Raseringen av Finnmark

De tyske troppene ødela under tilbaketrekningen 11 000 bolighus, 4 700 fjøs og uthus, 230 bygninger for industri og håndverk, 420 forretninger, 306 fiskebruk, 53 hoteller og gjestgiverier, 106 skoler, 60 bygninger for offentlig administrasjon, 21 sykehus og sykestuer, 140 forsamlingshus og 27 kirker. Til sammenlikgning ble om lag 4 000 bolighus ødelagt i resten av landet under krigen.

Sammen med Bergen og Vestfold hadde Finnmark flest krigsdødsfall i forhold til den hjemmehørende folkemengden. Mens gjennomsnittet for landet var 6,8, hadde Finnmark 14,2 dødsfall per 10 000.

Finnmark hadde 398 krigsdødsfall. Det omkom i alt 33 mennesker under evakueringen av fylket fra oktober til desember 1944. 21 ble skutt eller brent inne, tre ble drept under transport og ni omkom under flukt. Det statistiske underlagsmaterialet inneholder en rekke opplysninger og påtegninger som ikke var direkte relevante for produksjonen av statistikken, men som likevel gir vesentlig dokumentasjon av dystre historiske begivenheter. Materialet bærer bud om ubeskrivelige menneskelige lidelser.

En fire år gammel gutt omkom 2. november 1944 i brann påsatt av den tyske Wehrmacht. Samme dag omkom et guttebarn under flukt på fjellet i Nesseby. Om ham het det:
Dødsmelding fra lensmannen (...) til offentlig lege:
Fødselsdato: 2. november 1944
Fødested: På fjellet under flukt (...)
Dødsdato: 2. november 1944
For barn under 2 år født i eller utenfor ekteskap: Født i ekteskap
Livsstilling: Arbeiders sønn, Bosted: (...)
Dødssted: På fjellet under flukt.

Lensmannskontorets dødsmelding var datert 1. oktober 1945 og fylkeslegens legeerklæring om dødsfall var datert 8. oktober 1945: Dødsårsak, hovedårsak: Inauitio, exhaustio. Medvirkende årsaker: Frosset i hjel.

Et eldre ektepar som "gav seg igjen under evakueringen og er frosset i hjel". Det ble antatt at de døde i desember 1944. En 19 år gammel fisker som ble drept 24. november 1944 av "stikkesår av bajonett". To funksjonshemmede ("åndssvake") døde av utmattelse i fjellet ved Finskegrensen førjulsvinteren 1944 under evakueringen.

Mellom 20 00 og 25 000 mennesker hadde klart å stikke seg bort. På Sørøya holdt det til mange. Her var det flere regulære trefninger mellom norske partisaner og tyske patruljer. Bolig- og forsyningsforholdene ble etter hvert så kummerlige at fire britiske krigsskip evakuerte 500 nord-menn til Skottland i februar 1945. Måneden etter, 6. mars, falt en ugift fisker. Følgende forklaring er ført på skjemaet: "Overvintret på Sørøya, og deltok i kampene der vinteren 1945. Falt da han hjalp en såret kamerat". I rubrikken Dødssted, står det: "Skutt av tyskerne under trefning i Børfjorden på Sørøya i Finnmark". En 22 år gammel fisker falt samme dag under kampene på Sørøya, og det er grunn til å anta at det var han 20-åringen hadde forsøkt å hjelpe.

For de seks sivile som ble mishandlet og drept i Hopseidet innenfor Nordkinnhalvøya 6. mai 1945 er den oppførte dødsårsak "skutt av tysk vernemakt". Alle var fiskere. De tre eldste på 47, 39 og 35 år var gift, mens de tre yngste på 18, 17 og 16 år var ugift. Den sovjetiske hæren sto i Finnmark og enkelte norske avdelinger hadde også kommet, men langs kysten opererte fremdeles den tyske marinen. 6. mai gikk to tyske undervannsbåter inn Hopseidet, angivelig for å angripe norske vaktstyrker. Etter kampene ble likene til de seks mennene funnet.

 

Kilder:

Statistisk oversikt over krigsdødsfallene 1940-1945, Statistiske meddelelser Nr. 10-12, 1948, Norsk Krigsleksikon 1940-45, Oslo 1995, Norge i krig, Bind 8 Frigjøring, Oslo 1987. For definisjoner og kilder se også forrige uke.