Ny SSB-rapport

Store ulikheter mellom innvandrergrupper

Publisert:

Rapporten "Fakta om ti innvandrergrupper i Norge" viser hvor store forskjeller det er mellom innvandrere fra ulike land. Mens for eksempel to av fem innvandrere med bakgrunn fra Pakistan er født i Norge av pakistansk-fødte foreldre, er bare én av ti med irakisk bakgrunn født her i landet. Noen grupper har få personer med kort botid, bare 10 prosent av innvandrerne fra Vietnam, Bosnia-Hercegovina eller Chile har bodd her kortere enn fem år, mens det gjelder 60-70 prosent av dem fra Irak og Somalia.

Forfatter: Lars Østby

Vi opplever en økt etterspørsel etter informasjon om innvandrere i Norge. SSB publiserer statistikk om innvandrerbefolkningen på en rekke områder. Det er behov for nyanserte beskrivelser, og beskrivelser med ulike fokus avhengig av hva som er formålet. Innvandrerbefolkningen i Norge er svært sammensatt og har bakgrunn fra over 200 land. Det har sjelden noe for seg å beskrive hele innvandrerbefolkningen som én gruppe. Det er store forskjeller mellom ulike landgrupper, etter botid og mellom generasjonene, og derfor et behov for beskrivelser som ser på mange dimensjoner. For tiden er det interesse for hvordan det går med store enkeltgrupper, og den nye rapporten, som omhandler ti innvandrergrupper og personer født i Norge av to foreldre som er innvandret, gjør nettopp det.

Bakgrunnsinformasjon

SSBs statistikk om innvandrere er spredt på mange ulike statistikkområder; befolkning, utdanning, arbeidsmarked og så videre. Vi har nå utarbeidet faktaark hvor vi har samlet statistikk om ti store ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge, og om personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre. Faktaarkene er laget forbindelse med planleggingen av en ny levekårsundersøkelse (gjennomføres i 2005/2006) blant ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge, og som bakgrunnsinformasjon til en ny stortingsmelding fra KRD om det flerkulturelle Norge.

De ti gruppene som skal være med i levekårsundersøkelsen er innvandrere fra Pakistan, Vietnam, Irak, Bosnia-Hercegovina, Somalia, Iran, Tyrkia, Sri Lanka, Serbia og Montenegro og Chile. Utenom Chile, er dette de største ikke-vestlige gruppene. Chile er tatt med av hensyn til sammenlikning med resultatene fra levekårsundersøkelsene som ble gjennomført i 1996 og i 1983. I forbindelse med forarbeidet til levekårsundersøkelsen hadde vi behov for å oppsummere det vi kan si om disse innvandrergruppene på grunnlag av det vi allerede har av statistikk.

I forbindelse med arbeidet med grunnlaget for Stortingsmeldingen, ser vi en økende interesse for informasjon om personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Dette er en gruppe som øker i størrelse for hvert år, de fleste er barn, men en del er i ferd med å bli voksne. Det er også samlet noen fakta om denne gruppen, om landbakgrunn, alder og bosetningsmønster.

Forskjeller mellom innvandrergrupper

Innvandrere fra 10 ikke-vestlige land, etter alder og fødested. 2003

Det er forskjeller i de ulike innvandrergruppenes størrelse og sammensetning i forhold til alder og kjønn, innvandringsbakgrunn, boforhold, arbeidsdeltakelse, utdanningsdeltakelse og valgdeltakelse, for å nevne noen dimensjoner. Vel to tredjedeler har bakgrunn fra ikke-vestlige land. Det er en del forskjeller mellom innvandrere fra vestlige og ikke-vestlige land, men det er også store forskjeller innenfor disse to gruppene. Det er levekår blant innvandrere fra ikke-vestlige land som skal kartlegges i levekårsundersøkelsen, og det er dem vi konsentrerer oss om her. Også blant de ti gruppene vi beskriver i denne rapporten er det store forskjeller. Noen har kommet som flyktninger, andre som arbeidsinnvandrere, og andre igjen gjennom ekteskap og familiegjenforening. I noen innvandrergrupper er det mange som har bodd lenge i Norge, i andre grupper er flertallet nyankomne. Det er dermed også stor variasjon i hvor mange som er født i Norge, med foreldre fra de ulike landene. Vi finner en del forskjeller mellom dem som er førstegenerasjonsinnvandrere og dem som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre.

De største gruppene

Personer med bakgrunn fra Pakistan utgjør den største enkeltgruppen av innvandrere i Norge, fulgt av svensker og dansker. Deretter følger gruppen med innvandrerbakgrunn fra Vietnam. Ser vi bare på ikke-vestlige innvandrere, er innvandrere fra Pakistan, Vietnam og Irak de største gruppene. Vi har tatt med en tabell og en figur som illustrerer noen av forskjellene mellom de ti utvalgte gruppene. Tabell 1 viser størrelsen og sammensetningen i de største ikke-vestlige innvandrergruppene i Norge per 1.1.2003. Tabellen viser hvor ulike innslag det er av personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre fra de ulike landene. Det er flest som er født i Norge med to foreldre fra Pakistan. De utgjør 20 prosent av alle med to utenlandsfødte foreldre og 30 prosent av alle med to utenlandsfødte foreldre over 18 år. Ser vi bare på førstegenerasjonsinnvandrere er det omtrent like mange fra Irak og Pakistan.

De 12 største innvandrergruppene med bakgrunn fra ikke-vestlige land. 1.1.2003
 
Landbakgrunn Innvandrerbefolkningen i alt   Førstegenerasjonsinnvandrere   Født i Norge av to utenlandsfødte foreldre
 
Innvandrere i alt  332 793  277 262 55 531
Ikke-vestlige land  233 860  184 136 49 724
Pakistan 25 546 14 570 10 976
Vietnam 16 944 11 698 5 246
Irak 16 437 14 578 1 859
Bosnia-Hercegovina 15 498 13 572 1 926
Somalia 13 689 10 753 2 936
Iran 12 733 11 058 1 675
Tyrkia 12 343 8 336 4 007
Sri Lanka 11 475 7 785 3 690
Serbia- og Montenegro 9 941 8 161 1 780
Polen 7 303 6 536  767
Filippinene 6 838 5 976  862
Chile 6 806 5 511 1 295
 
 

Ulikhet i botid i Norge

En tredjedel av alle førstegenerasjonsinnvandrere i Norge har bodd i Norge mer enn 15 år, en tredjedel i fem til 15 år, og resten mindre enn fem år. Det er flest nyankomne fra Irak, Sverige, Somalia og Serbia og Montenegro. Fire av fem fra Bosnia-Hercegovina har bodd her i fem-ni år (ankom midt på 1990-tallet). Figur 1 viser hvor store forskjeller det er i hvor lenge førstegenerasjonsinnvandrere fra de ti landene har bodd i Norge.

Størst andel innvandrere er det i befolkningen i alderen 25-29 år, 10,7 prosent. Andelen synker med økende alder, og det blir relativt flere vestlige innvandrere når alderen øker. For personer under 25 år, er andelen innvandrere i befolkningen mellom 6 og 9 prosent, og andelen ikke-vestlige innvandrere er størst blant de yngste. Dette skyldes at et flertall barn som er født i Norge av to innvandrerforeldre kommer fra den tredje verden. Innvandrere fra vestlige land som får barn i Norge, får det oftest med norskfødte foreldre, og deres barn regnes dermed ikke med i innvandrerbefolkningen.


Venter vekst

Av de 55 500 personene som er født i Norge med to utenlandsfødte foreldre, er om lag 40 000 under 13 år. I alderen 13-25 er antallet vel 12 000. Noen av de små barna vil flytte ut av Norge de nærmeste årene, men det store flertallet blir i landet. En må derfor selv uten ytterligere innvandring vente en betydelig vekst i antallet barn og unge født i Norge av to innvandrede foreldre.


Innvandrerbefolkningen = personer med to utenlandsfødte foreldre

Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer innvandrerbefolkningen som personer som enten selv har innvandret til Norge, eller er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Innvandrerbefolkningen deles inn i gruppene førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Førstegenerasjonsinnvandrerer uten norsk bakgrunn er født i utlandet av foreldre som også er født i utlandet. De med en av foreldrene født i Norge inngår dermed ikke i innvandrerbefolkningen. Det samme gjelder de som er født i utlandet av norskfødte foreldre.

Landbakgrunn = Eget, mor eller fars fødeland

Vi har brukt opplysninger om landbakgrunn når det gjelder innvandrerbefolkningen. Innvandrerbefolkningen består, slik SSB definere den, av personer med to utenlandsfødte foreldre. For førstegenerasjonsinnvandrere vil landbakgrunn være eget fødeland. For personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre vil landbakgrunn være bestemt av foreldrenes fødeland - og hvis det er forskjellig, mors fødeland. Personer utenfor innvandrerbefolkningen er her registrert med Norge som landbakgrunn.

I befolkningen i Norge er 26 prosent under 20 år, 42 prosent mellom 20 og 49 år og 32 prosent over 50 år. "Våre" innvandrergrupper er gjennomgående mye yngre. Alle gruppene har flere barn og unge enn i befolkningen under ett, fra Chile med "bare" 28 prosent til Somalia med 48 prosent. De fleste gruppene har om lag 40 prosent under 20 år. Alle innvandrergruppene har mange mellom 20 og 49 år. Pakistan har færrest med 47 prosent og Iran har flest med 60 prosent. Det blir dermed få gamle blant innvandrerne. Størst er andelen (20 prosent) fra Bosnia-Hercegovina fordi det ble mottatt mange hele flyktningfamilier derfra for ti år siden. De andre landene har andeler fra 3 prosent (Somalia) til 15 prosent (Chile).

Aldersfordelingen er vist i figur 2, hvor også aldersfordelingen blant dem som er født i Norge kan sammenliknes med dem som er født i utlandet og selv har vandret inn. Her er det betydelige forskjeller mellom landene. I innvandrerbefolkningen under 20 år er det to av fem som har innvandret selv, og tre av fem er født i Norge med to utenlandsfødte foreldre. Blant dem med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Sri Lanka og Tyrkia gjelder det fire av fem, fra Irak bare én av fire. Det er bare 3 000 med bakgrunn i de ti landene som er født i Norge og som er blitt 20 år. To tredeler blant dem har foreldre fra Pakistan. Dette er den første store gruppen med innvandrerbakgrunn født i Norge. De har levd hele sitt liv i Norge, og de er nå i ferd med å etablere seg som voksne personer her. Deres erfaringer vil være viktige for de andre gruppene som følger i årene som kommer.



Les rapporten: Fakta om ti innvandrergrupper i Norge .



Kontakt