Rapporter 2015/21

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre

Innvandrerpar skiller seg vesentlig sjeldnere enn par uten innvandrerbakgrunn, mens det er få forskjeller mellom par der begge er norskfødte med innvandrerforeldre og par der begge er uten innvandrerbakgrunn.

Rapporten undersøker skilsmisse blant par der én eller begge ektefellene var norskfødte med innvandrerforeldre. Disse parene sammenliknes med ektepar der ektefellene var innvandrere eller uten innvandrerbakgrunn. Av særlig interesse er betydningen av at ektefellene har lik innvandringsbakgrunn eller har lik landbakgrunn. Analysene er gjort med grunnlag i registerdata over alle ekteskap inngått i perioden 1990 til og med 2011, der mannen var født mellom 1972 og 1989, til sammen 139 861 par.

Hovedresultatene var at:

  • Par der begge ektefellene var norskfødte med to innvandrerforeldre var mer tilbøyelige til å skille seg enn par der begge var innvandrere. Det var ingen forskjeller mellom par der begge ektefeller var norskfødte med innvandrerforeldre og par uten innvandrerbakgrunn. For eksempel hadde 36 prosent av parene der begge ektefellene var norskfødte med innvandrerforeldre skilt seg etter 19 år, mot 19 prosent av par der begge var innvandrere og 35 prosent av par uten innvandrerbakgrunn.
  • Par der én av ektefellene var norskfødt med to innvandrerforeldre og den andre var innvandrer var mindre tilbøyelige til å skille seg enn par der begge ektefellene var uten innvandrerbakgrunn.
  • Norskfødte med innvandrerforeldre som hadde giftet seg med en person uten innvandrerbakgrunn, hadde derimot høyere skilsmisserisiko enn par der begge var uten innvandrerbakgrunn.
  • Blant par der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn (altså norsk¬fødte med innvandrerforeldre eller innvandrere) var de med lik landbak¬grunn mindre tilbøyelige til å skille seg enn de med ulik landbakgrunn.

Andre resultater var at:

  • Blant ektepar der begge hadde innvandrerbakgrunn, var de parene der bare kvinnen hadde fullført en høyere utdanning mer tilbøyelige til å skille seg enn par der ingen av ektefellene hadde fullført en universitets – eller høyskoleutdanning.
  • Blant par der én eller begge ektefeller var uten innvandrerbakgrunn, var skilsmisserisikoen lavere for dem der den ene eller begge ektefellene var høyere utdannet enn for dem der ingen av ektefellene hadde en høyere utdanning.
  • Par med felles barn hadde lavere tilbøyelighet for å skille seg, mens par der én eller begge hadde barn fra tidligere forhold hadde høyere tilbøyelighet for å skille seg. Dette gjelder både i analyser der vi ser på par med innvandrerbakgrunn og alle par.
  • Blant par der begge hadde innvandrerbakgrunn var skilsmisserisikoen lavest for dem som var i alderen 25 til 29 år da de giftet seg. Ser vi alle par under ett, hadde par der ektefellene i snitt var 30-34 år gamle da de giftet seg lavest skilsmisserisiko.
  • I analyser der vi så på alle par, hadde par der aldersdifferansen mellom ektefellene var to år eller mer høyere skilsmisserisiko enn par der ektefellene var jevngamle. Blant par der begge hadde innvandrerbakgrunn var det imidlertid ingen sammenheng mellom ektefellenes aldersforskjell og risikoen for å skille seg.

Se relatert artikkel

Om publikasjonen

Tittel

Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre

Ansvarlig

Kenneth Aarskaug Wiik

Serie og -nummer

Rapporter 2015/21

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsgiver

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Emner

Befolkning, Innvandrere, Barn, familier og husholdninger

ISBN (elektronisk)

978-82-537-9149-4

ISBN (trykt)

978-82-537-9148-7

ISSN

1892-7513

Antall sider

28

Målform

Bokmål

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt