Si meg hva du heter - så skal jeg fortelle deg hvor gammel du er

Det blir født om lag 60 000 barn i Norge hvert år. Hver og en får sitt navn, ofte etter mye overveielse fra foreldrene. Det er veldig pussig at disse uavhengige navnevalgene følger så klare mønstre. Figur 1 viser andelen av de nyfødte som fikk navnet Sofie år for år. Utviklingen er typisk. Det er litt tilfeldig støy rundt en veldig glatt kurve. Figuren ser ut som en bølge med lengde på mer enn 120 år.

Personer som heter Sofie, finner vi enten på gamle familiebilder på veggen eller i barnehagen og småskolen. På 1880-tallet var Sofie det 14. mest brukte jentenavnet. Så ble det gradvis og langsomt færre som fikk navnet.

Les også: Uvanlige navn – før og nå

Mellom 1950 og 1975 var det aldri mer enn ti i året som fikk navnet. Sofie ble forbundet med gamle tanter og spesielt hun fra Kardemomme by. Men så snudde stemningen. Tante Sofie havnet på veggen, og stadig flere oppdaget at Sofie var et spennende, gammeldags og pent navn. Veksten pågår fortsatt. I 2010 fikk 423 småpiker dette navnet, når vi tar med varianten Sophie.

Det som skjer er rett og slett at den alminnelige oppfatning av hva som er pent, varierer. Det er nøyaktig som med klesmoter. I en periode må bukser ha sleng. Men så er det helt «ut». Siden moter også er veldig generasjonspreget, er det altså ikke noen god idé å konsultere barnets besteforeldre under navnsettingen. De har ofte lite sans for nye navn og vil heller foreslå navn som var populære da de selv var unge.

Hvor mange heter det samme som deg? Sjekk navnesøket her

De mest populære navnene

Statistisk sentralbyrå publiserer hvert år en liste med de mest populære navnene. Det blir som en gallup over tidens mote. Vi er alle enige om at de navnene er pene. Problemet oppstår når barna begynner på skolen, og det blir flere i klassen med samme navn. Derfor er topplistene ment til advarsel, ikke til anbefaling.

I «gamle dager» hadde over 3,5 prosent Jan som første fornavn og på det meste 5 prosent Anne. I 2010 toppet Emma med 1,5 prosent og Lucas/Lukas med 1,7. Vi håper økt spredning er navnestatistikkens fortjeneste.

Les også: Se navnetrender gjennom tidene

En sjelden gang skjer det dramatiske ting på navnefronten. I forbindelse med nasjonsbyggingen på slutten av 1800-tallet, hadde vi den såkalte norrøne navnerenessansen med oppsving for Olav, Harald og så videre. I 1937 var Harald-bølgen for lengst over, men så fikk vi den første prinsefødselen i Norge på 567 år. Den synes i navnestatistikken (se figur 2).

Toppen for navnet Fred i 1945 trenger ikke noen nærmere forklaring. Et annet krigsnavn er Torill. Otto Nielsen satt på Grini og skrev «Kjære lille Toril» og «Torils fødselsdag» til en cellekamerat som fikk en datter. Etter krigen, da sangene ble kjent, spratt Torill + Toril + Torild opp i 2,5 prosent (se figur 3).

Noen navn kommer for å bli, andre forsvinner fort igjen

I nyere tid har navnet Emma gått som en farsott over hele den vestlige verden. I Sverige dominerte hun 1990-tallet totalt. I Norge tok det tid. I februar 2003 hadde hun omsider nådd 1,6 prosent. Så sendes en episode av «Friends», hvor en baby får navnet Emma, til stor begeistring. I løpet av tre måneder dobler Emma sin popularitet og blir dette tiårets dominerende navn. Bærum er ofte i teten av nye bølger, men der har Emma pussig nok ikke slått an.

Noen navn kommer fort og forsvinner igjen, som for eksempel Frode og Joakim (se figur 4). Andre klorer seg fast. Thomas kom inn på topp ti i 1971 og forsvant først i 2000. Kristian/Christian kom på samme liste i 1974 og er der fortsatt. Det er 36 år! Anne har for øvrig vært det mest brukte første fornavn 38 ganger i perioden 1940-1981.

Før var a på slutten av jentenavn noe en forbandt med svensker. Rett etter krigen var det bare 12 prosent av jentene i Norge som fikk slike navn. I dag får 52 prosent a eller ah-endelse (se figur 5). For 120 år siden var det også mye a, med Anna i spissen. Vi kjenner igjen kurven for Sofie.