Unge positive til innvandrere

Vekst i innvandrerbefolkningen

Innvandrerbefolkningen utgjorde ved inngangen til året 365 000 personer. Av disse var 301 000 førstegenerasjonsinnvandrere, og 64 000 var etterkommere dvs. personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre. Fra 2004 til 2005 økte innvandrerbefolkningen med om lag 17 000 personer (1), og blant disse var om lag 3 800 etterkommere og 13 200 førstegenerasjonsinnvandrere.

Andelen ikke-vestlige øker

For 25 år siden hadde om lag 30 000, eller 31 prosent av innvandrerne ikke-vestlig opprinnelse. I 2005 hadde 265 000 personer ikke-vestlig bakgrunn og andelen hadde økt til 72 prosent. Ikke-vestlige innvandrere utgjorde 5,7 prosent av den norske befolkningen ved inngangen til 2005. Personer med bakgrunn fra Pakistan var i 2005 den største innvandrergruppen i Norge. Ser vi bare på førstegenerasjonsinnvandrere er det flest svensker og danske. Irakere utgjør nå den tredje største gruppen, etterfulgt av pakistanere.

Blant etterkommerne var de med asiatiske foreldre den klart største gruppen med 38 000 personer, og i denne gruppen var det flest født i Norge av pakistanske foreldre med 11 800 personer, etterfulgt av personer med vietnamesiske foreldre (5 800) og tyrkiske foreldre (4 500). Til sammenligning var det bare 13 800 personer født av to europeiske foreldre. Tilsvarende tall for personer med danske og svenske foreldre var henholdsvis 1 400 og 1 000. http://www.ssb.no/innvbef/

En av tre har bodd kortere enn fem år i Norge

32 prosent av førstegenerasjonsinnvandrerne hadde ved inngangen til 2005 bodd i Norge mindre enn fem år, mens 16 prosent hadde bodd i Norge 25 år eller mer. Nesten halvparten av danskene har bodd i Norge mer enn 25 år. I den andre enden av skalaen finner vi blant annet afghanere hvor 84 prosent har bodd i Norge mindre enn fem år. Også en stor andel irakere og somaliere, henholdsvis 57 og 55 prosent, har bodd i Norge mindre enn fem år.

Stabil innvandring

I 2004 var nettoinnvandringen på 13 200 personer, en økning på om lag 2 000 fra året før. Nettoinnvandringen var størst for russiske, polske og thailandske statsborgere – med henholdsvis 1 400, 1 300 og 900 personer. Nettoinnvandringen av somaliere og tyskere var også høy med henholdsvis 800 og 700. Nettoinnvandringen for somaliere nådde en foreløpig topp i 2002, hvor den lå på drøye 2 000, men har siden den tid sunket kraftig. http://www.ssb.no/innvutv/

Befolkningsveksten i første halvår 2005 viser et innvandringsoverskudd på 7 600. Innvandringsoverskuddet var dermed 3 300 høyere enn i samme periode i fjor og den høyeste på tre år. http://www.ssb.no/folkendrkv/

Over 100 000 av innvandrerne har kommet som flyktninger

Det bodde om lag 107 000 personer med flyktningbakgrunn i Norge ved inngangen til 2005. Dette tilsvarte 2,3 prosent av den totale folkemengden. Det var flest bosatte personer med flyktningbakgrunn fra Irak, Bosnia-Hercegovina, Somalia, Iran og Vietnam. Tre firedeler av dem med flyktningbakgrunn i Norge var per 1. januar 2005 registrert som hovedperson (flyktning), mens de resterende hadde familietilknytning til en slik flyktning. Av de som var registrert som hovedperson, kom 54 prosent som asylsøkere og 24 prosent som overføringsflyktninger. http://www.ssb.no/flyktninger/

Flere fikk norsk statsborgerskap

I 2004 var det 8 200 som fikk norsk statsborgerskap, mot 7 900 i 2003. I 2004 var det flest med tidligere statsborgerskap fra Bosnia-Hercegovina som fikk norsk statsborgerskap, med vel 800 personer. 7 300 personer, eller 90 prosent, av dem som fikk norsk statsborgerskap var tidligere statsborgere i et ikke-vestlig land. Av disse kom 1 900 fra Øst-Europa. Det var i underkant av 900 tidligere vestlige statsborgere som ble norske statsborgere. Siden 1977 har totalt 163 400 personer blitt tildelt norsk statsborgerskap. 137 700, eller 85 prosent, var tidligere statsborgere i et ikke-vestlig land. http://www.ssb.no/statsborger/

Innvandrerjentene fullfører videregående raskere enn guttene

I videregående skole har om lag åtte prosent av elevene innvandrerbakgrunn. Hvor lang tid elevene bruker på å fullføre videregående opplæring varierer sterkt med innvandrerelevenes landbakgrunn. Av elevene som startet i grunnkurs høsten 1999, hadde en stor andel av elevene med bakgrunn fra europeiske, asiatiske og nordamerikanske land fullført videregående opplæring i løpet av fem år. Mange av disse fullførte også på normert tid. Elevene fra afrikanske land klarte seg langt dårligere. Fem år etter oppstart hadde over halvparten avbrutt opplæringen.

Innvandrerjentene fullfører videregående opplæring i større grad og raskere enn guttene. Av jentene som startet i 1999 hadde over halvparten fullført på normert tid, mens andelen blant guttene var 39 prosent. Mer enn halvparten av guttene hadde ikke fullført videregående opplæring i løpet av fem år. http://www.ssb.no/vgogjen/

Nesten hver tredje person mellom 19 og 24 år i Norge var registrert som student i høyere utdanning i fjor. Av 19-24 åringene som selv har innvandret til landet, var knapt hver femte person i gang med høyere utdanning. Gruppen ”etterkommere” hadde den beste representasjonen, målt i prosent av registrert årskull. Av 19 til 24-årige menn i gruppen ”etterkommere” var drøyt 29 prosent studenter i fjor. Det er om lag tre prosentpoeng mer enn det totale gjennomsnittet for menn i samme alder. Blant de kvinnelige etterkommerne var andelen omtrent den samme som for alle kvinner i samme årskull, i underkant av 38 prosent. http://www.ssb.no/utelstud/

Fortsatt redusert ledighet blant innvandrere

Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned med 0,8 prosentpoeng, fra 9,8 prosent i 2. kvartal 2004 til 9,0 prosent i 2. kvartal 2005. Størst var nedgangen blant de fra Øst-Europa med 1,3 prosentpoeng. I hele befolkningen gikk ledigheten ned fra 3,7 til 3,3 prosent, alt regnet som andel av arbeidsstyrken. '

Da nedgangen i den totale ledigheten relativt sett er noe større enn den blant innvandrere samlet, ser vi ingen tendens til utjevning. Fortsatt er ledigheten omtrent tre ganger så høy blant innvandrere som i hele befolkningen. Innvandrere fra de nye EU-landene i Øst-Europa, hadde en registrert ledighet på 4,7 prosent ved utgangen av mai 2005, mens de fra de øvrige østeuropeiske landene lå på 10,6 prosent. Med andre ord var ledigheten for innvandrerne fra de nye EU-landene i Øst-Europa nesten på nivå med den vestlige gruppen fra Nord-Amerika og Oseania som i 2. kvartal hadde 4,5 prosent ledige. Innvandrere fra Afrika ligger fortsatt høyest med 17,5 prosent registrert arbeidsledighet. Ellers finner vi en arbeidsledighet på 12,3 prosent blant innvandrere fra Asia, mens de fra Sør- og Mellom-Amerika lå på 10,1 prosent. Innvandere fra Øst-Europa hadde totalt en ledighet på 8,9 prosent. Nordiske innvandrere lå som vanlig lavest, med 3,6 prosent ledige tett etterfulgt av de fra resten av Vest-Europa som hadde 3,9 prosent.

Den høye ledigheten blant de fra Afrika må ses på bakgrunn av en relativt større andel flyktninger med kortere botid i denne gruppen enn i de øvrige ikke-vestlige gruppene. Dette gjelder spesielt flyktninger fra Somalia.

Antall innvandrere som deltok på ordinære arbeidsmarkedstiltak gikk ned fra om lag 6 000 i mai 2004 til omlang 5 000 i mai 2005. Disse utgjorde 29 prosent av alle deltakerne siste kvartal, og de bestod i alt vesentlig av ikke-vestlige innvandrere. http://www.ssb.no/innvarbl/

Stabil sysselsetting, men betydelig lavere enn for hele befolkningen

Blant førstegenerasjonsinnvandrere lå andelen sysselsatte uendret på 56,6 prosent fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004. I hele befolkningen var det en marginal nedgang på 0,1 prosentpoeng, fra 69,4 til 69,3 prosent i samme periode. Innvandrermenn hadde en sysselsetting på 61,1 prosent, mens kvinnenes sysselsetting lå på 52,2 prosent. I hele befolkningen var andelene henholdsvis 72,5 og 66 prosent. Innvandrere fra de nye EU-landene hadde høyere sysselsetting enn de øvrige fra Øst-Europa, nemlig 64,5 kontra 55,6 prosent, og de var også den eneste gruppen med en viss økning i andelen sysselsatte fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 (3 prosentpoeng). De fra de nye EU-landene i øst ligger med andre ord nærmere nivået til de fra Vest-Europa (utenom Norden) som hadde en sysselsetting på 67,5 prosent. Ellers hadde nordiske innvandrere høyest sysselsetting med 71,5 prosent - et nivå som også overstiger sysselsettingen for hele befolkningen. Lavest sysselsetting finner vi blant innvandrere fra Afrika, med 41,2 prosent. Av de ikke-vestlige innvandrerne var det de fra Sør- og Mellom-Amerika som hadde høyest sysselsetting, med 58,4 prosent. For øvrig hadde innvandrere fra Asia en sysselsetting på 48,6 prosent.

Botid over fire år øker sysselsettingen

Sysselsettingen stiger markant etter fire års botid i Norge. For innvandrere i alt gikk sysselsettingen opp fra 46,3 prosent i gruppen med botid under fire år til 58,2 prosent blant de med botid fra fire til seks år. Går vi ytterligere opp antall år bosatt i Norge, det vil si syv år og mer, ser vi bare en mindre økning i totaltallene på 2 prosentpoeng. Tar vi for oss de enkelte innvandrergruppene, var det imidlertid fortsatt en del økning i sysselsettingen i de ikke-vestlige gruppene med botid over syv år, mens det blant de vestlige kan konstateres en nedgang som skyldes en større andel eldre i disse innvandrergruppene enn i de ikke-vestlige med lengst botid.

Ikke-vestlige overrepresentert i rengjøring og hotell- og restaurantnæringen

Vi finner en noe avvikende næringsfordeling for sysselsatte ikke-vestlige innvandrere i forhold til sysselsatte totalt i forhold til visse næringsgrupper. Mens hele den yrkesaktive befolkningen hadde en andel sysselsatte i hotell- og restaurantnæringen på 3,3 prosent, var den tilsvarende andelen for ikke-vestlige innvandrere 12,4 prosent. Innen rengjøringsvirksomhet, finner vi en enda skjevere fordeling, henholdsvis 0,8 kontra 6,2 prosent.

Høy andel ikke-vestlige lønnstakere i yrker uten krav til utdanning

SSB publiserer nå yrkesfordelte tall for lønnstakere. Tallene omfatter imidlertid ikke sykehusansatte og ansatte i kommunal-/fylkeskommunal sektor. Fordelingen på hovedgruppene viser at de ikke-vestlige lønnstakerne hadde en relativt høy andel i gruppen "andre yrker" som i hovedsak omfatter yrker uten spesielle krav til utdanning. Her finner vi 25 prosent av de ikke-vestlige kontra 6,5 prosent av lønnstakere totalt (med oppgitte yrkesopplysninger). De vestlige lønnstakerne viste mest avvikende fordeling når det gjelder akademiske yrker. Her hadde de en andel på 18,8 prosent, mens andelen for lønnstakere totalt lå på 10,7 prosent. De ikke-vestlige hadde her en andel på 6,5 prosent.

Sysselsetting blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre (etterkommere)

Tall for etterkommere (med landbakgrunnen basert på mors fødeland) viser en samlet sysselsettingsprosent på 56,9, som ligger 0,3 prosentpoeng over foreldregenerasjonen. I absolutte tall utgjør de 7 800 sysselsatte og over halvparten av dem er mellom 16 og 25 år. Dette er med andre ord en ung befolkningsgruppe og mange vil være under utdanning og utenfor arbeidsmarkedet. Betrakter vi imidlertid gruppen av sysselsatte etterkommere i alderen 25-39 år (2 600 personer), hadde de en andel sysselsatte på 71 prosent som lå 10 prosentpoeng over nivået i tilsvarende aldersgruppe i første generasjon. De med asiatisk bakgrunn utgjorde den største andelen blant etterkommerne i nevnte aldersgruppe.

Blant etterkommerne, kan det være verdt å merke seg at de med mødre fra Afrika hadde en sysselsetting som lå 10 prosentpoeng over nivået for foreldregenerasjonen, nemlig 51 kontra 41 prosent. Også blant de fra Øst-Europa (utenom EU) var det en betydelig generasjonsforskjell, 68 prosent blant etterkommerne og 56 blant første generasjon. http://www.ssb.no/innvregsys/

Hver femte ikke-vestlig innvandrer med lavinntekt

Vestlige innvandrerfamilier har generelt sett høyere inntekt enn familier med ikke-vestlig landbakgrunn. Ser vi på vestlige par med barn har halvparten en inntekt etter skatt på 500 000 eller mer, mens blant ikke-vestlige par har mellom 15 prosent (innvandrere fra Afrika) og 25 prosent (innvandrere fra Sør- og Mellom-Amerika) en så høy familieinntekt. Enslige forsørgere har generelt en langt lavere inntekt etter skatt, men også her ligger vestlige innvandreres inntekt høyere enn ikke-vestlige innvandreres.

Det har vært en økning i andelen innvandrere med lavinntekt fra 2001 til 2003. Etter OECD-definisjonen for lavinntekt (se egen boks) havnet hver femte ikke-vestlige innvandrer i lavinntektsgruppen i 2001. I 2003 var dette tilfellet for hver fjerde ikke-vestlig innvandrer. Tilsvarende tall for befolkningen totalt i 2003 er 5 prosent. Med andre ord er det fem ganger høyere sannsynlighet for en ikke-vestlig innvandrer å ligge under lavinntektsgrensen sammenlignet med befolkningen generelt. et har vært en økning i andelen innvandrere med lavinntekt fra 2001 til 2003. Etter OECD-definisjonen.

En svært høy andel av ikke-vestlige innvandrere, 36 prosent, er i husholdninger uten personer med yrkestilknytting. Tilsvarende andel for flyktninger er 41 prosent. Mangel på yrkesaktive i husholdningen er en viktig årsak til lavinntekt. I befolkningen generelt, 25-65 år, er to av tre personer med lavinntekt i husholdninger uten yrkestilknyttede, mens dette var tilfelle for bare én av ti blant dem som ikke hadde lavinntekt. For ikke-vestlige innvandrere er tre av fire personer i lavinntektshusholdninger uten yrkestilknytning, mens dette gjelder for fire av fem personer av de som kom som flyktninger. Det er mindre vanlig at innvandrere med lav inntekt har høy gjeldsbelastning, enn tilsvarende gruppe (25-65 år) i befolkningen. Mens bare en av ti ikke-vestlige innvandrere med lavinntekt har høy gjeldsbelastning, gjelder dette for tre av ti i befolkningen generelt i aldersgruppen 25-65 år. Økonomiske stønader fra det offentlige som for eksempel bostøtte og sosialhjelp er langt mer utbredt blant den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen sammenlignet med befolkningen totalt. Blant ikke-vestlige innvandrere er mottak av sosialhjelp fem ganger mer vanlig enn blant befolkningen 25-65 år. Mottak av bostøtte er tilsvarende syv ganger mer vanlig.

Mange innvandrere blir mindre avhengig av økonomisk støtte med økt botid i landet. Sosialhjelpens andel av samlet inntekt reduseres med økt botid. For eksempelvis flyktninger som er enslige forsørgere med botid på 4 år eller mindre, har sosialhjelpen en større økonomisk betydning enn yrkesinntekten. Etter fem års botid har sosialhjelp og yrkesinntekt lik inntektsmessig betydning og etter seks års botid eller mer, er yrkesinntektens andel større enn sosialhjelpens andel av samlet inntekt. For par med barn fra ikke-vestlig landbakgrunn er den inntektsmessige betydningen av yrkesinntekt større enn sosialhjelp fra første boår. For flyktninger innen denne gruppen med botid på et år har sosialhjelpen en større inntektsmessig betydning, mens allerede andre boåret har yrkesinntekten størst inntektsmessig betydning. Familiesammensetningen tar kun utgangspunkt i situasjonen ved utgangen av 2003.

Flere stemmeberettigede med ikke-vestlig bakgrunn

Det var om lag 123 700 stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn til stortingsvalget i 2005. Dette var en økning på vel 24 000 fra forrige stortingsvalg i 2001. Om lag halvparten av denne tilveksten var i Oslo og Akershus. I Oslo utgjør norske statsborgere med innvandrerbakgrunn nær 12 prosent av de stemmeberettigede, mens landsgjennomsnittet er på 3,6 prosent. Sammenlignet med 2001 har det blitt færre stemmeberettigede innvandrere med vestlig bakgrunn, økningen fra 2001 har kommet blant de med ikke-vestlig bakgrunn. Ser vi nærmere på enkeltland er det flest stemmeberettigede blant de med pakistansk bakgrunn (12 700), deretter følger de med bakgrunn fra Vietnam (11 000) og Bosnia-Hercegovina (7 900). Den største enkeltendringa fra valget i 2001 står norske statsborgere med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina for. Det var 6 600 flere i denne gruppen sammenlignet med forrige stortingsvalg. Mer om valg.

Unge mer positive til innvandrere enn eldre

Holdningen til innvandrere og innvandring er forskjellig i forskjellige segmenter av befolkningen. Faktorer som har vist seg å ha betydning for holdningene er f.eks. alder, utdanning, bosted og politisk ståsted. Utdanningsnivået er den av enkeltfaktorene som har mest å si. Mens f.eks. 55 prosent av befolkningen med utdanning på grunnskolenivå i 2004 mente at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, var det bare 5 prosent av dem med lang universitets- eller høgskoleutdanning som mente det samme. Personer over pensjonsalder (67-79 år) er systematisk mer skeptiske til innvandrere og innvandring enn yngre. Dette skyldes - foruten alder - også utdanningsforskjeller mellom aldersgruppene og at yngre har mer kontakt med innvandrere. Personer som har kontakt med innvandrere har nemlig gjennomgående mer "innvandrervennlige" holdninger enn personer uten slik kontakt. http://www.ssb.no/innvhold/