Søker krake make?

Formålet med rapporten har vært å se nærmere på ekteskaps- og pardanningsmønstre blant unge norskfødte med innvandrerforeldre og tidlig innvandring med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan og Vietnam. I rapporten ser vi mest på hva som karakteriserer unge som er gift, samboende eller forlovet sammenlignet med unge som ikke er i et etablert parforhold. Datagrunnlaget er Levekårsundersøkelsen blant unge med bakgrunn fra disse tre landene i alderen 16-25 år (Løwe 2008 og Gulløy 2008b). Vi har i rapporten sett mest på aldersgruppa 20-25 år, fordi få under 20 år levde i et parforhold (i dette datamaterialet). Analysen må sees i sammenheng med registerbaserte analyser, som Daugstad 2008a, Daugstad 2006 og Lie 2004. Hovedtrekkene i rapporten kan oppsummeres kort:

• Det er få i unge som lever i et etablert parforhold. I aldersgruppa 20-25 år var det 4 prosent som var gift blant alle unge (ved inngangen til 2006). Blant unge norskfødte med innvandrerforeldre og tidliginnvandrere med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan og Vietnam i samme alder, var andelen på 21 prosent. Imidlertid er samboerskap svært utbredt i de yngste aldersgruppene for alle unge. Samboerskap er ikke like utbredt blant unge med innvandrerbakgrunn.

• Det er flest som lever i et parforhold blant unge (20-25 år) med bakgrunn fra Tyrkia. Færrest som er gift/samboende eller forlovet blant unge med bakgrunn fra Vietnam. Det er imidlertid vanligst å ha kjæreste blant unge med bakgrunn fra Vietnam. Hele 42 prosent av dem i alderen 20-25 år hadde kjæreste.

• De unge som er i et etablert parforhold har etablert seg tidlig. De skiller seg på flere måter fra dem som ikke er i noe etablert parforhold. Gifte og samboende har lavere utdanningsnivå, er mindre deltakende i utdanning, og deres foreldre har lavere utdanning og lavere arbeidstilknytning.

• De aller fleste i utvalget som var i et etablert forhold (gift, samboende eller forlovet), var i et forhold med en som selv var innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre. Unge med vietnamesisk bakgrunn er mest eksogame i pardannelsen, og 62 prosent var i et forhold med noen uten innvandrerbakgrunn. Henholdsvis 11 og 7 prosent blant unge med tyrkisk og pakistansk bakgrunn var i et eksogamt forhold.

• Eksogami kan ha en sammenheng med utdanningsnivå. Både blant voksne innvandrere og unge med innvandrerbakgrunn har de med høyere utdanning større tilbøyelighet til å være i et eksogamt forhold, enn dem med lavere utdanning.

• Religiøs overbevisning/religionens viktighet kan også se ut til å ha en innvirkning på valg av ektefelle, men egen tro har trolig lite å si om unge har etablert seg tidlig eller ikke. Både unge med innvandrerbakgrunn og voksne innvandrere som er i et eksogamt forhold, oppgir at religion er mindre viktig for dem, sammenlignet med både unge og voksne som er i et endogamt parforhold.

• Holdninger eller meninger avspeiler ikke nødvendigvis handling. Men unge som har høy grad av religiøsitet, ser i stor grad ut til å mene at ektefeller bør ha samme etniske bakgrunn.

• Unge i alderen 20-25 år som allerede har giftet seg, har i mindre grad nære norske venner enn dem som ikke har etablert seg. Blant unge som har nære norske venner er det også mindre skepsis til ekteskap mellom to personer med ulik etnisk bakgrunn

• Det er ikke mulig å kartlegge omfang av tvangsekteskap på bakgrunn av våre kilder og metoder. Bare 3 prosent av dem i alderen 20-25 år sa at de i liten eller svært liten grad var involvert i beslutningen om å gifte eller forlove seg. Like mange var lite eller svært lite involvert i å finne ektefellen/forloveden. Det er trolig i denne gruppa vi kan anta at det har vært mindre frivillighet i inngåelsen

Gunnlaug Daugstad har vært ansvarlig for analysen. Lars Østby, Kristin Henriksen og Elisabeth Nørgaard har gitt tilbakemeldinger på ulike utkast av rapporten. Silje Vatne Pettersen, Svein Blom, Torkil Løwe og Elisabeth Gulløy har gitt råd om filer og tabellkjøringer.

Prosjektet er gjennomført med støtte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.