Store forskjeller i innvandrersysselsetting

Formålet med rapporten er å kartlegge de utvalgte innvandrergruppenes demografi og levekår i ulike kommuner i Norge. På denne måten kan vi si mer om i hvilken grad for eksempel irakere i Oslo skiller seg fra irakere i Drammen eller i Bergen. Rapporten gir kommuner og statlige myndigheter et bedre empirisk grunnlag for sin integreringspolitikk.

I Sandnes, Stavanger og i Akershus-kommuner nord og vest for Oslo er sysselsettingen i de 17 utvalgte gruppene gjennomgående høyere enn landsgjennomsnittet, mens Østfold-kommunene og nedre Grenland kommer relativt dårlig ut. I Oslo ligger gruppenes sysselsetting av naturlige grunner på nivå med gruppenes landsgjennomsnitt ettersom så mange innvandrere bor i hovedstaden.

Store forskjeller innenfor hver enkelt gruppe

Å rangere kommunene etter sysselsettingsnivået til de ulike gruppene gir imidlertid ikke mye mening hvis man ikke ser sysselsettingsbildet i en større kontekst. Innvandrere med samme landbakgrunn kan nemlig ha svært forskjellig utgangspunkt. Landgruppenes kjønnssammensetning, alder, botid og innvandringsgrunn kan variere etter hvor de bor i landet. Dette er alle variabler som har betydning for hvordan gruppen integreres på arbeidsmarkedet. For eksempel har innvandrere fra Russland som bor i Sør-Norge, i langt større grad flyktningbakgrunn (fra Tsjetsjenia) enn det russiske innvandrere i Nord-Norge har. I nord har russiske innvandrere oftere kommet for å studere, og mange russiske kvinner kommer for å gifte seg med menn uten innvandringsbakgrunn. Dette vil helt klart påvirke russernes tilpasning i de ulike kommunene. Et annet eksempel er indiske kvinner, som har langt kortere botid i kommuner som Sandnes og Stavanger enn i Oslo. Dette gjør at indiske kvinner bosatt på Sør-Vestlandet er mindre integrert i arbeidsmarkedet enn indiske kvinner bosatt i Oslo. Å se sysselsettingsprosenter isolert fra de andre variablene som beskriver gruppens sammensetning, gir med andre ord lite mening.

Flyttemønster har betydning

Det er ikke bare trekk ved innvandrergruppen som har betydning for hvordan deres integreringsløp arter seg. For eksempel ser vi at noen av de kommunene som kommer best ut, har et høyere sysselsettingsnivå for befolkningen i alt enn kommunene som kommer dårligst ut. Samtidig varierer boligpriser og kostnader ved å etablere seg. Vi vet for eksempel at mange innvandrere flytter ut av Oslo og til nabokommuner som Lørenskog, Skedsmo, Asker og Bærum - mange fordi de får bedre råd med tiden. Det selektive flyttemønsteret kan bidra til å forklare at innvandrerne i disse kommunene skiller seg positivt ut.

Vi kan derfor ikke si at de forskjeller mellom kommune vi finner, utelukkende skyldes trekk ved kommunene eller deres integreringsarbeid. Likevel er det gjennomgående for noen kommuner at sysselsettingen i hver landgruppe er høyere enn landsgjennomsnittet for gruppen. Hvor mye integreringsarbeidet som gjøres i de enkelte kommunene, betyr for innvandrernes deltakelse på arbeidsmarkedet, er kanskje kommunene selv de beste til å vurdere. Likevel, med den kunnskapen som presenteres i denne rapporten, vil sentrale og lokale myndigheter få et grunnlag for å vurdere hvor vellykket eller mislykket de ulike tiltakene har vært.