Stor variasjon i innvandreres husholdningssammensetning

Norge har de siste årene opplevd, i europeisk målestokk, en langvarig og sterk befolkningsvekst, som i hovedsak har vært drevet av økt nettoinnvandring. Samtidig har vi hatt en langsiktig trend over flere ti-år i retning av mindre husholdninger i Norge. Vi skal her se på ulike sider ved husholdningene til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. 

Sentrale spørsmål i denne sammenhengen er: hvordan skiller husholdningene med innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn seg fra den øvrige befolkningens husholdninger? Hvordan varierer dette etter landbakgrunn og alder?

I 2016 bodde 832 200 personer med innvandrerbakgrunn i privathusholdninger i Norge. Av disse var 684 100 innvandrere, og 148 100 var norskfødte med innvandrerforeldre. Asylsøkere som oppholdt seg i Norge, men ikke hadde innvilget opphold, er ikke med i denne statistikken. Totalt var det 2 348 800 privathusholdninger i Norge, og det bodde personer med innvandrerbakgrunn i 19 prosent eller 440 600 av dem.

Alderssammensetningen har mye å si

Hvordan man bor og hvem man bor sammen med varierer med hvilken fase i livet man er i, om man er gift, har barn, ung eller gammel etc. Innvandrere er i gjennomsnitt yngre enn den øvrige befolkningen, derfor er det viktig å ta hensyn til alderssammensetningen når man skal se nærmere på innvandrere og deres husholdninger.

I denne artikkelen avgrenser vi i første omgang populasjonen som vi analyserer til å omfatte de privathusholdningene det bor innvandrere i. 75 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre er pr. 1.1.2016 barn (0-17 år) som bor sammen med sine innvandrede foreldre. De er slik sett med på å definere både husholdningsstørrelsen og husholdningstypen til innvandrere. Vi dekker gjennom dette om lag 97 prosent av de husholdningene der det inngår personer med innvandrerbakgrunn.

I de resterende 3 prosentene bor gruppen vi kan kalle «voksne norskfødte med innvandrerforeldre». De blir ikke lenger definert som barn i statistikken, fordi de har flyttet hjemmefra, eller de har giftet seg/har egne barn, men bor fortsatt sammen med sine foreldre i en flerfamiliehusholdning. Voksne norskfødte som ikke lenger bor sammen med sine innvandrerforeldre beskrives i et eget avsnitt til slutt i denne artikkelen.

Husholdningene er blitt mindre de siste femten årene

Siden 2001, da innvandrernes husholdninger ble analysert første gang, har antallet innvandrere bosatt i privathusholdninger økt med 429 500 personer frem til i dag. Den økte innvandringen fra Øst-Europa etter EØS-utvidelsen i 2004 har sterkt påvirket sammensetningen av innvandrergruppen i Norge (Dzamarija 2017a). Dette har igjen påvirket størrelsen og sammensetningen av innvandrernes husholdninger.

Den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen for alle innvandrere har sunket fra 2,58 personer pr. husholdning i 2001 til 2,50 i 2016. For den øvrige befolkningen har husholdningsstørrelsen sunket fra 2,25 til 2,19 personer per husholdning. Det vil si at husholdningsstørrelsen blant innvandrerne har sunket litt mer og at den har nærmet seg litt den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen til den øvrige befolkningen. Men vi skal se at det fremdeles er store forskjeller i gjennomsnittlig husholdningsstørrelse og fordeling etter antall personer i husholdningen avhengig av landbakgrunn.

Tabell 1 Personer bosatt i privathusholdninger etter husholdningsstørrelse. Innvandrere etter landbakgrunn og den øvrige befolkningen.2016. Prosent

Til tabellen

Større husholdninger, særlig for irakere og somaliere

Innvandrere fra de aller fleste enkeltland følger hovedtrenden med en nedgang i husholdningsstørrelsen. Innvandrere fra noen få land går motsatt vei. For innvandrere fra Irak og Somalia har det vært en spesielt stor økning med henholdsvis 0,7 og 0,6 personer pr husholdning siden 2001. Økningen skyldes at det i denne perioden har vært stor familieinnvandring. Enslige menn kommer gjerne først, så kommer familiene etter. Mange som har innvandret fra disse landene har også fått barn etter ankomsten til Norge.

Vi ser også en ganske stor økning i husholdningsstørrelsen til innvandrere fra Eritrea og Etiopia. Spesielt stor nedgang ser vi blant innvandrere fra Filipinene og India. Disse landene lå veldig høyt i 2001 og har, tross den betydelige nedgangen, fremdeles en høy gjennomsnittsstørrelse med mellom 2,5 og 2,6 personer pr. husholdning. 

Innvandrere fra Pakistan bor i de største husholdningene

Innvandrere fra Pakistan, Kosovo, Sri Lanka, og Tyrkia bor i de største husholdningene, med mer enn 3 personer i gjennomsnitt. Innvandrere fra Pakistan bor i de største, med 3,6 personer pr. husholdning. Innvandrere fra Europa dominerer de minste husholdningene. Et unntak er innvandrere fra Kosovo som i gjennomsnitt bor i husholdninger med 3,2 personer. Blant mange innvandrere fra Asia, Afrika, Amerika og Oceania finner vi husholdninger med en gjennomsnittsstørrelse på mellom 2,5 og 3,0 personer.

Innvandrere fra enkeltland har vesentlig lavere husholdningsstørrelse. Innvandrere fra Eritrea og Etiopia, har i gjennomsnitt om lag 2,25 personer per husholdning. Også innvandrere fra Iran og Kina bor i husholdninger med en gjennomsnittsstørrelse på 2,3 til 2,4 personer.

Andelen innvandrere som bor i store husholdninger (med fem personer eller flere) er i dag er mindre sammenlignet med 2001. Samtidig er det blitt flere innvandrere som bor i husholdninger bestående av to eller tre personer. Det er færre som bor alene. I 2016 bodde 16 prosent mot 21 prosent i 2001 i husholdninger med flere enn fire personer (se figur 2). De fleste landene med høye andeler i denne gruppen er de der hoveddelen av innvandrerne er kommet til Norge som flyktninger eller som familieinnvandret til en flyktning.

 

Av innvandrerne fra Somalia og Syria bor henholdsvis 40 og 39 prosent i store husholdninger. Andre land med mange flyktninger, som Afghanistan og Irak, har også høye andeler som bor i store husholdninger. Dette gjelder svært få innvandrere fra europeiske land. Ett unntak er innvandrere fra Kosovo, som også i hovedsak har kommet til Norge som flyktninger, hvor 32 prosent bor i en stor husholdning. Mange familier fra Kosovo ble hentet samlet til Norge på slutten av 1990-tallet. Høyest andel finner vi likevel blant arbeidsinnvandrere fra Pakistan, med 43 prosent.

Andelen som bor i husholdninger med to personer er størst blant innvandrere fra Europa. I denne gruppen bor 28 prosent i en slik husholdning. Dette er på samme nivå som den øvrige befolkningen. Det er særlig innvandrere med bakgrunn fra de nordiske landene som bor i slike husholdninger. For eksempel bor 35 prosent av danske og finske innvandrere i husholdninger bestående av to personer. Lavest andel i to-personshusholdninger er blant innvandrere fra land med mange nyankomne flyktninger (for eksempel Irak og Syria), men også innvandrere fra Pakistan har bare 14 prosent i denne husholdningstypen.

Få aleneboende fra Pakistan

Det er litt vanligere for innvandrere å bo alene (20 prosent) sammenlignet med den øvrige befolkningen (17 prosent). Noen grupper innvandrere skiller seg imidlertid ut: det er særlig få aleneboende innvandrere fra Pakistan, 9 prosent. Flest finner vi blant innvandrere fra nordiske land, og flyktninger fra Eritrea og Etiopia. I disse gruppene bor i underkant av 30 prosent alene. Mange flyktninger kommer til Norge alene, uten familie. Derfor er det naturlig med høye andeler nyankomne aleneboende fra land med krig og konflikt.

Tabell 2 Personer bosatt i privathusholdninger etter husholdningstype. Innvandrere etter landbakgrunn og den øvrige befolkningen.2016. Prosent

Til tabellen

Tar vi hensyn til alder, og sammenligner med den øvrige befolkningen, ser vi at det er mer vanlig for innvandrerne å være aleneboende, unntatt dem over 64 år. Det er særlig innvandrere fra Eritrea, Sverige og Danmark som har høye andeler aleneboende uavhengig av alder.

For øvrig er det hovedsakelig yngre innvandrere som bor alene. Av innvandrerne mellom 20 og 24 år bor 34 prosent alene, mens 26 prosent av den øvrige befolkningen i samme aldersgruppe gjør det samme. Det er innvandrere fra mange ulike land i Europa, Afrika og Asia som har høy andel aleneboende. Flest aleneboende innvandrere finner vi fra Filippinene, for det meste kvinner under 34 år, og det er rimelig å anta at det store flertallet er i Norge som au pair. Relativt få av de yngre innvandrerne fra Pakistan og Kosovo bor alene (se tabell 3).

Blant eldre (over 65 år) som bor alene, er andelen høyest, om lag 40 prosent, blant innvandrere fra våre naboland og fra Polen og Litauen, men også flyktningeland som Somalia og fra Eritrea. I den øvrige befolkningen er andelen 34 prosent. Minst er andelen blant dem fra Pakistan, 12 prosent. 

Europeiske innvandrere bor oftest i husholdninger uten barn

Personer som lever i parforhold uten barn i alderen 0-17 år er i hovedsak yngre par og eldre par med barn over 18 år som enten bor hjemme eller har flyttet hjemmefra. Det er flest innvandrere fra EU og Nord Amerika i denne gruppen, og mange er fra de samme europeiske landene som også har en høy andel aleneboende. For eksempel gjelder dette 30 prosent av innvandrerne fra Danmark og 29 prosent fra Finland og Storbritannia.

I den øvrige befolkningen bor 23 prosent i en husholdning bestående av par uten barn. Svært få innvandrere fra de landene det har kommet flyktninger fra de siste årene bor i denne typen husholdninger. Kun 4 prosent av innvandrerne fra Somalia og 5 prosent av dem som har kommet fra Syria er par uten barn 0-17 år.

Tabell 3 Personer bosatt i privathusholdninger etter husholdningstype. Innvandrere etter landbakgrunn og den øvrige befolkningen. Ulike aldersgrupper. 2016. Prosent

Til tabellen

Det er særlig de eldre innvandrerne som skiller seg ut sammenlignet med den øvrige befolkningen når det gjelder å bo i parforhold uten barn i husholdningen. Innvandrere som er eldre enn 54 år bor i mye mindre grad i husholdninger av denne typen. Det er likevel betydelige forskjeller mellom innvandrergruppene. Det er mer vanlig for eldre personer fra Bosnia- Hercegovina og Thailand, mens det er svært uvanlig blant innvandrere fra Somalia. Innvandrere fra Thailand skiller seg også ut ved at mange i alderen 35-54 år lever i parforhold uten barn (se tabell 3).

Mange flyktninger bor i husholdninger med barn

Andelen som bor i husholdninger med yngste barn 0-17 år er på samme nivå for både innvandrere og den øvrige befolkningen, 37-38 prosent. Mange av dem som har kommet til Norge som flyktninger de siste årene bor i dag i husholdninger som består av par med barn under 18 år. Flesteparten av flyktningene er i en alder det er vanlig å stifte familie. Hele 52 prosent av syriske innvandrere bor i slik husholdning, det samme gjelder innvandrere fra Afghanistan, Somalia og Eritrea.  

Det er også verdt å merke seg at 41 prosent av litauiske og rumenske og 36 prosent av polske innvandrere bor i husholdninger med barn. Dette er et godt eksempel på at typiske arbeidsinnvandrere fra de østlige delene i Europa i økende grad etablerer seg med familie i Norge.

Blant somaliske innvandrere og innvandrere fra Kosovo og Syria er det betydelig flere eldre som bor i husholdningstypen par med barn 0-17 år. For eksempel bor dobbelt så mange innvandrere i alderen 55-64 år i en slik husholdning sammenlignet med den øvrige befolkningen. Det er også flere innvandrere fra Syria og Somalia i alderen 65 år og eldre som bor i husholdninger der det inngår par og barn.

Ser vi på alle innvandrere samlet er andelen som bor i husholdningstypen mor/far med barn i 2016 på nivå med den øvrige befolkningen, 5 prosent. Blant innvandrere fra Afrika er andelen husholdninger med enslige forsørgere, i hovedsak mødre, større (13 prosent mot 5 prosent i den øvrige befolkningen). I 2001 var det særlig personer med innvandrerbakgrunn fra Somalia som hadde høy andel personer i denne husholdningstypen, nesten 30 prosent (Østby 2004). I dag er andelen innvandrere fra Somalia som bor i denne husholdningstypen 16 prosent. Det er også mange fra Eritrea og Etiopia som bor i husholdning med enslig forsørger, henholdsvis 14 og 13 prosent.

Mange med lang botid bor sammen med voksne barn

10 prosent av den øvrige befolkningen bor i enfamiliehushusholdninger med voksne barn, dobbelt så mange som blant innvandrerne. Det er for eksempel svært få arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa som bor i slike husholdninger, det samme gjelder de fra Eritrea og Syria. De har relativt kort botid i Norge. Enkelte grupper med lang botid har en høyere andel sammenlignet med den øvrige befolkningen. Innvandrere fra Chile, Vietnam, Bosnia-Hercegovina og Kosovo er eksempler på dette.

Unge innvandrere bor i liten grad i enfamiliehusholdning med voksne barn sammenlignet med den øvrige befolkningen. Dette er naturlig siden en stor del av de unge i den øvrige befolkningen fortsatt er bosatt i foreldrehjemmet, mens mange av de unge innvandrerne er enslige og har foreldrene i hjemlandet. Det er kun innvandrere fra Thailand og Bosnia-Hercegovina som har en andel på nivå med den øvrige befolkningen. Innvandrerne fra Bosnia kom til Norge med sine foreldre på 1990–tallet og er i dag i 20- årene. De fleste av innvandrerne fra Thailand i denne gruppen har barn som har kommet til Norge på familiegjenforening etter at moren deres har giftet seg og bosatt seg i Norge.

Blant eldre innvandrere er det å bo i en husholdning der det også bor voksne barn vanligere enn i den øvrige befolkningen. Av de største landene i denne aldersgruppen er det særlig blant innvandrere fra Pakistan, Somalia og Kosovo som skiller seg ut med høyere andeler. 16 prosent av pakistanerne, 13 prosent av somalierne og 12 prosent av dem fra Kosovo over 64 år bor i slike husholdninger (se tabell 3).

Flerfamiliehusholdning – vanligst blant innvandrere

Innvandrere bor i større grad i ulike typer flerfamiliehusholdninger (med eller uten barn) enn den øvrige befolkningen. Her skal vi se på to ulike typer: de med barn 0-17 år, og de uten barn 0-17 år.

15 prosent av innvandrerne bor i en av disse husholdningstypene, mens andelen er 6 prosent for den øvrige befolkningen. Forskjellen mellom innvandrerne og den øvrige befolkningen er i hovedsak knyttet til flerfamiliehusholdninger uten barn.

Arbeidsinnvandrere fra EU- landene i Øst- Europa bor ofte sammen i ulike former for bofellesskap uten barn. Dette gjelder 26 prosent blant polske innvandrere, mens 19 prosent med bakgrunn fra Litauen gjør det samme. Jevnt over bor personer fra disse landene i denne typen husholdninger uavhengig av alder, men det er særlig alderen over 34 år som preges av høye andeler i bofellesskap uten barn.

Over 40 prosent av innvandrerne fra Eritrea i alderen 20-24 år bor i flerfamiliehusholdninger uten barn, andelen er også høy blant dem fra Syria (37 prosent).  Dette er ofte personer som har flyktet til Norge uten familie og som velger, eller blir bosatt i, denne typen kollektive boform etter at de har fått innvilget opphold i Norge.

Dette er også en vanlig boform for eldre innvandrere fra enkelte land. Av de største landene i denne aldersgruppen over 64 år er det særlig innvandrere fra Somalia og Pakistan som er tilknyttet flerfamiliehusholdninger uten barn, 21 og16 prosent (se tabell 3).

Mange pakistanere i flerfamiliehusholdninger

Det er mer vanlig blant innvandrere fra Asia at flere familier med barn (og ofte flere generasjoner som er i slekt) bor sammen. Dette er særlig tilfellet for innvandrere fra Pakistan, 16 prosent bor i en flerfamiliehusholdning med barn 0-17 år. Denne trenden gjelder for alle aldersgrupper. På tross av lang botid har mange med bakgrunn fra Pakistan opprettholdt en tradisjon der flere familier/slektninger bor sammen. En tilsvarende tendens ser vi også blant andre innvandrergrupper med lang botid i Norge, som Vietnam, Tyrkia og Kosovo.

Nesten en fjerdedel av alle innvandrere over 64 år fra Pakistan bor i en flerfamiliehusholdning med barn. Dersom vi tar med dem som bor i flerfamiliehusholning uten barn ser vi at 40 prosent av alle innvandrere over 64 år fra Pakistan bor i en eller annen form for flerfamiliehusholdning. Årsakene til dette kan være kulturelle, men kan også være delvis knyttet til situasjonen i boligmarkedet i Oslo, der de fleste innvandrerne fra Pakistan bor. Eldre innvandrere fra Afghanistan, Kosovo og Vietnam bor også i større grad i flerfamiliehusholdninger med barn sammenlignet med innvandrere sett under ett. Tendensen med at innvandrere fra disse landene bor i denne typen husholdninger ser vi også i aldersgruppen 55-64 år.  

Færrest parforhold blant afrikanere

Vi skal se nærmere på andelen som bor i par, og i denne sammenhengen må man her enten være gift eller være i et samboerforhold med den man bor sammen med. Mange arbeidsinnvandrere, for eksempel fra Polen, har i mange tilfeller ektefelle og familie som bor i hjemlandet. Siden man ikke bor sammen med partneren i Norge, blir disse personene regnet for ikke å bo i par.

Tabell 4 Personer over 19 år bosatt i privathusholdninger etter parstatus. Innvandrere etter landbakgrunn og den øvrige befolkningen.2016. Prosent

Til tabellen

Vi ser her på personer over 19 år. Det er litt færre innvandrere som lever i parforhold sammenlignet med den øvrige befolkingen, henholdsvis 59 og 63 prosent. Innvandrere fra Afrika bor i mindre grad i parforhold enn andre innvandrere. 45 prosent av innvandrerne fra Afrika lever i par, mens denne andelen varierer mellom 58 og 70 prosent for de andre gruppene. De tre afrikanske landene, Eritrea, Somalia og Etiopia har lavere andel i parforhold enn alle andre land (se tabell 4). En av årsakene til dette er at innvandrerne fra Afrika er yngre og de har kortere botid, men det kan også henge sammen med samlivsmønsteret i de landene de kommer fra. Mange har også flyktet til Norge alene. Arbeidsinnvandrere fra Polen og Latvia bor i mindre grad i parforhold enn andre innvandrere fra Europa.

Flest samboere fra nordiske land

I Norge er samboerskap blitt en svært vanlig samlivsform de siste ti-årene, og er særlig vanlig blant yngre personer. Andelen personer som bor i et samboerforhold er 18 prosent for den øvrige befolkningen, og høyest andel samboende finner vi i alderen 25-34 år. Deretter synker det gradvis med alder. Denne trenden gjelder uavhengig om du er innvandrer eller ikke og hvilken verdensdel du kommer fra, selv om nivåene er veldig ulike. 13 prosent av innvandrerne er samboere. Høyest andel samboere finner vi blant svenske og islandske innvandrere med henholdsvis 28 og 24 prosent. I tillegg til kulturelle forhold i de nordiske landene er også andelen unge fra disse landene relativt høy, noe som øker andelen som er i samboerskap.

Det er få samboere og mange gifte med bakgrunn fra Asia. Kun 7 prosent er samboere, mens 59 prosent er gift. Dette skyldes trolig både kulturelle og religiøse forhold, men det kan også ha sammenheng med regelverket for oppholdstillatelse i Norge, i de tilfellene den ene parten ikke er bosatt (Dzamarija 2017b). Av innvandrere fra Asia er personer fra Thailand og Vietnam oftest samboere, 10 prosent. Blant innvandrerne fra Kina og Iran er henholdsvis 9 og 8 prosent samboere.

Det er særlig få samboere med pakistansk bakgrunn i Norge, 2 prosent. I 2001 var kun 0,8 prosent av alle med innvandrerbakgrunn fra Pakistan samboende (Østby 2004), og denne andelen er fortsatt svært lav i alle aldersgrupper. Andelen innvandrere fra Pakistan som er gift varierer mellom 69 og 81 prosent for dem som er 25 år eller eldre. Innvandringen fra Pakistan i dag er i stor grad familieetablering og gjenforening, noe som svært ofte forutsetter at man er gift eller skal gifte seg (se figur 4).

En av tre voksne norskfødte med innvandrerforeldre bor alene

Det er i alt 21 800 norskfødte med innvandrerforeldre som ikke regnes som barn. De faller ikke inn i kategorien «barn» enten fordi de har flyttet hjemmefra eller fordi de har etablert egen familie (er i samliv/har fått egne barn) innenfor foreldrenes husholdning og bor i flerfamiliehusholdning. De norskfødte med innvandrerforeldre som faller i denne kategorien er relativt unge. Om lag to av tre (65 prosent) er i aldersgruppen 18-34.

Videre er det slik at i underkant av 1 000, eller 4,3 prosent, er i aldersgruppen 0-17. Dette er personer som bor med slektninger/fosterforeldre. 12 prosent er 50 år eller eldre, hvor mange har innvandrerforeldre fra Sverige. Når vi snakker om norskfødte med innvandrerforeldre i dette avsnittet er det gruppen med disse 21 800 det henvises til.

Tabell 5 Voksne norskfødte med innvandrerforeldre¹ bosatt i privathusholdninger. Husholdningstype og landbakgrunn. Utvalgte land. 2016. Prosent

Til tabellen

Blant de voksne norskfødte med innvandrerforeldre er i underkant av 30 prosent aleneboende. Vi har tidligere sett at innvandrere fra Pakistan i liten grad bor alene. Denne trenden gjelder også de voksne barna deres, men er ikke like sterk, da 20 prosent voksne norskfødte med bakgrunn fra Pakistan bor alene. Det er særlig de yngre som bidrar til at andelen er høyere. Dersom vi ser på aldersgruppen 20-24 år, bor 43 prosent av de unge voksne norskfødte med bakgrunn fra Pakistan alene, mens tilsvarende tall for innvandrere fra landet er 20 prosent.

Vi finner flest aleneboende blant norskfødte med svensk og vietnamesisk bakgrunn, 35 og 34 prosent. Voksne norskfødte med svensk bakgrunn har en annen aldersstruktur enn de fra Pakistan. For eksempel bor det ingen voksne norskfødte med bakgrunn fra Pakistan over 44 år i Norge, men om lag halvparten av dem med svensk bakgrunn som vi ser på her er over 64 år. Mange av dem bor alene. Det at så mange med svenske foreldre selv er gamle, henger sammen med at Norge for 100 år siden hadde flere svenskfødte enn i dag (Bore 2005).

Mange voksne norskfødte med bakgrunn fra Sverige og Danmark bor i par uten barn. Mye av dette kan forklares av at relativt mange med bakgrunn fra disse landene er over 50 år og dette er en vanlig boform for denne aldersgruppen.

En fjerdedel av de voksne norskfødte bor i en husholdning med par og barn. Å bo slik er mest vanlig blant de norskfødte med pakistansk og tyrkisk bakgrunn, 37 prosent. Her er det viktig å påpeke at de aller fleste av de voksne norskfødte er i aldersgruppen 25-44, en alder der det å ha barn er vanlig. Av dem med bakgrunn fra Vietnam bor kun 14 prosent i par med barn. Personer med denne landbakgrunnen er en litt yngre gruppe enn de med bakgrunn fra Pakistan. Dette kan forklare noe av forskjellen, I tillegg vet vi at unge norskfødte med innvandrerforeldre har relativt sen familiestart (Tønnesen 2014, Dzamarija og Sandnes 2016).

Mange av de voksne norskfødte med innvandrerbakgrunn bor i flerfamiliehusholdning -  14 prosent i slike husholdninger uten barn og 10 prosent med barn. Det er særlig personer med bakgrunn fra Pakistan og Vietnam som bor slik. Om lag 30 prosent av voksne norskfødte med bakgrunn i ett av disse landene bor i en eller annen form for flerfamiliehusholdning.

Halvparten lever i parforhold

10 900 av de unge voksne norskfødte med innvandrerforeldre over 18 år, lever i parforhold, 35 prosent er gift og 15 prosent samboere. Blant dem med pakistansk bakgrunn er 57 prosent gift og 5 prosent lever i samboerskap. Samboerskap ser altså heller ikke ut til å være en foretrukket samlivsform blant de norskfødte barna til pakistanske innvandrere.

Dersom vi ser på de unge voksne med bakgrunn fra Pakistan i alderen 20-24 år, bor kun 19 prosent i par. Av disse er 12 prosent gift og 7 prosent samboere. I aldersgruppen 25-34 år har andelen gifte økt til 63 prosent, mens 6 prosent er samboere. Ekteskap fortsetter å være den vanligste samlivsformen, selv om vi ser en tendens til økt samboerskap også blant de yngste med pakistansk bakgrunn som bor i par (se figur 5).

Over halvparten av dem med bakgrunn fra Vietnam er enten aleneboende eller bor i flerfamiliehusholdning uten barn (se tabell 4). Blant dem som er i par er mange samboere, 22 prosent, mens 17 prosent er gift. Dette viser at vietnameserne og deres norskfødte barn oftere lever i samboerforhold enn andre med bakgrunn fra Asia.

Oppsummering

Det er variasjon i innvandrernes husholdninger avhengig av landbakgrunn. De siste årene har den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen for innvandrere sunket. De aller fleste innvandrergruppene følger hovedtrenden med en nedgang i husholdningsstørrelsen, men noen få av gruppene går motsatt vei. For eksempel har innvandrere fra Irak og Somalia hatt en spesielt stor økning i husholdningsstørrelsen siden 2001. Økningen skyldes at det i denne perioden har vært stor familieinnvandring til flyktninger fra disse landene. Enslige menn kom først, deretter kom familiene deres. Det er innvandrere fra Pakistan, Kosovo, Sri Lanka, og Tyrkia som bor i de største husholdningene. Det er særlig få aleneboende innvandrere fra Pakistan. Flest aleneboende finner vi blant innvandrere fra nordiske land, og flyktninger fra Eritrea og Etiopia.

Mange av dem som har kommet til Norge som flyktninger de siste årene bor i dag i husholdninger som består av par med barn under 18 år. Dette er naturlig siden mange er i en alder der det å stifte familie er vanlig.

Innvandrere bor i større grad i ulike typer flerfamiliehusholdninger (med eller uten barn) enn den øvrige befolkningen. Arbeidsinnvandrere fra EU- landene i Øst- Europa bor ofte sammen i ulike former for bofellesskap uten barn. Blant innvandrere fra Asia er det vanligere at flere familier med barn (og ofte flere generasjoner som er i slekt) bor sammen. Dette er særlig tilfellet for innvandrere fra Pakistan.

Av personer i parforhold er innvandrere fra nordiske land oftest samboere, mens innvandrere fra Asia som lever i par i all hovedsak er gift.

Blant de voksne norskfødte med innvandrerforeldre er i underkant av 30 prosent aleneboende. Vi finner flest aleneboende blant norskfødte med svensk og vietnamesisk bakgrunn. En fjerdedel av de voksne norskfødte bor i en husholdning med par og barn, mest vanlig er det blant de med pakistansk og tyrkisk bakgrunn. Mange bor i en form for flerfamiliehusholdning. Det gjelder særlig norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan og Vietnam.