringssysler. Den første utgaven omhandlet året 1829, og beretningene kom deretter hvert femte år fram til og med 1915.

Levende og engasjerte beskrivelser

Amtmannsberetningene består av enkeltberetninger fra hvert av amtene (fylkene) samt nasjonale sammendrag basert på amtsberetningene. I motsetning til dagens statistikk var beretningene, særlig de eldste, preget av få tabellariske opplysninger og mange, tidvis lange, beskrivelser av folket og næringslivet i de forskjellige amtene. Finansdepartementet fikk beskrivelser av landet som var både levende og engasjerte, «noe som ikke alltid har kjennetegnet arbeider som inngår i den offisielle statistikk.» (Lie/Roll-Hansen, 2001).

Et problem for departementet var likevel å få sammenlignbare opplysninger fra de forskjellige amtene. Det var ikke spesifisert på hvilken måte amtmennene skulle rapportere, og amtmennene og deres underordnede aksepterte vel ikke heller alltid at det var tall som var tingen. I stedet la man vekt på hva som var spesielt med distriktet og lovende for landet når man skulle beskrive den økonomiske utviklingen.

Modernisering av landbruket

Amtmannsberetningene vitner på mange områder om et samfunn på vei inn i en ny tid. Århundrelange jordbrukstradisjoner var i sterk endring i tiårene etter 1850: «Det er i de tidligere Beretninger anfört at den ældre Brugsmaade, stedse at benytte de samme Jordstykker til Ager, er forladt i de bedre Bygder, men fra Udtrædelsen af saa primitive Forhold til et hensigtmæssigt ordnet Vexelbrug er der et langt Skridt», stod det i 1860-beretningen fra Akershus.

«Hvad angaar Anvendelse af Tærske- og Rensemaskiner, har maaske Fremgangen været størst i Ryfylke og dernæst i Dalerne», kan vi lese i 1885-beretningen fra Stavanger amt. De viktigste nyvinningene i jordbruksdriften på 1800-tallet var vekselbruk (driftsmåte hvor man planmessig unngår å så samme eller nærstående planteslag to år på rad på samme jordstykke), bruken av gressfrø, gjødning, kraftfor, et bevisst avlsarbeid til dels med innførte raser, forbedring av de tradisjonelle redskapene og innføring av nye maskiner; treskeverk, slåmaskin, såmaskin, gjødselspreder, separator m.m. Økt produktivitet i landbruket friga arbeidskraft både til nye næringer som industrien og til utvandring.

«Ikke uvæsentlige fremskridt» i fabrikkvirksomheten

Amtmannsberetningene gir et godt innblikk i den tidlige industrialiseringen i Norge. Flere steder i Norge, særlig i områdene rundt Oslofjorden og rundt Bergen, ble det etablert moderne industribedrifter på 1800-tallet.

I 1850-beretningen kan vi lese at fabrikkvirksomheten hadde gjort: «ikke uvæsentlige fremskridt». Det var kommet flere nye fabrikker, flere fabrikker hadde gitt eierne godt utbytte, og dette hadde ført til at flere ble oppmerksomme på denne næringsveien. Det var et stigende antall kyndige teknikere og «duelige arbeidere». Alt i alt var konklusjonen at: «Industrien har begyndt at rodfæste sig i Landet og den lover lysere Udsigter for Fremtiden.»

Vi kan også lese om fødselen av nye industrigrener. I 1875-beretningen stod det om opprettelsen av bedriften Stavanger Preserving Co for for «Tilvirkning af hermetisk nedlagte Madvarer». Fem år senere hadde hermetikkindustrien: «taget et meget betydeligt Opsving», og i 1885 ble det meldt at hermetisk nedlegning av fiskevarer og kjøtt igjen hadde gått betydelig fram, og «sysselsætter et større Antal Personer, mest Kvinder.» Nye fem år senere ble det berettet at hermetikkproduktene i stadig større grad ble eksportert til oversjøiske markeder, og i 1895 var konklusjonen at: «De hermetiske Fabrikers Bedrift spiller en større og større Rolle i Byens Næringsliv, og Bedriften er fra en liden Betydelse for 24 Aar siden opvokset tel at blive af stor Betydning for Byen og dens Arbeidsklasse.»

Hermetikkindustrien i Stavanger forsvant på 1960-tallet, og amtmannsberetningene vitner om flere industrier som ikke lenger finnes, f.eks. isdammene hvor det ble produsert is: «Den strenge Vinter med stærke Snefald ved Nytaarstid 1880-1881 bevirkede uforholdsmæssige Omkostninger for at holde Isdammene rene, og i Udlandet var Kulden saa stærk, at derværende Importører selv kunde skaffe sig sin første Forsyning.» (Kristiania - 1881–1885).

«Oplyste og brave Nordmænd»

Amtmannsberetningene handler hovedsaklig handler om jord- fe- og skogdrift, fiske, handel og skipsfart, håndverk og industri og andre næringer som befolkningen livnærte seg av, kommunikasjoner, samt informasjon om banker og forsikringsanstalter, skoler, kommunefinanser o.l.

Men vi finner også mer personlige vurderinger fra amtmennene. «Den politiske Bevægelse, som fra Midten af Femaaret og især henimod dets Slutning antog større og større Dimensioner og udmundede i en skarpt afgrændset Partidannelse, der efter min Anskuelse snarer er til Skade end til Gavn for Landet, som mere trænger oplyste og brave Nordmænd end skarpskoede Partimænd, – ...» skrev amtmannen Georg Fredrik Motzfeldt i 1885-beretningen for Søndre Trondhjem.

Parlamentarismen ble innført i 1884 og embetsmannstaten stod for fall. Motzfeldt var likevel ikke altfor preget av utviklingen. «Selv Forholdet mellem Befolkningen og Embedsmændene, mod hvem Agitationen dog for en stor Del har været rettet, er her fremdeles godt. Jeg har i alt Fald intet at beklage mig over.»

Drikkfeldige drammensere

 

Dessverre for Motzfeldt var nok partipolitikken kommet for å bli. Arbeiderpartiet ble for eksempel stiftet i 1887, og i amtmannsberetningene kan vi ikke bare følge veksten i antall arbeidere, men får også tidvis mer prosaiske glimt inn av utviklingen i arbeidernes levekår: «Ikke faa Arbeidere eier sine egne smaa Huse, men Levemaaden har ogsaa hos Arbeidsklassen antaget andre Former end tidligere. Der forbruges saaledes mere i Husholdningerne og Nydelsen af Kaffe og Smørrebrød til alle Maal tiltager.» skriver magistraten i Drammen i 1890-beretningen.

Denne magistraten, E. Stenersen, var nok ikke helt fornøyd med arbeidernes levesett: «Ædruelighedstilstanden har i Femaaret neppe gjort synderlig Fremgang. Vistnok sees der færre berusede Personer paa Gaden og paa offentlige Steder, men Nydelsen af Øl og Spirituosa har neppe aftaget». Vurderinger av befolkningens alkoholforbruk går igjen i de fleste amtmannsberetningene, i likhet med vurderinger av sædelighetstilstanden, gjerne forstått som andelen av «uekte» barn i byen eller distriktet.

Amtmennenes femårsberetninger gir et detaljert, tidvis tørt, men ofte levende, bilde av næringer, økonomien, seder og skikker i landdistrikter og byer over hele Norge på 1800-tallet.

Amtmannsberetninger i OCR-behandlet PDF-format

1829

1835

1836-1840

1840-1845

1846-1850

1851-1855

1856-1860 (NOS I C.No.2)

1861-1865 Hefte 1 - Hefte 2 (NOS I C.No.2)

1866-1870 (NOS I C.No.2)

1871-1875 ((NOS I C.No.2)

1876-1880 Hefte 1 - Hefte 2 (NOS II C.No.2)

1881-1885 Hefte 1 - Hefte 2 (NOS III 102)

1886-1890 Hefte 1 - Hefte 2 (NOS III 206)

1891-1895 Hefte 1 - Hefte 2 (NOS III 315)

1896-1900 Hefte 1 - Hefte 2 (NOS IV 106)

1901-1905 Hefte 1 - Hefte 2 (NOS V 93)

1906-1910 Hefte 1 - Hefte 2 (NOS VI 47)

1911-1915 Hefte 1 - Hefte 2 (NOS VII 113)