Statistikksystem i endring

Begrepet 'det europeiske statistikksystemet' har først fått gjennomslag de siste 10-15 årene, men utviklingen av et statistisk system på europeisk nivå startet 50 år tilbake samtidig med etableringen av Den europeiske kull- og stålunionen. I løpet av disse årene har det vært en gradvis utvikling av europeisk statistikk i nær tilknytning til den politiske og økonomiske integrasjonen innen Europa. Norsk statistikk har de siste 8 årene vært tett knyttet opp mot denne prosessen gjennom EøS-avtalen.

Hva er egentlig 'det europeiske statistikksystemet'?

Det eksisterer ingen entydig definisjon av 'det europeiske statistikksystemet', men grovt sagt består det av alle nasjonale sentralbyråer og andre aktører på nasjonalt plan som produserer offisiell statistikk. En sentral rolle har EU-kommisjonens statistikkorgan, EUROSTAT, og i økende grad også Den europeiske sentralbanken. De landene som i første rekke hørte til systemet, var de som hørte til EU (nå 15 land) eller forløpere til EU (Kull- og stålunionen, EF). Samtidig kom de landene som hørte til EFTA-området tidlig med i prosessen. Dette ble formalisert gjennom EøS-avtalen som trådte i kraft i 1994, og der EFTA-/EøS-landene (nå Norge, Island og Liechtenstein) får delta i statistikksamarbeidet stort sett på linje med EU-landene. I de senere årene har også land som søker medlemskap i EU, og i noen grad andre land i øst-Europa, blitt trukket inn i det europeiske statistikksamarbeidet.

EUROSTAT, som er et generaldirektorat i EU-kommisjonen, har en sentral koordinerende rolle i utviklingen av europeisk statistikk, støttet av Statistikkprogramkomiteen (sjefene for sentralbyråene) som ble etablert i 1989. Komiteen for penge-, finans- og utenriksregnskapsstatistikk har også hatt en viktig koordinerende rolle på dette saksfeltet, spesielt fordi denne også har representanter fra sentralbankene.

Grunnlaget for en felles europeisk statistikk er i økende grad blitt formalisert både gjennom en egen 'statistikklov' (fra 1997) og etter hvert lover som regulerer krav til data som skal samles inn på svært mange områder.

Utviklingen av europeisk statistikk for å møte politiske behov

Utviklingen av statistikksamarbeidet på europeisk nivå har gjennom de siste 50 årene i stor grad vært påvirket av kravene fra den politiske og økonomiske prosessen. Etter etableringen av Kull- og stålunionen i 1952 var det naturlig nok statistikk knyttet til disse produktene som ble utarbeidet, men også statistikk knyttet til levekår og arbeidskostnader innen bransjen. Etableringen av Det europeiske fellesskap i 1958 la grunnlag for videre utbygging av statistikken, og på 1960-tallet var det særlig statistikk over utenrikshandel og landbruk som kom i fokus på grunn av innføring av felles tolltariffer og etablering av en felles landbrukspolitikk.

Etter en periode med moderat utvikling både av statistikksamarbeidet og det europeiske samarbeidet generelt skjedde det fra slutten av 1980-tallet en vitalisering av statistikksamarbeidet. Dette har sammenheng med nye initiativ som ledet opp mot Maastrichtavtalen på begynnelsen av 1990-tallet og etableringen av det Europeiske økonomiske Området, fulgt av etableringen av Fellesmarkedet i 1993. Det siste førte til en vesentlig omlegging av statistikk over utenrikshandel. Forberedelsene til økonomisk og monetær union (øMU), som trådte i kraft i 1999, satte ytterligere krav til sammenlignbar statistikk på europeisk nivå. Det var nødvendig å utarbeide slik statistikk for å kunne vurdere hvilke land som eventuelt kunne bli medlemmer av øMU (konvergenskriteriene). øMU stiller videre nye krav til korttidsstatistikk som dekker nye områder, og som har større aktualitet som grunnlag for styring av den økonomiske politikken. EU-politikerne har i de siste årene vedtatt et ambisiøst program for utviklingen av EU (Lisboa-prosessen) både når det gjelder områder som konkurransedyktighet, sysselsetting, sosial integrasjon og miljø. Dette programmet stiller store krav til statistikk for å kunne sammenligne utviklingen i ulike land i forhold til målene som er satt. Også land som ikke er medlemmer av EU, deriblant Norge, ønsker å følge opp med sammenlignbar statistikk på de aktuelle områdene.

Store utfordringer i vente

I årene som kommer står europeisk statistikk overfor betydelige utfordringer, både som følge av den forventede utvidelsen av EU og nye krav til statistikk som følge av den europeiske integrasjonsprosessen. Statistikkens økte betydning som grunnlag for politikkutforming og evaluering av resultater, også på europeisk nivå, stiller økte krav til kvalitet, inklusive dekning og aktualitet. Like fullt blir dette ikke alltid fulgt opp av økte ressurser. Dette aktualiserer også spørsmål knyttet til rollefordelingen mellom nasjonale statistikkprodusenter og det europeiske statistikerorganet EUROSTAT. Nedbygging av nasjonale grenser og globalisering av statistikkvirksomheten bidrar til at samarbeidet på tvers av nasjonsgrenser styrkes, og at det iblant kan være snakk om å produsere tall direkte på overnasjonalt/europeisk nivå. Dette er ikke uproblematisk, og fordrer drøfting av en hel rekke problemstillinger. Statistikksamarbeidet på europeisk nivå er allerede svært omfattende med rundt 150 møter i året i ulike arbeids- og ekspertgrupper. Med et økende antall partnere blir dette etter hvert uhåndterlig og ressurskrevende, og ikke minst er det viktig å se på hvordan systemet kan effektiviseres.

Behovene knyttet til de politiske prosessene på europeisk nivå har i vesentlig grad vært styrende når det gjelder prioritering av europeisk statistikkutvikling. Til en viss grad kan dette være i konflikt med nasjonale prioriteringer, som tradisjonelt har hatt et bredere brukerfokus. Dette er et tema som også tas opp på møte i september, og hvor Norge og Statistisk sentralbyrå er ansvarlig for et innledende bidrag til videre diskusjon. Der understrekes det at offisiell statistikk bør balansere ulike brukerbehov, og også dekke behov fra allmennheten, personer under utdanning, media, næringslivet og forskning. I den sammenhengen er det viktig også å få felles og effektive løsninger for formidling av statistikk til ulike brukergrupper.

økt sammenlignbarhet og kvalitet

På en rekke områder er det i de siste årene vedtatt bindende lover som også er gjort gjeldende for EFTA/EøS-landene, og som bidrar til harmonisering og bedre sammenlignbarhet mellom landene, blant annet innen områdene konsumpriser, korttidsstatistikk, strukturstatistikk, arbeidsmarked og lønn. Dette øker verdien også av nasjonal statistikk og stiller økte krav til dokumentasjon og sikring av kvaliteten på statistikken som lages. Gjennom samarbeid i ulike arbeidsgrupper og prosjekter skjer det også en utveksling av erfaringer som er med på å utvikle et bedre statistikkprodukt. Aktiv medvirkning i det europeiske statistikksamarbeidet har derfor hatt, og vil fortsatt ha, en positiv effekt også for norsk statistikk.

Aktuelle lenker