Utradisjonell likestilling?

Analysene i denne rapporten kartlegger variasjoner i likestillingspraksis og likestillingsholdninger i norske par, og ser spesielt på familier/par der mønstrene kan tenkes å avvike fra de mønstrene vi finner på gjennomsnittsnivå. Alle analysene bygger på det samme datamaterialet, nemlig undersøkelsen Livsløp, generasjon og kjønn 2007 (LOGG).

I kapittel 2 undersøker Trude Lappegård og Randi Kjeldstad blant annet i hvilken grad det er samsvar mellom likestillingsholdninger og likestillingspraksis, og om det er større avstand mellom holdninger og praksis blant kvinner enn blant menn. Analysene viser at for majoriteten av intervjupersonene er det godt samsvar mellom deres holdninger til kjønnsroller og det de rapporterer angående deling av husarbeid og barneomsorg. Det er mer samsvar mellom holdninger og praksis når det gjelder barneomsorg enn husarbeid. Menn uttrykker også mer samsvar enn kvinner.

I kapittel 3 kartlegger Randi Kjeldstad og Ivar Åsland Lima arbeidsdeling hjemme i familier hvor en eller begge parter har et kristent eller et annet religiøst livssyn og belyser eventuelle forskjeller i forhold til andre familier. Analysene tyder på at deling av det mannsdominerte, men ikke det kvinnedominerte, husarbeidet, slik det rapporteres av intervjupersonene, påvirkes direkte av hans eller hennes religiøse tro. I den grad religiøs praksis har betydning for likedeling hjemme, har den en positiv betydning, men bare på mannens relative innsats på tradisjonelle kvinneoppgaver. At religiøse kvinner og menn generelt deltar noe mindre i utradisjonelle husarbeidsoppgaver enn ikke-religiøse, har først og fremst sin bakgrunn i at religiøse og ikke-religiøse er ulike også på andre, enda mer avgjørende, områder.

I kapittel 4 undersøker Jan Lyngstad og Randi Kjeldstad om arbeidsdelingen i par der den ene parten har funksjonsbegrensning, avviker fra arbeidsdelingen i andre par, og om det spiller noen rolle om det er kvinnen eller mannen som er funksjonshemmet. Analysene tyder på at det først og fremst er mannen som reduserer sin deltagelse i husarbeid og barneomsorg, både når mannen, men også når kvinnen, er funksjonshemmet. Når mannen har en funksjonsbegrensning, reduserer han arbeidet hjemme i større grad enn hun gjør i samme situasjon. Når kvinnen er funksjonshemmet, reduserer hun deltagelsen i inntektsgivende arbeid i større grad enn han gjør i samme situasjon.

I kapittel 5 sammenholder Ragni Hege Kitterød kvinnens og mannens arbeidstid på parnivå og spør hvor vanlig det er med utradisjonelle tilpasninger der partene jobber omtrent like mye, eller der kvinnen jobber mer enn mannen. Analysene viser at det er en nær sammenheng mellom det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og en tradisjonell fordeling av yrkesarbeidet blant par i Norge ved at deltid er utbredt i mange kvinnedominerte yrker, mens lang arbeidstid er utbredt i mange mannsdominerte yrker. Ett av unntakene er kvinnelige lærere. De jobber ofte like mye som partneren, men har sjelden veldig lang arbeidstid og jobber derfor sjelden mer enn partneren. Andre kvinner som ofte jobber mer enn eller like mye som mannen, er kvinner som er selvstendig næringsdrivende og kvinner med lang universitetsutdanning. Kvinner med små og mange barn og kvinner i Agder-fylkene har en mer tradisjonell tilpasning i yrkesarbeidet enn andre.