Oppdaterte tall om innvandrere 2001

Innvandrerbefolkningen har økt med 22 000 personer siden 1999

Ved inngangen til 2000 talte innvandrerbefolkningen i Norge 282 500 personer, rundt 22 000 flere enn året tidligere - og utgjorde dermed 6,3 prosent av hele landets befolkning. Hele 65 prosent av innvandrerbefolkningen kommer fra ikke-vestlige land, mens 35 prosent har bakgrunn fra vestlige.

Personer med bakgrunn fra Sverige varden største innvandrergruppen i Norge i 2000 . Deretter fulgte pakistanere og dansker. Blant andregenerasjonsinnvandrerne er pakistanerne den største gruppen med 9604 personer. Dette innebærer at mer enn hver femte andregenerasjonsinnvandrer har pakistansk landbakgrunn. De svenske andregenerasjonsinnvandrerne (865 personer) havnet helt nede på 13. plass når vi rangerer etter nasjonalitetsgruppenes størrelse.

Stor innflytting, stabil utflytting

I 1999 var tallet på innflyttinger til Norge fra utlandet nærmere 14 prosent høyere enn året før. Nettoinnflyttingen økte fra 13 800 til 19 000 personer. Særlig var innflyttingen fra Øst-Europa høy. Nettoinnflyttingen fra EØS-land gikk ned i løpet av året, fordi flere personer - særlig fra Sverige - flyttet ut av landet. Tidligere, fram til slutten av 1960-tallet var det nettoutflytting fra Norge. 

8500 fikk vedtak om beskyttelse

Tallet på personer med vedtak om beskyttelse fra Utlendingsdirektoratet (UDI) økte også betydelig i 1999; hele 14 294 ble registrert, mot 4 221 året før. Økningen i 1999 må sees i lys av de mange flyktningene fra krigen i Kosovo som fikk vedtak fra UDI etter kollektiv vurdering. I 2000 fikk i alt 8578 personer vedtak om beskyttelse, noe som også inkluderer midlertidig opphold til 2 019 irakiske asylsøkere.

Flest ikke-vestlige innvandrere blir norske statsborgere

Siden de første undersøkelsene ble foretatt av Statistisk sentralbyrå i 1977 har det vært til sammen 127 500 overganger til norsk statsborgerskap. Vel 80 prosent av tildelingene gjaldt tidligere ikke-vestlige statsborgere. I 2000 fikk i alt 9 517 personer innvilget overgang til norsk statsborgerskap. Dette var en oppgang fra 1999, men antallet var høyere i 1995-97. De største enkeltgruppene som fikk norsk statsborgerskap i 2000 var tidligere jugoslavere, bosniere og pakistanere. Før 2000 var det svært få bosniere som hadde vært lenge nok i Norge til å kunne få norsk statsborgerskap. 

Færre tar videregående utdanning

Deltakelsen i videregående utdanning blant 16-18åringer gikk svakt ned fra 1998 til 1999 (fra 91,4 til 90,9 prosent) for hele befolkningen, men for førstegenerasjonsinnvandrerne sank den med hele 7 prosentpoeng til 62,6 prosent. Året før var nærmere 70 prosent av dem under videregående utdanning. Andregenerasjonsinnvandrernes deltakelse er langt høyere med 83,6 prosent registrerte elever, og denne andelen har ligget stabilt i de seneste tre årene. Som for den øvrige befolkningen er nå deltakelsen i utdanning litt høyere for unge kvinner enn for unge menn. Også universitets- og høgskoleutdanning er betydelig mer utbredt blant andregenerasjonsinnvandrerne enn blant første generasjon. For årene 1998 og 1999 har en større andel kvinner i alderen 19-24 år tatt høyere utdanning enn menn, også blant førstegenerasjonsinnvandrerne.

Yrkesdeltakelsen blant førstegenerasjonsinnvandrerne er stabil

For førstegenerasjonsinnvandrere totalt har arbeidstakerandelen ligget stabilt på 50,9 prosent fra 1998-2000. Dette er likevel rundt 10 prosentpoeng lavere enn når vi ser på hele befolkningen 16-74 år i alt. Om vi tar hensyn til at innvandrerne er overrepresentert i de mest yrkesaktive aldersgruppene, blir ulikhetene enda større. Yrkesdeltakelsen blant personer med bakgrunn fra Øst-Europa har økt mest i senere tid, med 3,5 prosentpoeng til fra 4. kvartal 1999 til 4. kvartal i 2000. Arbeidsledigheten har gått svakt opp både for befolkningen i alt og for førstegenerasjonsinnvandrerne fra 1999 til 2000. Ledigheten er markant høyere for førstegenerasjonsinnvandrerne (6,8 prosent) enn for hele befolkningen (2,5 prosent). Andelen registrert ledige varierer svært mellom de ulike innvandrergruppene, fra 2,7 prosent blant de med bakgrunn fra Norden til 12,8 prosent blant de med afrikansk bakgrunn i 2000.

Vest-europeere har høyest inntekter

Også når det gjelder inntekt, er det store forskjeller mellom de ulike innvandrergruppene. Mens familier med bakgrunn fra Vest-Europa hadde en gjennomsnittlig inntekt (etter skatt) på 411 500 kroner i 1998, noe som er betydelig over gjennomsnittet for familier i alt, har de med bakgrunn fra land i tredje verden de laveste inntektene. Gjennomsnittet for denne gruppen lå på 284 200 kroner i 1998. De tallene som presenteres her, kan ikke uten videre sammenliknes med tidligere årganger fordi definisjonen av familier er forskjellig. Enslige og samboere uten barn inngår ikke i denne statistikken lenger, og dermed blir gjennomsnittstallene høyere enn de var i 1998 og i årene før.

Statsborgerskap har betydning for deltakelse i lokalvalg

Bare 39 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne deltok ved lokalvalget i 1999. Dette er litt over 20 prosentpoeng lavere enn for de stemmeberettigede totalt. De vestlige innvandrerne hadde, som tidligere, en høyere deltakelse enn de ikke-vestlige. Kun 33 prosent av de ikke-vestlige uten norsk statsborgerskap stemte ved valget. Dette var en svak nedgang i forhold til de to tidligere valgene. Blant de som hadde fått norsk statsborgerskap var valgdeltakelsen høyere; halvparten av de ikke-vestlige stemte, mens andelen blant de vestlige var på hele 66 prosent. Se også tabell over Valgdeltakelse blant innvandrere i 1999.

Små endringer i holdningene til innvandring og innvandrere

Undersøkelser i Statistisk sentralbyrå viser at holdningene til innvandring og innvandrere har endret seg lite fra 1999 til 2000. Over 90 prosent mener at innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn, mens det er noe økende skepsis til at Norge skal ta imot like mange flyktninger og asylsøkere som i dag. Ser vi utviklingen på 1990-tallet under ett viser resultatet av undersøkelsene at holdningene til innvandring og innvandringspolitikken gjennomgående er blitt noe mer positive.