Tre av fire enslige mindreårige flyktninger i arbeid eller utdanning

Ved utgangen av 2017 bodde det drøyt 9 200 personer i Norge, som i årene 1996–2017 har fått vedtak om opphold som enslige mindreårige flyktninger. Enslige mindreårige flyktninger er personer som var under 18 år og uten medfølgende foreldre da de søkte asyl, og som siden har fått opphold i landet på dette grunnlaget.

Halvparten av de enslige mindreårige flyktningene har blitt bosatt i de siste seks årene – 2012–2017, går det fram av figur 1.

Årene 2015 og 2016 skiller seg ut i statistikken hvor det ble bosatt henholdsvis 1 033 og 1 626 enslige mindreårige flyktninger. De høye bosettingstallene disse årene var en direkte følge av det høye antallet asylsøkere som UDI hadde i 2015, hvor det kom om lag 5 400 enslige mindreårige asylsøkere hit til landet.

Men også i årene 2009 og 2010 ble det bosatt relativt mange enslige mindreårige flyktninger – henholdsvis 777 og 931 personer.

Flest fra Afghanistan

Figur 2 viser at afghanere er den klart største gruppen blant enslige mindreårige flyktninger i Norge. Blant alle som var bosatt ved utgangen av 2017 utgjorde afghanere 46 prosent – til sammen 4 261 personer. Deretter følger Eritrea med 1 363 personer (15 prosent) og Somalia med 1 136 personer (12 prosent). De siste årene har det også kommet en del enslige mindreårige flyktninger fra Syria; 550 personer (6 prosent) var bosatt her i landet ved utgangen av 2017. Andre land med relativt mange bosatte flyktninger som kom som enslige mindreårige er Irak (440 personer), Sri Lanka (404 personer) og Etiopia (366 personer). 

Stor overvekt av gutter

Av figur 3 går det fram at de aller fleste som kommer til Norge som enslige mindreårige flyktninger er gutter. Andelen gutter utgjorde 84 prosent blant alle som var bosatte ved utgangen av 2017, men kjønnsfordelingen varierer en del etter landbakgrunn. I den største gruppen – afghanere – er andelen gutter hele 98 prosent. Blant eritreere og somaliere som kom til landet som enslige mindreårige flyktninger er andelen gutter henholdsvis 71 og 61 prosent. Kun blant enslige mindreårige flyktninger fra Etiopia er jenter i flertall (55 prosent).

Syv av ti i alderen 15-17 år ved bosetting

20 prosent av de enslige mindreårige flyktningene var under 15 år da de ble bosatt i en kommune, 40 prosent var i alderen 15-16 år og 32 prosent var 17 år gamle da de ble bosatt. 8 prosent var 18 år eller eldre ved bosetting. Bosetting av flyktninger skjer etter at asylsøknaden er godkjent av UDI og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har funnet en bosettingskommune. Siden denne prosessen tar noe tid vil noen av de som søkte asyl som enslige mindreårige flyktninger være 18 år eller eldre ved bosetting i en kommune.

Mange av dem som har fått opphold som enslige mindreårige flyktninger har vært bosatt i Norge i flere år. Blant de som var bosatt ved utgangen av 2017, hadde 26 prosent en botid på 4-7 år, mens 34 prosent hadde bodd i Norge i mer enn 7 år.

Ved utgangen av 2017 var 5 821 av de som har kommet som enslige mindreårige flyktninger i alderen 18–29 år. I denne delen av artikkelen skal vi se litt nærmere på hvordan disse flyktningene gjør det med hensyn på utdanning, sysselsetting og inntekt sammenlignet med andre mindreårige flyktninger i samme alder som kom til landet med sine foreldre, og sammenlignet med den jevnaldrende befolkningen totalt.

Mange i arbeid eller utdanning

Blant flyktninger i alderen 18–29 år som kom hit som enslige mindreårige, var 76 prosent enten sysselsatt og/eller i utdanning eller i introduksjonsprogram i november 2017 (videre kalt aktive). Dette er tilsvarende nivå som er målt tidligere for enslige mindreårige flyktninger i 2013 og i 2014 (Dalgard 2016), og i 2015 (Dalgard m.fl. 2018).

Til sammenligning var andelen aktive blant andre flyktninger 18–29 år som også kom som mindreårige, men i følge med foreldrene, på 78 prosent i 2017. I den jevnaldrende befolkningen totalt sett var andelen aktive høyere - 85 prosent, slik figur 4 viser.

Blant de mannlige flyktningene 18–29 år som kom som enslige mindreårige var andelen aktive drøyt 77 prosent i 2017. Blant kvinnene var tilsvarende andel drøyt 71 prosent. I den jevnaldrende befolkningen er andelen aktive nesten helt lik for begge kjønn. Dette tilsvarer også funnene fra tidligere undersøkelser.

Blant flyktninger 18–29 år som kom til landet som mindreårige sammen med sine foreldre er andelen aktive høyest blant kvinnene med 80 prosent -sammenlignet med 76 prosent blant mennene.

For alle tre grupper i figur 4 ser vi at kvinner har en høyere andel som er under utdanning, mens andelen sysselsatte er høyere blant menn.

Sammenlignet med hele befolkningen i alderen 18–29 år, er det relativt flere blant de i alderen 18–29 år som kom som enslige mindreårige flyktninger som mottar sosialhjelp. Spesielt gjelder dette blant kvinner hvor 5 prosent mottok sosialhjelp sammenlignet med under 1 prosent i den jevnaldrende befolkningen totalt. Blant kvinner 18–29 år som kom som mindreårige flyktninger sammen med foreldre er tilsvarende andel drøyt 2 prosent.

Som det fremgår av figur 4 har en relativt høy andel blant de enslige mindreårige flyktningene ukjent status sammenlignet med både øvrige mindreårige flyktninger og den jevnaldrende befolkningen totalt. Dette kan for eksempel skyldes nyankomne flyktninger som ennå ikke er registrert i administrative registre, personer som er hjemme med barn uten å motta ytelser for det eller personer som ikke har registrert seg som arbeidsledige (Dalgard 2016).

Mange jobber fulltid blant lønnstakerne

Personer som har utført inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (tredje uken i november) blir regnet som sysselsatte i figur 4. Blant de som kom som enslige mindreårige flyktninger, og som nå har nådd alderen 18–29 år ved inngangen til 2018, er 3 150 personer sysselsatte (lønnstakere og næringsdrivende) i november 2017. I figur 5 ser vi litt nærmere på lønnstakere med oppgitt arbeidstid, og hvordan de fordeler seg med hensyn på antall timer i uka.

Blant enslige mindreårige flyktninger som er i alderen 18-29 år, og som er registrert som lønnstakere, er det 63 prosent som arbeider fulltid – her definert som en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer i uka. Dette er en høyere andel enn for lønnstakere blant andre jevnaldrende flyktninger som kom hit som mindreårige, hvor 58 prosent hadde en så høy avtalt arbeidstid i november 2017. For lønnstakere i den jevnaldrende befolkningen totalt er andelen 69 prosent.

Ved å sammenligne med alle i alderen mellom 18 og 29 år – ikke bare lønnstakere, blir det vesentlig lavere andeler som har en arbeidstid på 30 timer eller mer. Blant de enslige mindreårige blir andelen da 32 prosent, for andre som kom hit som mindreårige 29 prosent, og blant jevnaldrende i befolkningen 44 prosent.

28 prosent av lønnstakerne blant de som kom som enslige mindreårige flyktninger (nå i alderen 18–29 år) har en avtalt arbeidstid på under 20 timer i uka. Tilsvarende andeler blant andre lønnstakere som har kommet som mindreårige flyktninger, og lønnstakere i den jevnaldrende befolkningen totalt, var henholdsvis 33 og 24 prosent.

Det er klare kjønnsforskjeller i avtalt arbeidstid blant lønnstakerne. Blant mannlige lønnstakere 18–29 år som kom som enslige mindreårige flyktninger, er det 67 prosent som har en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer i uka. Det er samme andel som blant andre flyktninger som kom som mindreårige til landet. I den jevnaldrende mannlige befolkningen er andelen 79 prosent.

Blant de kvinnelige lønnstakerne 18–29 år som kom som enslige mindreårige flyktninger, er andelen med avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer i uka en del lavere - 42 prosent. Til sammenligning var tilsvarende andel blant andre kvinnelige mindreårige flyktninger på 49 prosent, og 59 prosent i den jevnaldrende kvinnelige befolkningen totalt.

47 prosent av de kvinnelige lønnstakerne som kom som enslige mindreårige flyktninger har en arbeidstid på under 20 timer i uka. Tilsvarende andel blant mennene var 25 prosent.

Arbeidstiden øker med økende botid

Hvis vi sammenligner arbeidstiden til lønnstakere 18–29 år som kom som enslige mindreårige flyktninger etter hvor lenge de har bodd i landet, så viser tallene at andelen med fulltid (30 timer eller mer i uka) øker med økende botid. Etter hvert som alderen øker vil flere gå over i fulltidsstillinger. Blant dem med en botid på under fire år, er det 41 prosent av lønnstakerne som jobber 30 timer eller mer i uka. Blant dem med botid 4 år og lengre er andelen 67 prosent. Blant andre flyktninger 18–29 år som kom til landet som mindreårige med sine foreldre, øker andelen med en slik avtalt arbeidstid fra 37 prosent for de med botid under fire år til 59 prosent for de med lengre botid.

Blant lønnstakere 18–29 år og som kom som enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan, har 67 prosent en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer i uka. For enslige mindreårige fra to andre store flyktningeland; Eritrea og Somalia, var tilsvarende andeler henholdsvis 45 og 52 prosent.

Hvordan går det med dem som kom i 2009 og 2010?

I årene 2009 og 2010 ble det bosatt relativt mange enslige mindreårige flyktninger i Norge. Blant de vel 9 200 som bodde i Norge ved utgangen av 2017, ble 777 bosatt i 2009 og 931 i 2010. Også i 2015 og 2016 ble det bosatt mange enslige mindreårige flyktninger (se figur 1), men disse har foreløpig vært her såpass kort tid at få av dem har rukket å komme seg ut i arbeid eller utdanning ennå. I dette avsnittet vil vi derfor se nærmere på de som ble bosatt i 2009 og 2010.

Dalgard (2016) har beskrevet hvordan det har gått i arbeid og utdanning til og med 2014 for disse to bosettingskohortene. Hvordan har det så gått videre frem til 2017 for disse enslige mindreårige flyktningene? Vi ser på aldersgruppen 15-18 år da de ble bosatt. Dette omfatter 640 flyktninger i 2009 og 830 flyktninger i 2010. Vi har fulgt dem fra året etter de ble bosatt og fram til utgangen av 2017, da de har nådd alderen 23-26 år.

Over 70 prosent av de enslige mindreårige flyktningene som ble bosatt i 2009 og 2010, kom fra Afghanistan (se figur 1). Ellers var det noen fra Somalia, Eritrea, Sri Lanka, Etiopia og Irak, og det ble bosatt enslige mindreårige flyktninger fra i alt 32 land disse to årene (Dalgard 2016).

Avtagende andel aktive etter de første fire år

Figur 6 viser andelen enslige mindreårige flyktninger som var registrert som sysselsatt og/eller i utdanning eller i introduksjonsprogram (kalt aktive) per 4. kvartal for bosettingskohortene 2009 og 2010 etter botid (antall år etter bosettingsåret).

Vi kan se at andelen aktive øker i de tre-fire første årene etter bosetting for begge bosettingskohorter. For de som kom i 2009 øker andelen fra om lag 60 prosent aktive etter ett år til nær 90 prosent etter 3 år. Deretter synker andelen aktive til om lag 80 prosent 6 til 8 år etter bosetting. For de som kom i 2010 øker andelen fra snaut 60 prosent ett år etter bosetting til om lag 87 prosent etter 4 år. Deretter synker andelen ned mot 80 prosent etter 5 år, før den igjen øker svakt fram mot 7 år etter bosetting. Det er først og fremst andelen i utdanning som forklarer dette. Andelen som er rent sysselsatte øker alle årene, men ikke like mye som andelen i utdanning går ned. Det ser derfor ut til at ikke alle som avslutter utdanningen sin går direkte ut i arbeidsmarkedet.

Andelen aktive er jevnt noe høyere for dem som ble bosatt i 2009 sammenliknet med dem som ble bosatt i 2010 fram til 6 år etter bosetting. Deretter er andelen noe høyere blant de som kom i 2010.

Andelen sysselsatte øker med botid

I figurene 7 og 8 har vi sett nærmere på flyktningenes deltakelse i ulike typer aktiviteter i årene etter bosetting. Ikke overraskende deltar en del i introduksjonsprogrammet de første 2-3 årene etter bosetting. Denne ordningen gjelder for de som er fylt 18 år. Programmet varer vanligvis i to år, men kan forlenges noe ved behov.

Andelen sysselsatte (inkludert de som både er sysselsatt og under utdanning) øker med økt botid. Dette gjelder for begge bosettingskohortene 2009 og 2010. For de som ble bosatt i 2009 øker andelen fra snaut 20 prosent året etter bosetting til 75 prosent etter 8 år. Tilsvarende tall for de som ble bosatt i 2010 var en økning fra 20 prosent etter ett år til 77 prosent etter syv år. Det er først og fremst andelen av de som bare er sysselsatte (ikke i utdanning ved siden av) som bidrar til økningen i perioden. Ser vi på de som er sysselsatte og under utdanning er det en relativt kraftig økning de fire første årene, før andelen deretter faller fra år fem til år åtte etter bosetting (år syv for 2010-kohorten).

Andelen sysselsatte (inkludert de som både er sysselsatt og under utdanning) i befolkningen 18–29 år totalt var til sammenligning på 67 prosent i 2017.

For både de enslige mindreårige flyktningene som ble bosatt i 2009 og 2010 øker andelen som bare er i utdanning og ikke sysselsatt, fra om lag 15 prosent til opp mot 25 prosent de tre første årene, før den deretter synker ned til om lag 5 prosent etter åtte (syv) år i 2017. I befolkningen mellom 18 og 29 år var 18 prosent under utdanning i 2017.

Lavt inntektsnivå blant enslige mindreårige flyktninger

Hvordan er inntektssituasjonen til de som har fått opphold i landet som enslige mindreårige flyktninger? Igjen ser vi på dem som har nådd alderen 18–29 år. Inntektsstatistikken for husholdninger som vi har benyttet er fra 2016, og omfatter de bosatte ved utgangen av det året.

Hvis man ønsker å måle inntektsnivået til en enkeltperson, er det naturlig å ta utgangspunkt i den samlede inntekten til husholdningen personen tilhører. En person som har lav eller ingen egen inntekt, kan fortsatt ha et høyt inntektsnivå, avhengig av inntektene til de andre husholdningsmedlemmene. For å kunne sammenligne den økonomiske velferden til husholdninger av ulik type og størrelse er det vanlig å justere inntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Et inntektsbegrep som tar hensyn til dette er inntekt etter skatt per forbruksenhet ved bruk av EU sin ekvivalensskala (se kapittel 2 i Omholt 2016).

Inntektsnivået til de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger er lavt sammenlignet med andre grupper. Blant de mellom 18 og 29 år utgjorde gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet kun 59 prosent av inntektsnivået i den jevnaldrende befolkningen i 2016. Til sammenligning utgjorde inntektsnivået blant andre mindreårige flyktninger 70 prosent av inntektsnivået i befolkningen. Blant aleneboende flyktninger 18–29 år som kom til landet som enslige mindreårige, er inntektsnivået relativt høyere – 85 prosent av inntekten til jevnaldrende aleneboende i befolkningen. Blant andre aleneboende flyktninger som kom som mindreårige – er tilsvarende andel 78 prosent. Disse inntektsforskjellene er de samme som er vist i tidligere undersøkelser av enslige mindreårige flyktninger (Dalgard m.fl. 2018).

Endret inntektssammensetning med økt botid

Husholdningens samlede inntekt består av inntekt fra arbeid, kapitalinntekter og ulike overføringer som ytelser fra folketrygden, dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger, introduksjonsstønad, bostøtte, barnetrygd, kontantstøtte, sosialhjelp mv.

Figur 9 viser inntektssammensetningen i 2016 til flyktninger 18–29 år etter deres botid. Vi sammenligner de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger med andre mindreårige flyktninger.

Inntektstallene viser at inntekt fra arbeid øker i inntektsmessig betydning for husholdningene til enslige mindreårige flyktninger med økt botid. Yrkesinntekt utgjør i gjennomsnitt 31 prosent av den samlede inntekten til husholdningen for de med kort botid (0–3 år). For andre mindreårige flyktninger er tilsvarende andel 19 prosent. Når botiden øker til 4–7 år utgjør yrkesinntekten i gjennomsnitt 74 prosent av den samlede inntekten for de som ble bosatt som enslige mindreårige. Den samme prosentvise andelen har yrkesinntekten blant de med lengst botid – 8 år og lengre. For andre mindreårige flyktninger øker også yrkesinntekten i betydning med økende botid.

Kapitalinntekter har ingen inntektsmessig betydning for disse gruppene av flyktninger. Ulike typer overføringer minsker i inntektsmessig betydning med økt yrkesinntekt, men utgjør fortsatt en betydelig andel av husholdningsinntekten selv etter mange års botid for begge grupper av flyktninger i figur 9.

Høy andel med vedvarende lavinntekt

En mye brukt metode for å belyse forekomsten av lavinntekt er å se på hvor mange personer som tilhører en husholdning som har en inntekt betydelig lavere enn det som er den typiske inntekten i samfunnet. Selv om det er vanskelig å ha en bestemt oppfatning om hva som menes med «betydelig lavere», eller hva som er «den typiske inntekten» i samfunnet, er det i dag vanlig å definere en slik lavinntektsgrense ut fra en relativ avstand til medianinntekten i befolkningen, for eksempel det beløpet som tilsvarer 60 prosent av medianinntekten (Epland og Kirkeberg 2014).

I figur 10 har vi slått sammen husholdningsinntektene gjennom treårsperioden 2014–2016, og deretter definert alle de som hadde en gjennomsnittlig inntekt lavere enn 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme periode, som en lavinntektshusholdning.

Som vi ser er de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og andre mindreårige flyktninger, sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Nesten 59 prosent av flyktningene i alderen 18–29 år som ble bosatt som enslige mindreårige hadde vedvarende lavinntekt i perioden 2014–2016. For andre mindreårige flyktninger som har nådd samme alder var andelen 49 prosent. Til sammenligning var andelen med lavinntekt i hele den jevnaldrende befolkningen 16 prosent.

Det er store forskjeller i andelen med vedvarende lavinntekt når vi ser på landbakgrunnen til de enslige mindreårige flyktningene, og som nå har kommet i aldersgruppen 18–29 år. Vi finner størst andel med vedvarende lavinntekt blant enslige mindreårige flyktninger fra Eritrea med 88 prosent. Denne høye andelen kan blant annet tilskrives at mange fra dette landet har kort botid og er unge, og mange deltar derfor i introduksjonsordningen og mottar introduksjonsstønad. Denne stønaden utgjør to ganger grunnbeløpet i folketrygden (om lag 180 000 kroner i 2016), og vil ligge under lavinntektsgrensen definert ved EU-60. I tillegg er regelverket slik at deltakere under 25 år mottar to tredeler av denne stønaden.

Lavest andel med vedvarende lavinntekt finner vi blant mindreårige flyktninger fra Sri Lanka med 32 prosent. Dette er ingen stor gruppe flyktninger, men de har gjennomsnittlig lang botid, er eldre og har en relativt høy andel sysselsatte.

I den tallmessige største gruppen, afghanske flyktninger 18–29 år som har fått opphold som enslige mindreårige, er lavinntektsandelen på 51 prosent i årene 2014–2016.

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet.