Overføringsflyktninger 2019

Nær én av fire overføringsflyktninger i Norge er fra Syria, og de aller fleste har kommet de siste fem årene. Andre store landgrupper er Iran, Irak og Vietnam.

Blant overføringsflyktninger er 48 prosent kvinner og 52 prosent menn. Etter 2008 har kvinner blitt prioritet ved uttak, noe som har ført til at kvinneandelen har økt. Overføringsflyktningene som er bosatt i Norge per 1.1.2019, er relativt unge sammenliknet med hele befolkningen. Nær halvparten er under 18 år når de kommer til landet. Den mest vanlige husholdningstypen er par med barn.

Hver sjette overføringsflyktning bor i Oslo. De nyankomne har et mer desentralisert bosettingsmønster enn dem med lengre botid.

I november 2017 er 46 prosent av alle overføringsflyktninger 15-66 år sysselsatt, 49 prosent av mennene og 42 prosent av kvinnene. Sysselsettingen for overføringsflyktninger er 2,5 prosentpoeng lavere enn for alle flyktninger samlet. Bare drøyt halvparten av de sysselsatte jobber heltid, mot nær 70 prosent av hele befolkningen i samme aldersgruppe.

For nyankomne er sysselsettingsprosenten meget lav, noe som skyldes at de fleste deltar i det obligatoriske introduksjonsprogrammet de første to årene. Når vi følger de enkelte bosettingskullene, ser vi at sysselsettingen øker med botid. Etter åtte år er halvparten sysselsatte. Det er stor forskjell på sysselsettingen landgruppene mellom. Høyest sysselsetting finner vi blant dem med lang botid, som Vietnam og Myanmar, lavest for Syria der de aller fleste nylig har ankommet.

I forhold til gjennomsnittet for hele befolkningen, er overføringsflyktninger særlig overrepresentert innenfor næringene helse- og sosialtjenester, detaljhandel og serveringsvirksomhet.

Overføringsflyktninger er overrepresentert innenfor salgs- og serviceyrker og gruppen renholdere, hjelpearbeidere mv. Dette er yrker som normalt ikke krever høy utdanning. Nær 60 prosent av overføringsflyktningene som var 18 år eller eldre da de kom til Norge, har i oktober 2018 utdanning på høyst grunnskolenivå. Mest underrepresentert er overføringsflyktningene innenfor akademiske yrker.

I denne rapporten regnes overføringsflyktninger som er sysselsatt, under utdanning eller deltar i introduksjonsprogrammet som arbeidsmarkedstilknyttede. Etter at introduksjonsprogrammet er avsluttet etter to til tre års botid, er andelen som er tilknyttet arbeidsmarkedet noe lavere for overføringsflyktninger enn for andre flyktninger. Forskjellen avtar imidlertid med økende botid, særlig for menn.

Overføringsflyktninger har lave husholdningsinntekter, sammenliknet med hele befolkningen og innvandrere sett under ett. Mange overføringsflyktninger har lave yrkesinntekter og mottar mye overføringer. Dette varierer imidlertid mellom ulike husholdningstyper og med botid og landbakgrunn. Både inntektsnivå og -sammensetning må sees i sammenheng med botid. Mens overføringsflyktninger som kommer fra Syria, som har kort botid, har store andeler av samlet inntekt i form av overføringer, har de med landbakgrunn fra Vietnam relativt høye yrkesinntekter.