Barn, 1. januar 2002

Siden første gang barnestatistikken ble publisert i 1989, har andelen barn 0-17 år med gifte foreldre gått ned fra 78 til 62 prosent. At færre barn har gifte foreldre, betyr ikke nødvendigvis at de ikke bor med begge foreldrene, ettersom samboerforeldre har blitt vanligere og veier opp for mye av forskjellen. Slår vi sammen gifte og samboere, er det 76 prosent av barna som bor med begge sine foreldre, mot 83 prosent i 1989. Andelen som ikke bor med begge foreldrene har økt fra 18 til 24 prosent.

Barn av samboere har økt fra 5 til 14 prosent i disse årene. Og barn som er registrert boende med mor, har økt fra 12 til 17 prosent, en økning på 25 500 barn. For de andre familietypene har situasjonen nesten ikke forandret seg. Blant barna som i statistikken er registrert bosatt sammen med bare mor eller far, er det likevel en god del som har to voksenpersoner i hjemmet fordi mor eller far har fått ny samlivspartner.

Det er 29 000 barn under ett år av gifte foreldre mot 21 000 av samboere. Forskjellen er større med barnets alder. 33 500 17-åringer har gifte foreldre, mens bare 1 000 har samboerforeldre. Mye tyder på at de fleste samboere gifter seg etter hvert, men også at siden samboerskap er en relativt ny samlivsform er det få av dem med voksne barn.

Flest samboere i Trøndelag og Nord-Norge

Størst forskjell mellom gifte og samboere er det i Vest-Agder, Aust-Agder og Rogaland hvor ni av ti barn som bor sammen med begge sine foreldre, har gifte foreldre. Fra Trøndelag og nordover har tre (rettet 7. november 2002) av ti barn som bor sammen med begge sine foreldre, samboerforeldre, mens resten av landet ligger på ca. to av ti.

873 000 barn bor sammen med søsken

1. januar 2002 har 83 prosent av alle norske barn søsken som de bor sammen med. 43 prosent har ett hjemmeboende søsken, 29 prosent har to og 11 prosent har tre eller flere. Av i alt 1 058 700 barn i alderen 0-17 år er 185 600 "enebarn" (i betydningen eneste hjemmeboende barn i familien). Dette er om lag 6 500 flere enn i 1989.

I Oslo har 25 prosent av barna ingen hjemmeboende søsken. I 1989 var andelen 29 prosent. Også i Østfold, Buskerud, Sør-Trøndelag, Telemark og Vestfold er det mange barn uten søsken. Sogn og Fjordane har færrest barn uten hjemmeboende søsken, mens fylket på landsbasis har den største andelen barn med tre eller flere med hele 16 prosent. Lavest andel barn med tre og flere søsken er det i Akershus og Østfold, med henholdsvis 7 og 8 prosent.

Mer varierte søskenforhold

Ser vi på slektskapsforhold mellom søsken som bor sammen, har 86 prosent bare helsøsken. I 1989 var tallet 91 prosent. Barn som bor sammen med halvsøsken (det vil si enten bare halvsøsken eller hel- og halvsøsken), utgjør 14 prosent ved inngangen til 2002. Andre søskenforhold holder seg ganske stabile.

Tabeller:

• Tabell 1 Hjemmeboende barn 0-17 år, etter familietype og søsken uansett alder. 1. januar 2002
• Tabell 2 Hjemmeboende barn 0-17 år, etter fylke, familietype og søsken uansett alder. 1. januar 2002
• Tabell 3 Barn 0-17 år, etter søskenforhold og hjemmeboende søsken uansett alder. 1. januar2002
• Tabell 4 Barn 0-17 år, etter fylke, søskenforhold og hjemmeboende søsken uansett alder. 1. januar 2002. Absolutte tall og prosent
• Tabell 5 Barn 0-17 år, etter tallet på hjemmeboende søsken uansett alder. 1. januar 2002
• Tabell 6 Barn 0-17 år, etter fylke og tallet på hjemmeboende søsken uansett alder. 1. januar 2002. Absolutte tall og prosent