Kommunereformen og regionale endringer 2020

Kodelister for regionale inndelinger ligger i KLASS (Klassifikasjoner og kodelister). I 2019 ble KLASS videreutviklet for å håndtere framtidige inndelinger. De mest brukte regionale inndelinger er nå lagt inn med 2020-versjon.

Sammenheng med europeiske regionale inndelinger

Eurostat sitt system for inndeling av regionale enheter heter NUTS, eller «Nomenclature of territorial units for statistics». Norge er ikke bundet til forordningen knyttet til NUTS, men SSB lager tabeller som korresponderer med ulike regionale nivåer i NUTS.

NUTS består av 5 regionale nivåer nummerert fra 1 til 5, hvor 5 er geografisk mest finmaskede inndelingen. I europeisk sammenheng brukes gjerne de norske kodene med et prefiks som indikerer at regionene tilhører Norge.

• NUTS 1 – Landet
  På det øverste nivået, nivå 1, har vi «Hele landet». NUTS 1 omfatter det norske hovedlandet, fastlandet med øyer.
• NUTS 2 – Landsdeler
  Landsdelene tilsvarer NUTS 2 i EU sitt statistikksystem. Landsdelsinndelingen er et regionalt nivå mellom fylke og hele landet. Landsdelene består av et helt antall fylker. Antall landsdeler går ned fra 7 til 6 ved årsskiftet. Landsdeler 2020 ligger nå inne i KLASS.
• NUTS 3 – Fylker
  Fylkene tilsvarer NUTS 3 i EU sitt statistikksystem. Fylkene er regionale administrative enheter både for statlig og fylkeskommunal virksomhet og en viktig enhet i SSBs statistikkpublisering. Antall fylker går ned fra 18 til 11 ved nyttår. Fylker 2020 ligger nå inne i KLASS.
• NUTS 4 - Økonomiske regioner
  Økonomisk regioner tilsvarer NUTS 4 og er en regional inndeling på nivået mellom fylke og kommune. Inndelingen bygger på kriterier som handel og arbeidsmarked og skal representere et hensiktsmessig publiseringsnivå for statistikk samtidig som den skal tilsvare det regionale nivået som EU har definert som sin NUTS4-inndeling. En konsekvens av dette, er at de økonomiske regionene ikke kan krysse fylkesgrensene. Ny inndeling vil bli utarbeidet og lagt inn i KLASS i løpet av første kvartal 2020.
• NUTS 5 – Kommuner
  Kommuner tilsvarer NUTS 5 i EU sitt statistikksystem. Kommuneinndelingen er en administrativ inndeling av Norge. Kommunen er betegnelsen både på et politisk og forvaltningsmessig nivå og betegnelsen på et regionalt nivå i statistikken. 119 kommuner slås sammen til 47 kommuner, og fra 1. januar 2020 vil det være 356 kommuner i Norge. Kommuner 2020 ligger inne i KLASS.

NUTS 4 og 5 tilsvarer det som tidligere het LAU 1 og 2 (Local Area Units). Eurostat samordner i dag kun NUTS 1, 2 og 3.

Extra-Regio og spesialkoder

I tillegg til de ordinære NUTS-kodene opereres det med «Extra-Regio NUTS». For Norge tilsvarer det de regionale spesialkodene for Svalbard, Jan Mayen, havområder med videre.

Fra januar 2018 har EU også innført noe som kalles en typologi av områder, TERCET-reguleringen. Heller ikke denne er bindende for Norge, men en del rapportering er knyttet til typeinndelingen i reguleringen.

TERCET omfatter bl.a. en såkalt by-klassifisering av kommuner etter en rutenettbasert metode kalt Degurba. Denne klassifiseringen er under arbeid for Norge.

Norske regionale inndelinger

Under kommunenivå finnes det flere regionale inndelinger av ulik karakter. De mest brukte omtales her.

• Bydeler
  Bydel utgjør geografiske områder i en kommune. I norsk offisiell statistikk er benevningen bydel knyttet til de fire største kommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. I 2020 blir det endringer for Trondheim og Stavanger, og kodeliste for 2020 ligger i KLASS.
• Delbydeler
  Delbydeler er en inndeling som Oslo kommune opererer med. Inndelingen bygger på grunnkretser, og er et nivå mellom bydel og grunnkrets. Inndelingen brukes ikke av SSB, men grunnkretsstatistikk kan ofte aggregeres til statistikk over delbydeler.
• Delområder
  Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets. Delområder er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet. Landet består av ca 1 550 delområder. Antall delområder har vært svært stabil over tid. Antall delområder øker fra nyttår med 6, fra 1 545 delområder i 2019 til 1 551 i 2020. Kodeliste for 2020 ligger i KLASS.
• Grunnkretser
  Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser. Formålet med å dele kommuner inn i grunnkretser er å lage små, stabile, geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Antall grunnkretser øker fra 14 068 i 2019 til 14 100 i 2020. Særlig i Arendal har det vært mange splittinger av grunnkretser, ellers er det knyttet til grensejusteringer. Kodeliste for 2020 ligger i KLASS.
• Tettsteder
  Tettsteder er svært forenklet en hussamling der det bor minst 200 personer og største avstand mellom bygninger er 50 meter. Statistikk over tettsteder forventes publisert i andre halvår 2020, og tettsteder per 1.1.2020 vil da bli lagt inn i KLASS.
• Sentralitet
  Sentralitet er en indeks med verdi for hver enkelt kommune. Fra og med 2018 ble det innført en ny standard for sentralitet, basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner, uten bruk av tettsteder i klassifiseringen. Her ligger sentraliteten mellom 0 (kun teoretisk mulig) og 1000. Disse verdiene er gruppert sammen til seks klasser. Den mest sentrale kommunen vil alltid ha verdi 1000 (Oslo) og den minst sentrale kommunen har verdier ned mot 300. Pga endringer i kommunestrukturen vil sentraliteten måtte beregnes på nytt. Dette ventes ferdig og lastet opp i KLASS i løpet av første kvartal 2020.

Utover disse regionale inndelingene finnes det en rekke etat- eller fagspesifikke regionale inndelinger, som ofte er avledet av de administrative inndelingene ovenfor. Disse vil bli lagt inn i KLASS så fort det lar seg gjøre.