Stadig flere som fødes i Norge har innvandrerbakgrunn

Vi skal her se nærmere på hvor mange av dem som blir født i Norge som har to innvandrerforeldre og hvordan utviklingen har vært over tid for denne gruppen. Vi ser også på fruktbarhet blant innvandrerkvinner og ekteskapsinngåelser blant unge voksne med innvandrerbakgrunn.    

Hver femte nyfødte hadde to innvandrerforeldre

Stadig flere av barna som fødes i Norge har to innvandrerforeldre. I begynnelsen av 1970-årene ble det årlig født mellom 200 og 300 barn med innvandrerforeldre (Vassenden, 1997). Senere har tallet økt jevnt, og i 2008 var tilsvarende tall 6 800 barn, eller 11 prosent av alle nyfødte (Dzamarija, 2010).

I 2016 ble det født 58 900 barn i Norge, av dem 11 200 med to innvandrerforeldre, hvilket gir en andel på 19 prosent (se tabell 1). Rundt 30 prosent (3 200 nyfødte) av disse hadde foreldre fra Asia, mens nesten like mange hadde foreldre fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa.  Den klart største nasjonaliteten var nyfødte med polske foreldre (1 500). Den nest største gruppen var de med somaliske foreldre (1 100, se figur 1).

Tabell 1. Levendefødte, etter landbakgrunn. 2016

Til tabellen

At antall barn som fødes i Norge av innvandrerforeldre har økt så kraftig henger sammen med at det er blitt mange flere innvandrere her i landet, mange flere innvandrerkvinner i fødedyktig alder og dermed mange flere potensielle mødre og fedre.

Fruktbarheten faller  

Innvandrerkvinner føder en stadig større andel av barna i Norge.  I 2016 hadde nærmere 27 prosent av de nyfødte, altså mer enn én av fire – en mor som var innvandrer. For ti år siden gjaldt dette rundt 15 prosent av barna.

Fruktbarhetsmønsteret er relevant på flere måter i analyse av innvandringen. Innvandrernes, eller nærmere bestemt innvandrermødrenes fruktbarhet, og barnetall er viktig for hvordan innvandringen påvirker befolkningsutviklingen på lang sikt. Det finnes mange forestillinger om at bestemte grupper av innvandrere og deres barn etter hvert vil utgjøre flertallet av befolkningen på grunn av høy fruktbarhet. Det er viktig å beskrive de faktiske forhold.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) er et mål på fruktbarheten i en befolkning. Det er et hypotetisk mål som anslår hvor mange barn en kvinne gjennomsnittlig vil få før endt fruktbarhetsalder.

Selv om stadig flere av barna som fødes i Norge har en mor som er innvandrer, har ikke fruktbarheten i denne gruppen økt. Tvert imot - den har gått ned blant de fleste grupper av innvandrerkvinner. Det er bare fruktbarheten for dem som innvandret fra Afrika som fortsatt er vesentlig høyere enn for hele befolkningen.

Likevel er det tydelige variasjoner i SFT mellom kvinner fra ulike regioner. Kvinner fra Afrika hadde høyest SFT i 2016 (2,82) mens kvinner fra Sør- og Mellom-Amerika hadde lavest (1,6). Innvandrerkvinner fra EU- land og Nord-Amerika ligger på samme nivå som kvinner i hele befolkningen (1,71).    

Særlig har det vært stor nedgang i fruktbarheten for kvinner fra Asia. De har nå en fruktbarhet på 1,8, mens tilsvarende tall var 2,9 barn per kvinne i år 2000.  Kvinner fra Afrika har fortsatt en fruktbarhet som ligger klart over snittet for alle kvinner. Likevel har det vært en nedgang også blant dem: fra 3,5 barn per kvinne på slutten av 1990-årene til 2,8 i 2016. Se figur 2.

Innvandrerkvinnene trekker fruktbarheten noe opp

Fruktbarheten i befolkningen har gått gradvis ned hvert år siden 2009, da SFT var på 1,98. For at folketallet skal holdes oppe på lang sikt, trenges 2,06 barn per kvinne, og vi ser altså at Norge i 2016 lå 0,35 under dette nivået, og at uten innvandrere ville det vært 0,39 barn under (se tabell 2). For alle innvandrerkvinner lå fruktbarheten i dette året på 1,87. Innvandrerkvinnene trekker den generelle fruktbarheten i Norge litt opp, men deres bidrag til den generelle fruktbarheten har hele tiden vært relativt liten. Likevel har bidraget ikke vært helt ubetydelig gjennom de siste tjue årene (se tabell 2). De fleste innvandrergruppene har nå en fruktbarhet som i snitt ligger på et nokså likt nivå med alle bosatte i Norge.  

Tabell 2. Samlet fruktbarhetstall, etter mors landbakgrunn¹.1998-2016

Til tabellen

Høy fruktbarhet hos kvinner fra Somalia og Eritrea, lav hos kvinner fra Filippinene og Thailand

Av de største enkeltlandene finner vi kvinner fra Somalia (3,16) og Eritrea (3,12) i den ene enden av skalaen med høy fruktbarhet, og kvinner fra Filippinene (1,28) og Thailand (1,38) i den andre enden av skalaen (se tabell 3).

Tabell 3 Samlet fruktbarhetstall, etter mors landbakgrunn. Utvalgte land. 2000, 2015 og 2016

Til tabellen

Kvinner fra Somalia har den høyeste fruktbarheten blant de største innvandrergruppene. Likevel har SFT i denne gruppen sunket betraktelig de siste årene. I 2000 var SFT hele 4,3 barn.

Kvinner fra Filippinene og Thailand har ofte kommet til Norge som familieinnvandrere til sine ektefeller, og det er mulig at en betydelig del av disse kvinnene ikke har med seg alle barna sine hit, og da vil de ikke fanges opp i vår statistikk.    

Fruktbarhetsmønsteret blant innvandrere i stadig endring

Det at antall barn som fødes i Norge av innvandrermødre har økt så kraftig henger sammen med høy innvandring og flere innvandrerkvinner i fødedyktig alder. Det henger ikke sammen med at fruktbarheten blant innvandrerkvinnene har økt. Selv om andelen nyfødte med innvandrerforeldre har økt, ville samlet fruktbarhetstall uten innvandrerkvinner i Norge vært 1,67 og ikke som nå 1,71 barn per kvinner.  Grunnen til den marginale forskjellen er at det bare er fruktbarheten for afrikanske kvinner som er vesentlig høyere enn for hele befolkningen. De fleste andre innvandrergruppene har en fruktbarhet som i snitt ligger på et nokså likt nivå med alle bosatte i Norge.

Over tid har forskjellen mellom innvandrerkvinner og andre kvinner blitt mindre. Det kan henge sammen med en rekke forhold. Det er ulike årsaker til at folk innvandrer. Siden 2007 har vi hatt en stor arbeids- og familieinnvandring fra de nye EU- landene. I denne gruppen er det veldig mange fra Polen og Litauen. I disse to landene har fruktbarheten lenge vært svært lav, SFT har stort sett ligget på mellom 1,2 og 1,7 barn per kvinne i perioden 2000- 2015 (Eurostat 2017).

Nedgangen i fruktbarheten kan også skyldes at de innvandrerkvinnene som har bodd her lenge, har endret sitt fruktbarhetsmønster. Tidligere analyser viser at fruktbarheten går ned ettersom botid i Norge øker (Lappegård, 2001, Tønnesen, 2014). Vi ser at fruktbarheten er på vei ned i alle store ikke-europeiske grupper (se tabell 3). Nedgangen i fruktbarheten kan også skyldes at nye innvandrerkvinner er annerledes enn de kvinnene som innvandret fra samme landgruppe tidligere (Tønnesen, 2014). Fruktbarheten har de siste årene gått ned i mange av de landene som innvandrerne kommer fra. Så selv om innvandrernes opprinnelsesland fortsatt har høyere fruktbarhet enn landet de har flyttet til, er forskjellene blitt stadig mindre.

Høyest andel gifte blant unge innvandrere

Det inngås stadig færre ekteskap mellom to personer uten innvandrerbakgrunn. På den annen side blir det registrert stadig flere ekteskapsinngåelser mellom to som har innvandrerbakgrunn samt mellom flere hvor bare én har innvandrerbakgrunn. Det at disse ekteskapene utgjør en stadig større andel av ekteskapsinngåelsene, skyldes for det første at det er flere innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, og dessuten at disse i større grad enn den øvrige befolkningen velger ekteskap som samlivsform. Samtidig henter de i større grad enn andre ektefelle fra eget eller foreldrenes opprinnelsesland.

Giftermål er på ingen måte statisk som samlivsform. I Norge har vi sett betydelige endringer de siste generasjonene. Samboerskap er i dag den viktigste samlivsformen for unge uten innvandrerbakgrunn, mens blant personer med innvandrerbakgrunn er samboerskap langt mindre utbredt. Dette skyldes trolig både kulturelle og religiøse preferanser, men det kan også ha sammenheng med regelverket for oppholdstillatelse i Norge, i de tilfellene den ene parten ikke er bosatt.

Av alle i aldersgruppen 17-24 år var kun 1 prosent av mennene og 3 prosent av kvinnene gift per 1. januar 2017. Blant innvandrere var tilsvarende andel  henholdsvis 3 og 12 prosent  i samme aldersgruppe. Med andre ord er ekteskapsandelen betraktelig høyere for innvandrere enn for resten av befolkningen, spesielt for innvandrerkvinner. Hvis vi kun ser på unge innvandrere som har kommet til Norge før fylte 6 år, synker ekteskapsandelene til samme nivået som for hele befolkningen i den aktuelle aldersgruppen (se tabell 4).

Ser vi på grupper inndelt etter landbakgrunn, er det betydelige variasjoner i hvor store andeler som er gift. Blant unge innvandrere fra Sverige og Tyskland var det svært få som har inngått ekteskap. De to gruppene som har høyest andel gifte unge personer er innvandrere fra Tyrkia og Syria, spesielt blant kvinner. Hele 42 prosent av unge innvandrerkvinnene fra Syria og 36 prosent fra Tyrkia var gift per 1. januar 2017. Innvandrere fra Syria er en nyankommen gruppe, og nesten alle disse kvinnene var gifte ved innvandringen. De beskriver derfor ikke sider ved ekteskapsmønsteret i Norge.     

Lavere andel gifte blant innvandrernes norskfødte barn

Blant norskfødte med innvandrerforeldre under 25 år var andelen gifte mye lavere enn blant innvandrere i samme aldersgruppe per 1. januar 2017. Ekteskapsandelene for norskfødte med innvandrerforeldre under 25 år er på omtrent samme nivået som for den unge befolkningen ellers. Norskfødte med innvandrerforeldre er fremdeles svært unge. Nesten åtte av ti var under myndighetsalder per 1. januar 2017. Det er blant norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan at flest har kommet i en alder hvor ekteskap kan være aktuelt, og dette er den eneste gruppen vi kan følge over tid.

Andelen gifte blant norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan er mye lavere enn for unge innvandrere fra Pakistan. For pakistanske innvandrerkvinner og menn var gifteandelen i 2017 på henholdsvis 29 og 5 prosent i aldersgruppen 17-24 år, mens samme andel for norskfødte kvinner og menn med familiebakgrunn fra Pakistan var 2 og 6 prosent (se tabell 4).

Tabell 4 Sivilstand etter kjønn, innvandringsbakgrunn og landbakgrunn. Personer 17-24 år. Per 1. januar 2017. Absolutte tall og prosent

Til tabellen

En betydelig andel med tyrkisk bakgrunn gifter seg i ung alder, det vil si mellom 17 og 24 år. Det gjelder både innvandrere og deres norskfødte barn. Det er blant unge norskfødte kvinner med tyrkiske foreldre at andelen gifte er høyest, med 10 prosent. Deretter følger norskfødte kvinner med marokkanske foreldre, med en ekteskapsandel på 7 prosent.

Stadig flere ekteskapsinngåelser involverer personer med innvandrerbakgrunn

Flere og flere ekteskap som blir registrert inngått i Norge, involverer en eller to personer med innvandrerbakgrunn. I 2006 ble det inngått over 23 100 ekteskap der enten mannen eller kvinnen var bosatt i Norge. Drøyt 2 400 av ekteskapene ble inngått mellom to personer med innvandrerbakgrunn, noe som utgjorde i underkant av 11 prosent av alle ekteskapsinngåelser. Ti år senere var tilsvarende andelen 21 prosent, eller 5 100 av nesten 23 700 inngåelser (se tabell 5).

Tabell 5 Inngåtte ekteskap¹, etter kvinnens og mannens innvandringsbakgrunn. 2016

Til tabellen

Igjen må vi huske på at det ikke er samme form for pardannelse som gjelder i hele befolkningen. Ved utelukkende å se på ekteskap, får vi bare med oss deler av det reelle samlivsbilde, da mange, som nevnt, heller velger samboerskap.

I 2016 inngikk åtte av ti menn med innvandrerbakgrunn ekteskap med kvinner med innvandrerbakgrunn. Det samme gjelder for mennene uten innvandrerbakgrunn, åtte av ti inngikk ekteskap med en kvinne uten innvandrerbakgrunn.  

Blant kvinner uten innvandrerbakgrunn som giftet seg i 2016 valgte hele ni av ti en ektefelle uten innvandrerbakgrunn. Blant kvinner med innvandrerbakgrunn finner vi en mye høyere andel som gifter seg med én uten innvandrerbakgrunn. Fire av ti kvinner med innvandrerbakgrunn giftet seg i 2016 med en mann uten innvandrerbakgrunn. Det er først og fremst thailandske og filippinske kvinner som trekker denne andelen opp. Henholdsvis 90 og 77 prosent av de thailandske og filippinske kvinnene som inngikk ekteskap i 2016 giftet seg med en mann uten innvandrerbakgrunn.    

Det er mange ulike prosesser som påvirker valg av ektefelle. Selv om statistikken er en forenkling av den komplekse virkeligheten, er det viktig å huske på at det er snakk om enkeltpersoner som gifter seg med hverandre, og ikke grupper. De ferskeste tallene for ekteskapsinngåelser viser imidlertid at de fleste som inngikk ekteskap i 2016 valgte en partner med samme innvandrerbakgrunn.

Tallene viser også at det var vanligere for kvinner enn for menn å gifte seg på tvers av egen innvandrerbakgrunn, men dette varierer sterkt med landbakgrunn. De største gruppene kvinnelige familieetablerere med menn uten innvandrerbakgrunn kommer fra Thailand, Filippinene, Brasil, Russland og USA, viser rapporten til Dzamarija & Sandnes (2016). Dette bekreftes også gjennom statistikken over inngåtte ekteskap for 2016. Andelen som valgte en ektefelle uten innvandrerbakgrunn var meget høy blant thailandske, filippinske og brasilianske kvinner, mens den var svært lav blant afghanske, somaliske og pakistanske innvandrerkvinner.