Barn, 1. januar 2011

Landstall og fylkestall. Kommune- og bydelstall kan også gis på bestilling.

Årlig

Ingen internasjonal rapportering.

Filer på individnivå med data som blir bearbeidet og langtidslagret.

Barnestatistikken viser hvem barn bor sammen med, det vil si at familieforholdene beskrives ut fra barnets synsvinkel.

Barnestatistikken ble første gang publisert i 1989. Før 1989 ble barna hovedsakelig viet statistisk oppmerksomhet via de voksne, og i overveiende grad via mor. Gjennom barnestatistikken ble barn en egen analyseenhet.

Fra og med 2005 baserer barnestatistikken seg på samme datagrunnlag som SSBs nye registerbaserte familie- og husholdningsstatistikk. Det betyr at barnestatistikken fra og med denne årgangen er basert på et utvidet datagrunnlag og nye bearbeidingsmetoder. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 3.

Blant annet fordi den nye familiestatistikken også omfatter samboere uten felles barn vil barnestatistikken før og etter omleggingen ikke være direkte sammenlignbar. Den nye barnestatistikken vil vise at det er flere barn som har to voksenpersoner i familien og ikke bare bor med en enslig mor eller en enslig far. Som en følge av dette viser den nye barnestatistikken også at det er flere barn som bor med stesøsken og færre barn som bor uten søsken.

Statistikken har et vidt spekter av brukere og anvendelsesområder, som forskningsmiljøer innen demografi og levekår, offentlig forvaltning, massemedia og privatpersoner.

Familie- og husholdningsfilen, som er grunnlaget for barne-, familie- og husholdningsstatistikken, brukes i statistikkproduksjonen på flere fagområder i Statistisk sentralbyrå.

Ikke relevant

Barnestatistikken henger tematisk sammen med familiestatistikken. Mens barn er i fokus i barnestatistikken, har familiestatistikken familie som enhet.

Det er publisert statistikk med barn som enhet fra Folke- og boligtellingen 2001. Disse tallene bygger på folkeregistrert adresse og omfatter også samboere uten felles barn. De er derfor direkte sammenlignbare med tall fra barnestatistikken f.o.m. 2005

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre)

Ikke relevant

Populasjonen for barnestatistikken er personer 0-17 år registrert bosatt i Norge per 1.1. registeråret, med noen unntak: Barnestatistikken omfatter bare hjemmeboende barn 0-17 år. Personer 0-17 år som har giftet seg, som har fått egne barn eller som er registrert flyttet hjemmefra, er ikke med i statistikken.

Statistikken omhandler bare foreldre og søsken som barnet er registrert bosatt sammen med i DSF. Siden en person bare kan være registrert bosatt på én adresse i DSF, betyr det at eventuelle søsken eller foreldre som barnet bor sammen med deler av tiden på andre adresser ikke er medregnet.

Barnestatistikken bygger på folkeregisteropplysninger. Tallene fra 1995 og senere er basert på Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet, mens tallene for 1989-1994 er hentet fra forløperen til dette, Det sentrale personregister (DSP). Fra og med omleggingen i 2005 bygger statistikken også på, opplysninger fra Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Oppdateringene i Det sentrale folkeregister gjøres delvis ved de lokale folkeregisterkontorene, som er knyttet til registerbasen (DSF) via terminaler, delvis sentralt i Skattedirektoratet. Grunnlaget for statistikken over endringer i befolkningen er elektroniske kopier til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldinger som oppdaterer registeret. Meldingene oppdaterer dessuten en egen befolkningsdatabase i Statistisk sentralbyrå utviklet for statistikkformål. Denne befolkningsbasen danner grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning og befolkningsendringer.

Gruppering av personer til familier foretas i DSF ved hjelp av et familienummer som er knyttet til hver enkelt person. Familienumre blir holdt løpende à jour ved meldinger om vigsler, skilsmisser, dødsfall, flyttinger med videre. Som familier regnes her ektepar med og uten barn, mor/far med barn og enpersonfamilier. Kun barn som er registrert på samme adresse som foreldrene regnes med i familien.

For også å kunne gi tall for samboerpar og flerfamiliehusholdninger, og dermed alle typer familier og husholdninger, bearbeides så folkeregisteropplysningene i Statistisk sentralbyrå. Til hjelp i dette arbeidet hentes også inn opplysninger fra Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Fra Matrikkelen hentes opplysninger om hvilke bygninger som er tildelt bolignummer samt bygningstype. Fra Enhetsregisteret hentes opplysninger om næringskoden til eventuelle bedrifter som er registrert på adresser der det også er registrert bosatte. Disse opplysningene blir brukt i arbeidet med å finne ut hvem som tilhører samme bohusholdning og om dette er en privathusholding eller en annen husholdningstype (institusjoner med mer).

Ikke relevant da statistikken er en fulltelling av alle barn i Norge.

Meldinger (elektroniske kopier) overføres fra DSF til SSB daglig fra januar 1998, tidligere månedlig. Meldinger fra Enhetsregisteret i Brønnøysund overføres også daglig elektronisk til Bedrifts- og foretaksregisteret i SSB. Fra Matrikkelen laster SSB ned oppdateringer månedlig.

I forbindelse med utvidelsen av statistikken til også å omfatte samboere uten felles barn og husholdninger er det utarbeidet et omfattende opplegg for kontroll, revisjon og databearbeiding. Målet er å finne ut hvilke personer som tilhører samme par, familie og husholdning. Dette har vært nødvendig fordi datamaterialet inneholder svakheter, særlig når det gjelder adresseopplysninger på bolignummernivå. Vi kan derfor ikke bruke adressen alene for å avgjøre familie- og husholdningssammensetningen. Opplegget kombinerer informasjon om familier og husholdninger fra skjemadelen av Folke- og boligtellingen 2001 (FoB2001) med opplysninger om adresser og familieforhold per 1. januar det aktuelle året i følge DSF.

I svært grove trekk er kontroll- og revisjonsopplegget slik:

Utgangspunktet er husholdningene slik de så ut i FoB2001. Disse husholdningene oppdateres så fram til referansetidspunktet for statistikken med informasjon om demografiske hendelser fra DSF (fødsler, dødsfall, giftermål, flyttinger, adresser, mm.).

De oppdaterte FoB2001-husholdningene revideres deretter dersom de er registrert på en entydig adresse i DSF. Med en entydig adresse menes en adresse som inneholder et bolignummer eller en adresse som i følge Matrikkelen er til en bygning med kun 1 bolig (f.eks en enebolig uten hybel). Per 1. januar 2005 var 93 prosent av landets innbyggere registrert bosatt på en entydig adresse. Revisjonen består i å avgjøre om flere slike oppdaterte FoB2001-husholdninger på én adresse (som i utgangspunktet er entydig) skal slås sammen til én husholdning eller om de skal utgjøre flere ulike husholdninger. For å avgjøre dette er det laget en rutine som nytter informasjon fra DSF om slektskap mellom personer i ulike oppdaterte FoB2001-husholdninger, alders- og kjønnssammensetningen til disse personene, flyttedatoer med mer. Oppdaterte FoB2001-husholdninger på samme entydige adresse blir slått sammen til en registerhusholdning dersom det er slektskap mellom personene eller dersom personene flyttet til adressen på eksakt samme dato. Videre blir to oppdaterte FoB2001-husholdninger på samme entydige adresse med en voksen av motsatt kjønn slått sammen dersom de voksne er over 18 år, ikke i slekt og aldersforskjellen er mindre enn 16 år. De bosatte blir i sistnevnte tilfelle også slått sammen til en familie der de voksne utgjør et samboerpar.

Oppdaterte FoB2001-husholdninger som er registrert på en adresse som ikke er entydig blir ikke revidert, men blir brukt som husholdninger slik de er. En adresse er ikke-entydig hvis den mangler bolignummer. Per 1. januar 2005 var om lag 7 prosent av landets innbyggere registrert bosatt på en ikke-entydig adresse, dvs. de manglet bolignummer i adressen i DSF.

De reviderte og ikke reviderte oppdaterte FoB2001-husholdninger utgjør nå datagrunnlaget for statistikken, og det skulle i prinsippet bare være å summere opp de ulike enhetene for å lage familie- og husholdningsstatistikk. Men på grunn av mangler i registreringen av personer på bolignummer, spesielt i Oslo, blir andelen ureviderte oppdaterte FoB2001-husholdninger for stor og kvaliteten på statistikken for dårlig i Oslo. Det er derfor nødvendig å benytte en statistisk metode for å korrigere resultatet av en slik summering av de bosatte i flerbolighus (se punkt 3.6). I Oslo var det per 1. januar 2005 om lag 22 prosent av innbyggerne som manglet bolignummer i adressen i DSF. I tillegg er det slik at andelen boliger som skal ha bolignummer er mye høyere i Oslo enn i resten av landet. Andelen bosatte på flerboligadresser er i Oslo 70 prosent (per 1. januar 2005), mens den som et gjennomsnitt for landet (inklusive Oslo) ligger på 28 prosent.

En detaljert dokumentasjon av kontroll- og revisjonsopplegget for statistikken finner du her: Dokumentasjon av registerbasert familie- og husholdningsstatistikk .

Statistikken er basert på en fulltelling av alle personer, barn, familier og husholdninger i Norge. Slik sett skulle beregningene i prinsippet bestå av en opptelling av antallet med en bestemt egenskap eller summen av verdiene til en gruppe av enheter. Men på grunn av de nevnte mangler i registrering av personer på bolignummer, spesielt i Oslo, er det i tillegg nyttet en statistisk metode for å korrigere resultatet av en slik summering av de bosatte i flerbolighus. Det er bare tallene for bosatte i flerbolighus som korrigeres. Tall for bosatte, par, familier og husholdninger justeres etter en gruppering på 6 ulike husholdningstyper, 7 aldersgrupper og kjønn (126 grupper per kommune/bydel).

En detaljert beskrivelse av beregningsopplegget finnes i kapittel 6 denne publikasjonen: Dokumentasjon av registerbasert familie- og husholdningsstatistikk .

Ikke relevant

I barnestatistikken publiseres tall for barnas familieforhold hovedsakelig for hele landet og på fylkesnivå. Kommunetall kan leveres på bestilling. I små kommuner kan tallene i enkeltceller i tabellene bli så lave at det er fare for identifisering av enkeltpersoner. I slike tilfeller må vi undertrykke disse tallene. Dette gjøres ved at vi bruker standardtegnet ":" som betyr at tallet ikke kan offentliggjøres. Pga. registerkvalitet og nødvendige beregninger (se punkt 3.5 og 3.6) vil små tall i tabellene ikke alltid være eksakte verdier og ha relativt stor grad av usikkerhet.

Fra 1. januar 1989 ble aldersgrensen for barn satt ned fra 20 til 18 år. For å se konsekvensene av nedsatt aldersgrense, er det for 1. januar 1989 også publisert tall der aldersgrensen for barn var 20 år.

Samboerpar med (minst ett) felles barn ble første gang tatt inn i familiestatistikken for 1. januar 1993. Tilbakegående tall til 1987, 1989 og 1991 ble produsert samtidig.

Fra 1. januar 1995 er registrerte partnerskap tatt med i statistikken. Registrerte partnerskap regnes med under gruppen ektepar (henholdsvis uten og med barn).

I tilknytning til overgangen fra DSP til DSF i 1995 ble datamaterialet kontrollert hos folkeregistrene slik at det fra 1. januar 1997 ble bedre konsistens mellom familietilknytning og blant annet bosted og sivilstand.

Med virkning fra 1. januar 2001 er avgrensningen av samboerpar med felles barn og felles adresse endret noe: Separerte ektepar med felles barn og felles adresse ble tidligere registrert som samboerpar med felles barn, som følge av den statistiske definisjonen av samboerpar (det vil si felles barn og felles adresse). Disse separerte ekteparene er fra og med 1. januar 2001 utelatt fra denne kategorien og i stedet inkludert i gruppen Annen familietype.

Per 1. januar 2005 ble det gjennomført relativt store omlegginger i familiestatistikken. Innføringen av et bolignummer i adressen til bosatte i flerbolighus gjorde det mulig å lage statistikk også over samboere uten felles barn. Den nye barnestatistikken er derfor ikke alltid direkte sammenlignbar med den gamle. Den nye barnestatistikken vil vise at det er flere barn som har to voksenpersoner i familien og ikke bare bor med en enslig mor eller en enslig far. Som en følge av dette viser den nye barnestatistikken også at det er flere barn som bor med stesøsken og færre barn som bor uten søsken. Tidligere ble det bare laget familiestatistikk for formelle samboere i forbindelse med de 10-årige og skjemabaserte Folke- og boligtellingene. Den nye løpende registerbaserte barnestatistikken kan derfor sammenlignes direkte med barnestatistikk fra Folke- og boligtellingen 2001.

Fra og med omleggingen av statistikken per 1. januar 2005 regnes separerte som er registrert bosatt i samme bolig vanligvis som par. Fordi separerte par juridisk sett fremdeles er gift med hverandre har vi valgt å klassifisere dem som ektepar i familie- og husholdningsstatistikken. Skilte par som er registrert bosatt i samme bolig og som vi har kommet fram til skal utgjøre et par klassifiseres som samboerpar.

Ved sammenligning av familietall basert på tidligere metode (publisert til og med 2004) og den nye med metoden som nyttes fra og med 2005, finner vi at det er visse avvik for familietyper som inngår i begge publiseringer, for eksempel ektepar med og uten barn. Avvikene skyldes blant annet at det nå stilles som krav at ektefeller må bo i samme bolig (privathusholdning) for å høre til samme familie. Videre omfatter den nye familiestatistikken bare bosatte i privathusholdninger.