Stor variasjon i andel eldre i kommunene

Veksten i antall eldre personer blir mye diskutert. Hvor raskt denne befolkningen vokser, er imidlertid avhengig av hvilke aldersgrupper en ser på. For eksempel sank antall personer i pensjonsalderen, 67 år og eldre, fra 1995 til 2004. Men antallet i denne gruppen vil etter hvert øke raskt, særlig etter 2010 når de store etterkrigskullene passerer pensjonsalderen. Videre vil antall personer over 80 år nå en foreløpig topp i 2007 for så å synke til 2017, men deretter øke sterkt. Denne midlertidige ”foryngelsen” av befolkningen kommer av den bratte nedgangen i fødselskullene fra begynnelsen av 1920-årene til midten av 1930-tallet. Men om noen år vil altså den omtalte ”eldrebølgen” komme med full kraft. I tillegg til at de store etterkrigskullene blir gamle, vil også den raske økningen i levealderen de siste årene bidra til dette. Innvandring bidrar litt til å redusere aldringen av befolkningen.

Eldre er den delen av befolkningen som har de største behovene for kommunale tjenester, og det har derfor stor betydning for eldreomsorgen og kommuneøkonomien hvilken utvikling vi kan vente, spesielt blant de aller eldste, herunder i gruppen over 80 år.

Andelen eldre i en kommune er bestemt av tidligere tiders fødselstall, dødsfall i ulike aldersgrupper, og ikke minst hvor mange som har flyttet til og fra kommunen. De ”eldste” kommunene, målt ved andel personer 80 år og over, finner vi for det meste i Nord-Norge (med unntak av Finnmark), i noen fjordbygder på Vestlandet og i det indre Østlandet, se tabellen og figuren som omhandler dette i denne artikkelen. Den yngste befolkningen finner vi hovedsakelig i områdene rundt de største byene, noen mindre byer og ellers i kystnære vekstområder, som en følge av stadig nye tilskudd av personer i etableringsfasen.

De kommunene som har høyest andel gamle, er samtidig som regel de som har størst nedgang i folketallet. Inntil for 20-30 år siden var fødselsraten høy i mange utkantområder, spesielt i Nord-Norge, og derfor kunne disse kommunene tåle en betydelig utflytting uten at folketallet sank. Etter hvert har imidlertid fruktbarheten sunket over alt, slik at utkantkommunene ikke lenger har noe stort fødselsoverskudd som kan eksporteres til mer sentrale kommuner. Det er særlig ungdommer som flytter fra utkantkommunene. Det synkende barnetallet per kvinne og utflyttingen av unge kvinner fører til det blir født færre barn, og dette medfører etter hvert forholdsvis flere personer i høyere aldersgrupper.

 

 

Vi ser at de kommunene som har færrest gamle, ligger nær de fire største byene i Norge, med unntak av Finnmarkskommunene Alta og Kautokeino. Figuren i teksten viser aldersfordelingen til en av de eldste og en av de yngste befolkningene i Norge, henholdsvis Meldal og Klæbu i Sør-Trøndelag

 

Framover vil utviklingen imidlertid bli nokså motsatt av hva situasjonen er i dag, ifølge SSBs regionale befolkningsframskrivinger for perioden 2005-2025. De ”eldste” kommunene vil gjennomgående få minst vekst i andel eldre, mens de ”unge” kommunene, som ofte er nær de største byene, vil få en sterk økning. Andelen 80 år og over vil øke sterkt i mange kommuner fra 2007 til 2020, for eksempel fra 2,4 til 3,6 prosent i Rælingen nær Oslo og fra 2,2 til 3,4 prosent i Randaberg nær Stavanger. Disse og mange andre kommuner som har en ung befolkning i dag, bør altså forberede seg på en betydelig økning i andel eldre framover. På den annen side vil eldreandelen synke sterkt i mange utkantkommuner, blant annet i Bjarkøy (fra 11,9 til 6,9 prosent).

De ”eldste” kommunene har altså allerede gått gjennom hele eller det meste av aldringsprosessen. Der blir ikke utfordringen aldring, men nedgang i folketallet. Forskjellene mellom kommunene når det gjelder aldersstruktur vil imidlertid bli mindre. Alle kommuner vil etter hvert preges av den aldringen som hele landet vil gjennomgå.

 

Landets største kommune, Oslo, har en spesiell aldersfordeling, se figur. Siden 1986 har Oslos befolkning endret seg fra å være en av landets eldste til å bli en av de yngste. I 2007 var det bare Rogaland, Troms og Finnmark som hadde lavere andel personer over 80 år, og om ti år vil Oslo trolig være landets yngste fylke målt på denne måten, se figuren. For 20 år siden var det bare halvparten så mange eldre i Akershus som i Oslo i forhold til folketallet, men dette endres nå raskt. Oslo og de andre storbyene har tradisjonelt hatt stor tilflytting av unge mennesker, som så har flyttet til omegnskommunene når de begynner å få barn. De siste årene har imidlertid innflytterne til storbyene oppholdt seg der lenger før de flytter videre. Dessuten øker innflyttingen til storbyene, slik at det blir flere både blant de som blir værende og de som flytter videre. I det lange løp har 60 prosent av alle som har kommet til storbyene, flyttet videre innen de er 35 år, men de siste årene venter en stadig større andel med å flytte til de er over 35.¹

 

 

¹ Kjetil Sørlie: Flyttehistoriske hovedtrekk for 20 årskull i storbyer og storbyomland. Sammendrag for fem soner etter sentralitet. Regionale trender 1/2006. NIBR