Ny rapport om fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn

Store lønns- og inntektsforskjeller mellom kvinner og menn

Publisert:

Ser vi alle næringer under ett, tjener kvinner i gjennomsnitt 84,5 prosent av hva menn gjør i måneden. Lønnsforskjellene, og det betydelige inntektsgapet mellom kjønnene, kan i første rekke forklares med at vi finner kvinner i andre yrker og i andre deler av arbeidsmarkedet enn menn.

Sysselsettingsveksten blant kvinner har vært sterk i perioden fra 1980 og frem til i dag, men selv om andelen sysselsatte kvinner nærmer seg andelen for menn, er det store forskjeller i hvor mye menn og kvinner arbeider. Fortsatt er det langt flere kvinner enn menn som jobber deltid og det finnes fremdeles typiske manns- og kvinneyrker, som også er med på å forklare de store lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Kvinner tjener i gjennomsnitt 84,5 prosent av hva menn gjør per måned. Det er større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat enn i offentlig sektor. Lønnsnivået for menn er høyere i privat enn offentlig sektor, mens det motsatte er tilfellet når det gjelder kvinner. Innen offentlig sektor er det mindre lønnsforskjell mellom kvinner og menn i kommunene enn i staten. Kommunesektoren er preget av en høy andel kvinner samtidig som det er et område med mye deltidsarbeid.

Lønnsforskjellene øker blant de med høyere utdanning

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er større blant de med høyere utdanning, enn i grupper uten høyere utdanning. Blant ansatte med grunnskole som høyeste utdanningsnivå har kvinner i gjennomsnitt nær 86 prosent av menns lønn, mens den tilsvarende andelen for de med høgskoleutdanning på lavere nivå (til og med 4 år på høgskole) er under 81 prosent. En forklaring kan være at kvinner og menn velger ulike utdanningsretninger. Kvinner velger ofte lærerutdanning, eller en utdanning innenfor helse- og sosialfag, mens menn gjerne velger tekniske og naturvitenskapelige fag, som lønnsmessig verdsettes høyere. Blant ansatte med høyere høgskoleutdanning på høyere nivå tjener kvinner i gjennomsnitt 82,5 prosent av menns lønn.

og med økende alder

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker med alderen. Noe av årsaken til den fallende kurven vi ser i figur 1.2 ligger i generasjonsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg mellom kvinner og menn. I aldersgruppene under 24 år og mellom 24 og 29 år var kvinners andel av menns lønn om lag 93 prosent, mens den tilsvarende andelen i aldersgruppene mellom 55 og 59 år og over 60 år var på 79 prosent. Aldersgruppen mellom 35 og 39 år er antallsmessig den største, og her hadde kvinner omtrent 86 prosent av menns lønn.

Kvinners lønn i prosent av menns lønn per 3. kvartal 2004. Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent.  Alle ansatte etter aldersgrupper

Ujevn inntektsfordeling mellom kvinner og menn

Kvinners samlede inntekt i 2003 utgjorde 68 prosent av menns samlede inntekt.

Den viktigste inntektskilden for husholdningene er yrkesinntekt, (lønnsinntekt (inkludert sykepenger) og netto næringsinntekt), hvor kvinner tjener drøyt 60 prosent av hva menn tjener. Uansett husholdningstype er det færre kvinner enn menn som har yrkesinntekt. Gjennomsnittlig tjener også menn langt mer enn kvinner. Årsakene til dette er blant annet det kjønnsegregerte arbeidsmarkedet med høy kvinneandel i offentlig sektor og høy andel menn i flere næringer i privat sektor. I tillegg har mange flere kvinner enn menn deltidsarbeid, og de tar en større andel av det ubetalte husholdsarbeidet.

Ser vi nærmere på ulike husholdningstyper er andelen kvinner med yrkesinntekt blant yngre enslige, under 45 år, høyest med nesten 90 prosent. Blant enslige fra 45-64 år faller derimot andelen med yrkesinntekt mer blant kvinner enn blant menn. Det samme er også tilfelle for par uten barn. En årsak til dette er en lavere gjennomsnittlig pensjonsalder blant kvinner delvis på grunn av at flere kvinner enn menn blir uførepensjonert.

Kvinner mottar mer i skattepliktige og skattefrie overføringer

Kvinner har i gjennomsnitt et lavere inntektsnivå enn menn, høyere levealder, de tar større del i ubetalt hjemmearbeid, tar oftere høyere utdanning og har større ansvar for barneomsorg. Dette bidrar til at kvinner i større grad enn menn mottar mer i skattepliktige overføringer (pensjoner og trygder), men også i større grad er mottakere av såkalte skattefrie overføringer som for eksempel barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte og studiestipend. Nærmere 900 000 kvinner mottok skattefrie overføringer i 2003, mot bare 350 000 menn. Blant de som mottar slike inntekter er det også kvinnene som mottar mest. I gjennomsnitt mottar menn skattefrie overføringer tilsvarende 82 prosent av det beløp som kvinner mottar.

Inntektsregnskap for bosatte personer, etter kjønn. Sum beløp og antall personer
med beløp. Kvinners andel av menn. 2003
 
  Millioner kroner        Kvinners
andel
av menn
(prosent)
     Antall personer med beløp        Kvinners
andel
av menn
(prosent)
  Kvinner Menn Kvinner Menn
 
Yrkesinntekt       256 463       421 463 61 1 290 500 1 421 400 91
Kapitalinntekt 20 971 63 976 33 1 746 900 1 698 400  103
Skattepliktige overføringer 92 114 89 863  103  850 500  631 800  135
Skattefrie overføringer 26 379 8 535  309  897 700  350 600  256
             
Samlet inntekt  395 926  583 837 68 1 847 200 1 798 700  103
             
Sum utl. skatt og neg. overf. 85 146  155 340 55 1 644 400 1 635 900  101
             
Inntekt etter skatt  310 780  428 497 73 1 848 400 1 799 500  103
 
Kilde:  Inntektsstatistikk for personer og familier. Statistisk sentralbyrå.

Lavinntekt blant kvinner og menn

I Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk presenteres ulike lavinntektsgrenser basert på OECDs og EUs målemetoder. Hvis OECDs målemetode legges til grunn er det flere menn enn kvinner i lavinntektsgruppen, og dette har vært situasjonen siden slutten av 1980-tallet. Ved utgangen av 2003 hadde 4,3 prosent av mennene en inntekt etter skatt per forbruksenhet under 50 prosent av medianinntekten, mens det samme var tilfelle for 3,4 prosent av kvinnene. Legges EUs målemetode til grunn øker andelen personer med lavinntekt, og kvinnene utgjør flertallet i lavinntektsgruppen. Hovedårsaken til at kjønnsfordelingen i lavinntektsgruppen endrer karakter er at mange aleneboende minstepensjonister, som stort sett er kvinner, nå havner under lavinntektsgrensen. Ved utgangen av 2003 havnet 10,7 prosent av kvinnene i lavinntektsgruppen sammenlignet med 8,7 prosent blant mennene.

Månedslønn omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser, provisjoner og liknende. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønna.

Medianinntekt er det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekt er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med en inntekt over som under medianinntekten.

Les mer om Fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn

Kontakt