Tiden går - aldersforskjellen består?

I perioden 1906-1910 var gjennomsnittsalderen ved inngåelsen av ekteskap 26,3 for kvinner og 29,8 år for menn, noe som innebar at mennene i gjennomsnitt var 3,5 år eldre enn kvinnene (gjelder alle ekteskap, både mellom dem som ikke har vært gift tidligere og dem som har vært gift før). Dette mønsteret holdt seg i nokså stabilt i nærmere 50 år både når det gjaldt alder ved inngåelsen av ekteskapet og med hensyn til aldersforskjellen mellom brud og brudgom.

 

Omkring 1950 - med "kjernefamiliens gullalder" - fikk vi så en periode med stadig lavere giftemålsalder: Fram til slutten av 1960-tallet sank menns alder ved ekteskapsinngåelsen med om lag fire år til 26,5 år - kvinners med ca. tre år til 23,7. I denne perioden ble altså aldersforskjellen redusert med vel et halvt år.

På begynnelsen av 1970-tallet begynner imidlertid denne utviklingen å reverseres: Med kvinners økende utdanning og yrkesdeltakelse, liberalisert abortlov, bedre prevensjon, framveksten av ugift samliv, etc., begynte ekteskapsalderen å stige. I dag (2002) er menn i gjennomsnitt 35,5 år når de gifter seg, mens kvinner er 32,1 år. økningen har altså vært litt større for menn og aldersforskjellen mellom menn og kvinner er tilbake til omtrent nøyaktig samme nivå som for 100 år siden, det vil si 3,5 år.

Liknende aldersforskjeller (at mannen er to - fire år eldre) finnes i de fleste land og til de fleste tider, og disse forskjellene forklares ofte med at:

• Jenter blir tidligere modne/voksne enn gutter og må derfor gifte seg med noe eldre menn
• Tradisjonelt har det vært mennene som har forsørget familien. En aldersforskjell på to - tre år har reflektert en tradisjonell arbeidsdeling mellom kjønnene, der mannen ikke har kunnet gifte seg før han var i stand til å forsørge en familie.

Tilsynelatende har altså de siste 30-40 års mange og store endringer i forholdet mellom menn og kvinner - ikke minst når det gjelder utdanning, yrkesdeltakelse og inntekt - hatt liten betydning når det gjelder aldersforskjellen ved inngåelsen av ekteskap.

På den ene side kunne man forvente at økt likestilling på andre områder også ville føre til større likestilling når det gjelder alder ved samlivsinngåelsen; det vil si en mer lik aldersfordeling. På den annen side: I den grad den tradisjonelle aldersforskjellen først og fremst var nettopp det - en tradisjon - kunne man forvente at 68-generasjonenes opprør mot foreldregenerasjonens ulike former for tradisjoner og skikker også ville kunne medføre en økt toleranse for større aldersforskjeller - begge veier.

Når aldersforskjellen mellom menn og kvinner har vært konstant, er dette basert på gjennomsnittsalder for menn og kvinner ved ekteskapsinngåelsen. Et slik gjennomsnitt sier imidlertid ikke nødvendigvis noe om aldersforskjellene i de enkelte ekteskap: Et eksempel viser dette:

Eksempel A: Mann 31 Kvinne 29 = forskjell: 2 år
                    Mann 29 Kvinne 25 = forskjell: 4 år Dvs. gjennomsnittlig aldersforskjell: 3 år

Eksempel B: Mann 35 Kvinne 25 = forskjell: 10 år
                    Mann 25 Kvinne 29 = forskjell: - 4 år Dvs. gjennomsnittlig aldersforskjell: 3 år

I eksempel A er mennenes gjennomsnittalder 30 år, kvinnenes 27 år og aldersforskjellen er tre år. Gjennomsnittsalderen i eksempel B er den samme, men her er den ene mannen langt eldre enn kvinnen, men i det andre paret er kvinnen noe eldre enn mannen. Stabile gjennomsnittlige aldersforskjeller kan således dekke over store endringer i retning av større spredning: Flere eldre menn som gifter seg med yngre kvinner - og omvendt: at flere kvinner gifter seg med yngre menn.

 

Større variasjon?

I figuren til høyre er inngåtte ekteskap for årene 1966 og 2002 gruppert etter brudens og brudgommens alder.

I 1966 var ekteskap hvor mannen var to-tre år eldre det typiske og utgjorde én fjerdedel av alle ekteskapsinngåelsene. Den nest største gruppen var ekteskap hvor mannen var fire-fem år eldre (16 prosent). Så fulgte ekteskap hvor mannen var ett år eldre eller seks-ni år eldre. Andelen ekteskapsinngåelser hvor mannen og kvinnen var akkurat like gamle utgjorde altså bare et relativt lite mindretall: 10,5 prosent.

Til sammen utgjorde ekteskap hvor mannen var eldre enn kvinnen tre fjerdedeler, mens kvinnene var eldre enn mannen bare i ca. 14 prosent av tilfellene, og hun var da stort sett bare ett-tre år eldre enn ham.

I 2002 har dette bildet endret seg vesentlig: Spredningen i aldersforskjell har økt betraktelig. Vi ser flere ekteskapsinngåelser der aldersforskjellen er relativt stor, samtidig som andelene med "typiske" eller tradisjonelle aldersforskjeller i mannens favør (mannen to til fem år eldre) er kraftig redusert.

Andelen ekteskapsinngåelser hvor mannen var mer enn ni år eldre enn kvinnen er den gruppen som har økt mest; andelen slike ekteskap er nesten doblet. Ellers er det mest iøynefallende den systematiske økningen i ekteskapsinngåelser der kvinnen var eldre enn mannen. I 1966 utgjorde disse 14 prosent av ekteskapene, i 2002 var kvinnen eldre enn mannen i hvert femte ekteskap som ble inngått. Og relativ sett har økningen vært størst for gruppen hvor kvinnen er fire år eldre eller mer; denne gruppen har økt fra 3 til 7,5 prosent.

Gjengifte og henteekteskap

Denne endringen i retning av større aldersforskjeller mellom menn og kvinner skyldes flere forhold. Blant annet inngås nå flere og flere ekteskap av menn og/eller kvinner som har vært gift tidligere: I 2002 var denne andelen nesten 30 prosent. De tidligere gifte er eldre, og dette er en av grunnene til at alderen ved ekteskapsinngåelsen har økt. Med økende alder blir så å si aldersforskjellene "mindre" (de får mindre betydning), samtidig som antallet "tilgjengelige" partner blir færre etter hvert som flere og flere av ens jevnaldrende allerede er gift. Dermed må mange - både menn og kvinner - gifte seg med langt yngre partnere ¹ .

 

En annen faktor som har bidratt til økningen i ekteskap hvor mannen er svært mye eldre enn kvinnen, er det økende antallet såkalte henteekteskap. økende globalisering og internasjonal mobilitet har etter hvert forplantet seg til det norske ekteskapsmarkedet, og i flere og flere ekteskap har én eller begge partene innvandringsbakgrunn. I 2002 var sju av ti ekteskapsinngåelser mellom to norske, 10 prosent var ekteskap mellom to innvandrere, 7 prosent var mellom norsk kvinne og utenlandsk mann og hele 12 prosent var mellom norsk mann og utenlandsk kvinne.

Særlig denne siste gruppen har økt kraftig de siste årene, og flertallet av mennene gifter seg med kvinner fra ikke-vestlige land, særlig Thailand, Russland og Filippinene. Og disse kvinnene er ofte svært mye yngre enn sine norske ektefeller. Mens andelen ekteskap hvor mannen var 6 år eldre eller mer i ekteskap mellom to norske var bare vel 20 prosent, var denne andelen nesten 60 prosent i ekteskap mellom norske menn og utenlandske kvinner. Også i den økende andelen ekteskap mellom personer med innvandrerbakgrunn er mannen oftere langt eldre.

Når det gjelder den økende andelen ekteskap hvor kvinnen er eldre enn ektefellen, så forekommer dette noe oftere når kvinnen gifter seg med en utenlands mann.

1) Mange ville kanskje tro at de ugifte samboende er mer utradisjonelle også med hensyn til aldersforskjellen. Men ugifte samboere er forbausende like ekteparene når det gjelder aldersforskjellen - med ett unntak: Andelen bestående samliv hvor mannen er mer enn ni år eldre enn kvinnen er langt lavere. Og siden svært mange av dem som gifter seg jo har vært samboende en kortere eller lengre periode, er det ikke overrasende at aldersstrukturen er omtrent den samme.