Utbredt ønske om større likhet

Torkild Hovde Lyngstad og Turid Noack:

Til grunn for debatten lå den såkalte familiemeldingen (St.meld. nr.29 (2002-2003)) og familiekomiteens innstilling (Innst. S.nr. 53.(2003-2004)).

Nye forslag på trappene

Flertallet i stortingskomiteen sluttet opp om en rekke endringer som vil gjøre samboerpar med felles barn og par som har bodd sammen minimum fem år, langt mer likestilte med ektepar. Det er således foreslått av samboerfedre skal få felles foreldreansvar i likhet med det gifte foreldre har. Forutsetningen vil være at farskap er erkjent, og at paret har erklært at de bor sammen. En ønsker også å innføre obligatorisk mekling ved samlivsbrudd for alle par med barn under 16 år. I dag er dette bare obligatorisk for gifte foreldre. Slik mekling skal gi foreldrene hjelp til å komme frem til fremtidige ordninger som mest mulig ivaretar barnas interesser. Det var også ansett som ønskelig å gi etterlatte samboere med barn muligheter for å sitte i uskiftet bo, så lenge de ikke giftet seg eller fikk en ny samboer. Videre fikk forslaget om rett til en viss minstearv positiv mottagelse. Det skulle i så fall omfatte både samboere med og uten barn - gitt at de sistnevnte hadde bodd sammen minst fem år.

Mye av enighetene omkring flere endringsforslag, vil kreve lovendringer. Gjennomføringen av disse og andre tiltak som utjevner forskjellene mellom samboerskap og ekteskap, vil derfor ligge noe frem i tid.

... men ingen generell likestilling

Debatten i Stortinget avslørte også at ingen partier ønsker å likestille samboerskap og ekteskap på generelt grunnlag. Flere fant derimot grunn til å fremheve at det fortsatt burde være mulig å velge mellom samlivsformer som var ulike. Ved ikke å gifte seg signaliserte samboerne at de ønsket en mer uforpliktende form for samliv, i det minste for en periode av livet.

Samboernes rettslige stilling berører mange. Totalt er det om lag 250 000 samboerpar i Norge. Om lag 40 prosent av disse, det vil si nærmere 100 000 par, har felles barn.

Hva mener folk flest ?

I 2003 ble et representativt utvalg av unge voksne spurt om hvordan staten burde forholde seg til samboerskap og ekteskap forutsatt at samlivet hadde vart i minst to år, eller at paret hadde felles barn. Langt de fleste, 70 prosent, mente at lover og regler burde behandle alle par likt, det vil si uavhengig av samlivsform, i slike situasjoner. Om lag 30 prosent ønsket å favorisere ekteskap, mens knapt noen ønsket at samboerskap skulle favoriseres.

Samboere ønsker i større grad enn gifte at staten skal behandle samboerskap og ekteskap likt. Det ser ikke ut til at det er noen stor forskjell på kvinner og menn i dette spørsmålet. Ei heller er det mulig å se at respondentenes alder spiller noen merkbar rolle for deres syn på samboerskaps status i forhold til ekteskap.

... og hvor godt kjenner de til dagens ordninger?

Tidligere undersøkelser har vist at relativt få samboere aktivt søker å trygge seg ved å inngå avtaler om hva som skal skje dersom samlivet skulle opphøre eller ved den enes død. Den nevnte undersøkelsen fra 2003 som innbefattet samboere opptil 47 år, bekreftet dette. Bare 14 prosent hadde inngått en eller annen form for skriftlig avtale. Mange ser imidlertid ut til å ha vurdert saken, 43 prosent av dem som ikke hadde noen avtale, svarte at de hadde planer om å inngå en såkalt samboeravtale. De tidligere undersøkelsene viste at eldre samboere noe oftere sørget for å ha en eller annen form for avtale å falle tilbake på.

I familiemeldingen ble det understreket at mange åpenbart ikke kjenner til hvilke juridiske rettigheter og plikter som gjelder. Det er ikke slik at samboere etter et visst antall år har samme rettigheter som ektepar på alle områder. Det synes å være enighet om at det er behov for mer informasjon om gjeldende rett. Samboere som ikke kjenner regelverket, kan ellers lett komme uheldig ut ved brudd eller når den ene dør.

I undersøkelsen gikk vi også nærmere inn på hvor godt folk flest kjenner det gjeldende regelverket. Til dette formålet benyttet vi tre faktaspørsmål. Det første av de tre spørsmålene omhandlet hvorvidt et samboerskap der det er inngått en skriftlig avtale mellom ham og henne, er juridisk likestilt med ekteskap. Det neste gjaldt om mannen automatisk får felles foreldreansvar for samboerparets felles barn. Til sist ble deltakerne spurt om et samboerskap som har vart i minst to år, gir samme sikkerhet som et ekteskap i tilfelle samlivet opphører. Det riktige svaret på alle de tre spørsmålene er "nei".

Under 7 prosent svarte feil på alle spørsmålene, og omkring 18 prosent svarte riktig på ett av spørsmålene. Godt og vel en tredjedel svarte riktig på to, og like mange av de spurte svarte riktig på alle tre spørsmålene. Vi kan med andre ord si at flesteparten av de spurte var godt eller rimelig godt orientert om disse sidene av regelverket.

Ikke overraskende var de som levde i samliv, best orientert. Det ser også ut til at kvinner vet noe mer enn menn om forskjellene mellom de to samlivsformene.

De som kjenner regelverket best, er også de som i størst grad ønsker å favorisere ekteskap i forhold til samboerskap. Forskjellen er riktignok ikke særlig stor, men den består selv om vi tar hensyn til intervjuobjektenes alder, kjønn, eventuelle barn i husholdningen og nåværende samlivstatus.