Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Folke- og boligtellingen, husholdninger (opphørt)
Emne: Befolkning
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for befolkningsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Definisjon av enhetene
Bosatt person. Tellingen omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i Norge 19. november 2011. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går fram av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden.
Par. Som et par regnes to personer som er registrert bosatt i samme bolig og er gift med hverandre, er registrerte partnere eller er samboere, dvs. er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere i statistikken må personene i tillegg være av motsatt kjønn og enten ha felles barn, ha oppgitt på spørreskjemaet i FoB2001 at de er samboere eller ha blitt slått sammen til et samboerpar i rutinen for husholdningsdannelse. For å bli regnet som samboere må personene være over 18 år, det må være kun to voksne personer i husholdningen og aldersforskjellen mellom dem må være mindre enn 16 år. Datagrunnlaget inneholder ikke god nok informasjon om samboerpar som består av personer av samme kjønn, og det kan derfor ikke gis tall for denne gruppen.
Skilte og separerte som er registrert bosatt i samme bolig regnes som et par når de oppfyller kravene for samboerskap. Skilte regnes i slike tilfeller som samboere. Fordi separerte par juridisk sett fremdeles er gift med hverandre, regnes disse som ektepar i statistikken.
Familie
En familie består av personer som er bosatt i samme bolig og som tilhører et par eller er knyttet til hverandre som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gifte eller samboere og/eller har fått egne barn, ikke tilhører foreldrenes familie. Personer som ikke lenger tilhører sine foreldres familie fordi de har giftet seg og/eller fått egne barn, blir aldri seinere regnet til foreldrenes familie. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt sønn eller datter, regnes dette som to familier. Som familie regner vi i norsk statistikk også enkeltpersoner, slik at alle personer regnes å tilhøre en familie. I internasjonal statistikk regnes ikke aleneboende som familier.
Husholdning
Til samme husholdning regnes personer som i følge folkeregisteret er bosatt i samme boenhet (privatbolig eller institusjon). En slik husholdning kalles en bohusholdning . FoB2011 gir ingen informasjon om kosthusholdninger , dvs. om personer som er bosatt i samme bolig og har felles kost.
En privathusholdning består av personer som er bosatt i samme bolig, der denne boligen ikke er en institusjon. En felleshusholdning består av personer som er bosatt og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg på en institusjon. Ansatte som er bosatt i/ved en felleshusholdning (institusjon, militærforlegning mv.), er alltid regnet som bosatt i privathusholdning.
Variabler - demografi og bosted
Alder. I FoB2011 er personer gruppert etter alder på tellingstidspunktet (19. november) Dette er en tilpasning til EU-forordningen. I tidligere tellinger er det alder ved utgangen av året som er brukt i nasjonal publisering. Denne variabelen inngår også i FoB2011, men den er ikke brukt ved publisering.
Registrert bostedsadresse . Dette er den bostedsadressen der den enkelte person var registeret bosatt per 19.11.2011 Hovedregelen i folkeregistreringen er at en person skal være registrert bosatt der vedkommende har sin overveiende døgnhvile, men det finnes en del unntak. Den viktigste er at ugifte skoleelever og studenter selv kan velge om de vil være registrert på hjemstedet eller på adressen på studiestedet, og at gifte personer som bor på alders- og sykehjem som en skal hovedregel registreres sammen med ektefellen når han/hun bor i privat bolig. Gifte personer og personer som har husholdning sammen med egne barn, skal være registrert sammen med ektefellen og/eller barna selv om de f.eks. er ukependlere. Personer som i følge folkeregisteret er uten fast bosted regnes som bosatte i den kommunen der de hadde sitt siste faste bosted. I fordelinger etter grunnkrets, delområde og bostedsstrøk regnes de med i gruppen uoppgitt.
I FoB2011 blir dessuten personer som i følge Befolkningsregisteret for Svalbard er bosatt i Longyearbyen eller Ny-Ålesund regnet som bosatte der. Adressen på Svalbard erstatter da adressen på fastlandet i datagrunnlaget.
Faktisk bostedsadresse. For ugifte studenter er det frivillig å melde flytting fra hjemstedet selv om studenten reelt sett har sin overveiende døgnhvile i en bolig på studiestedet. I FoB2011 utnyttes alternative datakilder (se 3.2) til å finne bostedsadresser på studiestedet for studenter som er registrert bosatt på samme adresse som minst en av sine foreldre. Denne bostedsadressen kalles faktisk adresse for studentene. For alle andre er faktisk adresse det samme som registrert adresse. Dette gjelder også personer som studerer i utlandet.
Målet i FoB2011 var å finne eksakt bostedsadresse (entydig boligadresse) for studentene slik at denne adressen kunne erstatte den registrerte adressen i all statistikk fra tellingen. Med de datakildene som er tilgjengelig har det imidlertid kun vært mulig å framskaffe faktisk bostedskommune for studenter. Disse opplysningene kan derfor kun benyttes som tilleggsinformasjon i tellingen. Når ikke annet er oppgitt er derfor studenter i tabellene regnet som bosatt på sin registrerte adresse. SSB vil arbeide videre for å framskaffe opplysninger om detaljert faktisk adresse for studenter.
Familievariabler
Samlivsform. Variabelen viser om personen er gift, registrert partner, samboer eller ikke inngår i et par (se definisjon av par i 4.1). I tabellene er gifte og registrerte partnere gruppert sammen.
Parstatus viser om paret er gift eller samboende, jfr. Samlivsform.
Antall barn i familien. Som barn regnes her personer under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene. Personer som er gift eller samboende og/eller har egne barn tilhører ikke foreldrenes familie. Barn omfatter biologiske barn, adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.
Husholdningsvariabler
Husholdningsstatus. Variabelen beskriver hva slags husholdning den enkelte person tilhører og vedkommendes posisjon i husholdningen. Hovedskillet går mellom om personer som er bosatt i privathusholdning eller ikke i privathusholdning. Bosatte i privathusholdninger deles så inn etter om det er en eller flere familier i husholdningen. Bosatte i enfamiliehusholdninger grupperes etter om de bor alene eller sammen med andre og sistnevnte gruppe deles inn etter om de tilhører et par (gift eller samboer), er enslig mor/far eller sønn/datter i familien.
Personer som ikke bor i privathusholdning kan i prinsippet grupperes etter om de bor på institusjon eller har uoppgitt husholdningsstatus. Da det er relativt stor usikkerhet knyttet til denne inndelingen, særlig på kommunenivå, har SSB valgt å publisere de to undergruppene samlet. Det er i FoB2011 i alt 52 500 personer som ikke bor i privathusholdning, og det anslås at drøyt halvparten av disse bor på institusjon. Det må da understrekes at dette kun omfatter personer som er registrert bosatt på en institusjon. Personer som bor på institusjon, men som har ektefelle bosatt i privatbolig, vil i en del tilfeller være registrert som bosatt i privatboligen sammen med ektefellen.
Da Norge har en noe annen familiedefinisjon enn den som brukes i internasjonal statistikk (se 4.1), blir også grupperingen etter husholdningsstatus noe forskjellig. Det er imidlertid fullt mulig å omkode tall etter norsk gruppering slik at de følger den internasjonale standarden.
Husholdningstype. Variabelen følger Standard for gruppering av husholdninger. Det skilles mellom enfamilie- og flerfamiliehusholdninger og mellom husholdninger med og uten barn. For definisjon av barn, se Antall barn i husholdningen . Om forholdet til internasjonal statistikk, se Husholdningsstatus.
Husholdningsstørrelse er antall personer som er bosatt i husholdningen på tellingstidspunktet. Bare personer som er registret bosatt i boligen er medregnet.
Antall barn i husholdningen er summen av antall barn i de familiene som inngår i husholdningen, se Antall barn i familien . Personer under 18 år som er registeret bosatt sammen med andre voksne enn sine foreldre, f.eks. fosterbarn, regnes i denne sammenheng ikke som barn i husholdningen.
Eierstatus viser husholdningens eierforhold til boligen. Som eiere av boliger regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller boligaksjeselskap. Husholdningen eier boligen dersom minst en av personene i husholdningen står som eier av boligen. Når ingen av de bosatte står som eier, regnes husholdingen å ha et leieforhold til boligen (se også 3.5)
Antall personbiler som disponeres av husholdningen . Variabelen angir hvor mange personbiler husholdningens medlemmer disponerer. For hver enkelt person er dette beregnet slik: Utgangspunktet er antall biler som eies av (er registeret på) den enkelte person. Også biler som leases av privatpersoner er tatt med. Personer som disponerer fri bil gjennom arbeidsforhold regnes å ha én bil i tillegg. Det finnes ikke informasjon om andre måter en husholdning kan disponere personbil på, se 6.2. Antall biler blir summert for alle personer i husholdningen.
Utdanningsvariabler
Utdanningsnivå. Grupperingen følger Norsk standard for utdanningsgruppering. Standarden inneholder åtte nivåer. Disse blir gruppert i fire: grunnskoleutdanning, videregående utdanning, universitets- og høgskoleutdanning, kort ( høyere utdanning t.o.m. 4 år) og universitets- og høgskoleutdanning, lang (utdanninger på mer enn 4 år samt forskerutdanning). Det gis opplysninger om høyeste fullførte utdanning for alle bosatte personer som er 16 år eller over,
Geografiske variabler
Fylker. Regionen 21 Svalbard inngår i tabeller etter fylke selv om denne regionen ikke er fylke i lovens forstand.
Kommuner. Det er kommuneinndelingen per 1.1.2012 som er benyttet. Per 1.1.2012 ble kommunene 1723 Mosvik og 1729 Inderøy i Nord-Trøndelag slått sammen til 1756 Inderøy. Regionen 2111_2112 Longyearbyen og Ny-Ålesund inngår i tabeller etter kommune selv om regionen ikke er kommune i lovens forstand.
Delområder og grunnkretser. Inndelingen per 1.1.2012 er benyttet.
Bostedsstrøk . Personer fordeles etter bostedsstrøk, dvs. om de bor i tettbygd eller spredtbygd strøk. Tettbygde strøk er de områdene som omfattes av tettsteder, og spredtbygde strøk er alle områder utenfor. For definisjon av tettsted, se Standard for tettstedsavgrensning (4.2). Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. I FoB2011 benyttes tettstedsavgrensningen per 1.1.2012. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Mesteparten av statistikken publiseres for kommuner og for bydeler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Noe statistikk publiseres også for grunnkretser og delområder.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Folke- og boligtellinger gjennomføres hvert tiende år. I 2011 var tellingsdagen 19. november. Publisering av hovedtall for folkemengde 21.6.2012. Publisering av husholdningstall 18.12.2012. Øvrig tellingsstatistikk publiseres våren 2013
-
Internasjonal rapportering
-
Rapportering til Eurostat og FN
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Data fra FoB2011 vil bli lagret i SSB på avidentifisert form. Data på identifiserbar form vil bli lagret i Riksarkivet og vil være allment tilgjengelig 100 år etter tellingstidspunktet.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
SSB gjennomførte i 2011 en folke- og boligtelling i Norge (FoB2011). Tellingsdagen var 19. november. Hensikten med denne landsomfattende tellingen er å beskrive hvordan folk bor i Norge, og å gi informasjon om befolkningssammensetning og levekår i det norske samfunnet. Et viktig mål er også å kunne sammenlikne statistikk fra forskjellige land.
Folke- og boligtellinger har en lang historie i Norge. Den første tellingen ble gjennomført i 1769, og tellingen i 2011 er den 22. i rekken. Forrige telling var i 2001 (FoB2001).
I alle tidligere tellinger har opplysninger blitt hentet inn ved bruk av spørreskjema; fra og med 1980 er det blitt benyttet en kombinasjon av data fra skjema og registre. I FoB2011 blir opplysningene for første gang hentet utelukkende fra ulike administrative og statistiske registre, og det er ikke behov for å hente inn data ved hjelp av spørreskjema til selve tellingen. Opplysninger fra skjemaundersøkelsen Utdanning i utlandet 2012 blir benyttet i FoB2011. Mer om denne undersøkelsen, se Om statistikken for utdanningsstatistikk . Mer informasjon, se også Om statistikken for befolkningsstatistikk og Om statistikken for husholdningsstatistikk
-
Brukere og bruksområder
-
Tellingsstatistikken har et vidt spekter av brukere og bruksområde, som forskning, planlegging og utredning innenfor offentlig forvalting både sentralt og lokalt, politikere, massemedia og privatpersoner. Et annet viktig bruksområde er internasjonale sammenlikninger.
-
Likebehandling av brukere
-
Ikke relevant
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Folkemengden
FoB2011 omfatter kun personer registret bosatt i Norge. Sammenliknet med Svalbardstatistikken, som omfatter alle bosatte i de norske bosettingene og dessuten gir antallet bosatte i russiske og polske bosettinger, vil folketellingen derfor gi et lavere tall for bosatte på Svalbard.
Punktene under 6.1 gjelder også ved sammenlikning mellom FoB2011 og den løpende befolkningsstatistikken.
Husholdninger
Datagrunnlaget i FoB2011 er i stor grad det samme som i den årlige husholdningsstatistikken , men det er gjort visse justeringer ved at om lag 13 000 personer som i årsstatistikken inngikk i privathusholdninger i FoB2011 får uoppgitt husholdningsstatus. Sammenliknet med den siste publiserte husholdningsstatistikken (per 1.1.2011) vil andelen personer som ikke inngår i privathusholdninger (bosatte på institusjon, uten fast bosted, uoppgitt husholdningsstatus) øke fra 0,8 til 1,1 %. For privathusholdninger vil andelen par uten barn øke fra 21,2 til 21,4 % mens andelen aleneboende vil gå ned fra 39,7 til 39,6 %. For de andre husholdningstypene er endringen i andelene på under 0,1 %. Bortsett fra dette er sammenliknbarheten med årsstatistikken for 2011 god. Årlig husholdingsstatistikk for 2012 vil være basert på samme type datagrunnlag som FoB2011
Inntektsstatistikken for husholdninger benytter i utgangspunktet samme datagrunnlag som FoB2011, men har referansetidspunkt 31. desember i statistikkåret. I tillegg skiller inntektsstatistikkens husholdningsdefinisjon seg fra folketellingens ved at studenter og unge arbeidstakere som har lang vei fra registrert bosted til studiested/arbeidssted, blir plassert i studiestedets/arbeidsstedets kommune. Dessuten regnes alle som er beboere på alders- og sykehjem i følge NAVs registre som bosatte på institusjon uavhengig av hvor de er registrert bosatt. Dette er en nødvendig og hensiktsmessig tilpasning i inntektsstatistikken som har som formål å måle de økonomiske ressursene til personer som antas å bo sammen og deler på inntekter og utgifter. Problemet er at det for flertallet av disse personene kun finnes opplysninger om i hvilken kommune de har sin faktiske adresse og ikke hva som er deres nøyaktige adresse. Dette er tilstrekkelige adresseopplysninger for inntektsstatistikken, men metoden kan ikke brukes i en generell husholdningsstatistikk der det kreves at alle personer må knyttes til en bestemt adresse og derigjennom til en husholdning. Tallet på husholdninger i inntektsstatistikken 2011 er dermed om lag 4 % høyere enn i FoB2011. Inntektsstatistikken viser flere aleneboende og par uten barn og færre enfamiliehusholdninger med voksne barn enn FoB2011.
Sammenliknet med Levekårsundersøkelsen 2007 viser FoB2011 en noe lavere andel av husholdninger som eier boligen. Forskjellen er på om lag 5 prosentenheter. Utviklingen over de siste 10 årene er om lag en samme i begge statistikkene. Ved sammenlikningen må det tas hensyn til at Levekårsundersøkelsen er en intervjuundersøkelse basert på kosthusholdning og faktisk bostedsadresse.
Antall personbiler som disponeres av husholdningen
FoB2011 viser at 73 % av alle husholdninger disponerer privatbil. Dette er 3 prosentenheter høyere enn i FoB2001. Forbruksundersøkelsen viser en andel for 2007-2009 på 80 %. Undersøkelsen ´´Bilhold og bilbruk i Norge´´ som ble gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) i 2005 viser at hele 87 % av husholdningene disponerer bil. Både TØIs undersøkelse og FoB2011 viser en lavere andel husholdninger med bil i Oslo enn for landet som helhet. Forskjellen mellom undersøkelsene er også større for Oslo.
Tallene i FoB2011 er, som i FoB2001, basert på registre. Alle biler som eies av (er registrert på) husholdningsmedlemmer inngår. Det samme gjør biler som er leaset av privatpersoner. I tillegg til personbiler er også mindre kombibiler og varebiler samt minibusser regnet med. Personer som beskattes for verdi av fordel av privat disponering av arbeidsgivers bil, regnes å ha en bil i tillegg.
Både Forbruksundersøkelsen og TØIs undersøkelse er basert på intervjuer. Ved sammenlikning med disse undersøkelsene kan det se ut til at datagrunnlaget i FoB2011 ikke fanger opp alle former for disponering av personbil i husholdningene. Dette kan henge sammen med at en del husholdninger disponerer biler som er eid av personer som tilhører andre husholdninger. Et eksempel kan være at yngre personer disponerer biler som er registrert på en av foreldrene. Det samme gjelder personbiler som er registrert på et firma som eies av et medlem av husholdningen. Det er også grunn til å regne med at en del ansatte har anledning til å bruke arbeidsgivers bil i et slikt omfang at de i et intervju vil svare at de disponerer bil, men uten at dette faller inn under regler om fordelsbeskatning. Biler som disponeres gjennom bilkollektiv vil heller ikke komme med. Selv om mye tyder på at nivåtallene som publiseres i FoB2011 er noe for lave, har SSB valgt å publisere tallene da de kan gi interessant informasjon om regionale variasjoner i bilhold.
-
Lovhjemmel
-
Statistikkloven §§2-1, 3-2
-
EØS-referanse
-
Råds- og parlamentsforordning 0763/2008
Produksjon
-
Omfang
-
Folke- og boligtellingen 2011 omfatter alle personer, også utenlandske statsborgere, som ifølge folkeregisteret var bosatt i Norge på tellingstidspunktet 19. november 2011. I de foregående tellingene er det brukt samme avgrensing av populasjonen.
Tellingen omfatter alle privathusholdninger og felleshusholdninger (institusjoner) der minst en person var registrert bosatt på tellingstidspunktet.
Tellingen omfatter i utgangspunktet alle boliger i Norge etter prinsippene for registrering av boliger i Matrikkelen, som er Kartverkets register over grunneiendommer, bygninger, boliger og adresser. Alle boliger inngår, uavhengig om de er bebodde eller ikke. Fritidsboliger der det er registrert bosatt minst en person er også regnet med som boliger. Se også Om statistikken for boligstatistikk
-
Datakilder og utvalg
-
Alle opplysninger i FoB2011 er hentet fra administrative og statistiske registre. De registerdata som nyttes er i all hovedsak de samme som SSB bruker i annen statistikk. Innenfor ulike statistikkområder (sektorer) har SSB bygget opp datasystemer som kalles statistiske registre. Disse er igjen basert på ett eller flere administrative datasystemer, enten administrative registre som føres av andre offentlige myndigheter eller administrative data som samles inn av SSB.
Befolkningsdata
SSBs Befolkningsstatistikksystem (BeReg) er det mest sentrale statistiske registeret når det gjelder opplysninger om personer, familier og husholdninger. Den klart viktigste datakilden er Det sentrale folkeregisteret (folkeregisteret). Se også Om statistikken for befolkningsstatistikk
Opplysninger om bosatte i Longyearbyen og Ny-Ålesund er hentet fra Befolkningsregisteret for Svalbard.
Opplysninger om studenters faktiske adresse (adresse på studiestedet) er hentet fra flere datakilder: Postens mottakersystem, Tjenestebasert persondatasystem (NAV), NRKs lisensregister, registre i Statens lånekasse for utdanning, Felles Studentsystem og Mikromaskinbasert Studieadministrativt System.
Husholdningsdata
Hoveddatakilden er SSBs Befolkningsstatistikksystem (BeReg). Ektepar og foreldre og barn knyttes i folkeregisteret sammen til familier. For også å kunne gi tall for samboerpar og husholdninger som består av flere familier, og dermed alle typer familier og husholdninger, bearbeides folkeregisteropplysningene i SSB. I denne bearbeidingen utnyttes også opplysninger fra Matrikkelen om bygningstype og opplysninger om næring fra Enhetsregisteret for å identifisere institusjonsadresser.
Til variabelen eierstatus, hentes opplysninger om eiere av boliger fra av SSBs versjon av Matrikkelen (i hovedsak hentet fra Tinglysningen/Grunnboka) og fra Skatteetatens sentrale eiendomsregister (SERG) om eierskap gjennom boligaksjeselskap og eiere av boretter.
Opplysninger om disponering av personbiler
Data om eiere av personbiler hentes fra Det sentrale motorvognregisteret. I tillegg hentes det inn data fra Vegdirektoratet om leasingbiler og fra lønns- og trekkoppgaveregisteret om personer som disponerer bil gjennom arbeidsforholdet.
Utdanningsopplysninger
Opplysninger om utdanning er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase som er et register i SSB.
Geografisk opplysninger
Opplysninger om adresser for bosatte, boliger, arbeidsplasser og skoler/læresteder hentes fra adressedelen av Matrikkelen. Dette er opplysninger om hvilken grunnkrets, kommune osv. adressen tilhører og om adressen ligger i tettbygd eller spredtbygd strøk.
Folke- og boligtellingen 2011 er en fulltelling.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Tellingen er fullt ut registerbasert, og nødvendig informasjon hentes fra de datasystemene som finnes innenfor de ulike statistikkområdene i SSB. FoB2011 har derfor ingen egen datainnsamling.
Registerbaserte data som nyttes i statistikk, blir kontrollert og i større eller mindre grad revidert. Variable som ikke finnes direkte i de administrative kildene, dannes ved at data fra ulike registerkilder kombineres. Kontroll og revisjon av data foregår i all hovedsak innenfor de ulike statistikkområdene.
For befolkningstall vises til Om statistikken for befolkningsstatistikk
Husholdningstallene i FoB2011 lages etter samme prinsipper som i den årlige husholdningsstatistikken. Rutinen som benyttes for å danne husholdninger er beskrevet i Om statistikken for husholdningsstatistikk En kortfattet beskrivelse av rutinen finnes også i Samordnet statistikk for husholdninger og boliger . Det grunnleggende prinsippet er at alle personer med samme boligadresse i folkeregisteret tilhører samme bohusholdning (se 4.1). En slik direkte opptelling gir imidlertid for få og for store husholdninger sammenliknet med annen statistikk. Det er derfor utviklet en metode der informasjon fra folketellingsskjemaene i 2001 utnyttes i tillegg til data fra folkeregistret. På visse vilkår splittes noen av de opprinnelige husholdningene. Dette gjelder normalt når de bosatte ikke er i slekt, ikke kan regnes som samboere og ikke har flyttet til boligen samtidig.
Opplysninger om husholdningens eierstatus framkommer gjennom samordning av husholdnings- og boligdata, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger . Når minst en av beboerne står som eier av boligen i Matrikkelen, regnes husholdningen som eier av boligen (selveier). Når minste en av beboerne står som eier gjennom boligaksjeselskap eller eier av borett, regnes boligen som eiet gjennom borettslag/aksjeselskap. Om ingen av disse kravene er oppfylt regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen.
Statistikken blir laget ved direkte opptellinger i grunnlagsdata.
-
Sesongjustering
-
Ikke relevant
-
Konfidensialitet
-
Et av målene med folke- og boligtellinger er å gi statistikk for små geografiske områder, men statistikken skal ikke gi informasjon som kan føres tilbake til enkeltindivider. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres i tabeller. I de fleste tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver region (fylke, kommune, bydel, delområde, grunnkrets) erstattet med 0 eller 3 (hvilke tabellmatriser dette gjelder vil framgå av fotnoter til tabellene). Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være mindre enn feil som skyldes de feilkilder som er omtalt i avsnitt 5 og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Bosatte på Svalbard
I FoB2011 er personer bosatt på Svalbard regnet som bosatte der, mens de i tidligere tellinger ble regnet som bosatte i den kommunen de var folkeregistrert. Sammenliknet med tidligere tellinger kan derfor FoB2011 vise noe lavere folketall i kommuner der mange registrert bosatte reelt sett bor på Svalbard.
Alder
Som en tilpasning til EU-forordningen er det i FoB2011 benyttet alder ved tellingstidspunktet (19.11.2011). Ved tidligere tellinger er alder ved utgangen av året benyttet. Dette fører til visse endringer i aldersfordelingen. Spesielt vil gruppen 0-åringer (personer under ett år) bli større når alder på tellingstidspunktet benyttes, da denne vil omfatte alle personer født etter 19.11.2010. Når alder ved utgangen av året benyttes vil bare personer født i 2011 tilhøre denne aldersgruppen. Forskjellen for FoB2011 er på om lag 6 500.
Husholdninger
I FoB2001 var husholdningsdannelsen i hovedsak basert på informasjon fra spørreskjemaene, mens husholdningstallene i FoB2011 er fullt ut registerbaserte. Ved etableringen av en registerbasert husholdningsstatistikk i 2005 ble sammenliknbarheten med FoB2001 vurdert som god, og data fra FoB2001 inngår også i opplegget for husholdningsdannelsen. FoB2011 er basert på samme type datagrunnlag som den løpende statistikken. I metoden som benyttes er det lagt vekt på at tallene skal være mest mulig sammenliknbare med tall fra tidligere tellinger, men ved tolkning av endringstall kan det likevel være nyttig å ta hensyn til forskjellen i datagrunnlaget (se også 5.4).
Eierstatus
Fordeling etter eierstatus har ikke blitt publisert i den årlige statistikken. Variabelen var i FoB2001 basert på spørreskjemaopplysninger, mens den i FoB2011 er registerbasert. Tallene viser en svak nedgang i andelen husholdninger som leier bolig fra 2001 til 2011. Levekårsundersøkelsen 2007 viser om lag samme utvikling. I FoB2001 ble husholdninger som leiet boligen fordelt etter hvem de leide av (privatperson, boligselskap, kommunen, som tjenestebolig). En tilsvarende fordeling kan ikke gis i FoB2011.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Registerdata i FoB2011 er de samme som nyttes i de ulike sektorstatistikkene som SSB publiserer. For kvalitetsbeskrivelser viser vi til Om statistikken for de enkelte sektorstatistikker.
Tilbakegående tall for folkemengden i kommunene er beregnet av NSD – Norsk senter for forskningsdata, og tallene i FoB2011 er hentet fra NSDs Kommunedatabase. Grunnlaget for beregningene kan være mangelfullt, særlig for eldre tellinger, og de beregnede tallene er i slike tilfeller noe usikre.
Eierstatus
hyperkobling her:
Metoden som brukes for å lage variabelen eierstatus krever direkte kopling mellom husholdninger og boliger. 15 % av husholdningene har ikke slik kopling og for disse er eierstatus imputert ved hjelp av første steg i nærmeste nabo-metoden, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger . Imputeringsgrunnlaget er da de husholdningene der eierstatus allerede er etablert. Imputeringsmetoden inneholder ikke er noe krav om at enheter som koples sammen skal ligge innenfor samme geografiske område. I enkelte kommuner kan det derfor forekomme at et mindre antall husholdninger står som eier gjennom borettslag eller aksjeselskap uten at denne typen boliger faktisk finnes i kommunen.
Dekningsgrad for den totale populasjonen
I følge EU-forordningen for folke- og boligtellinger er folkemengde definert som alle som på tellingstidspunktet har hatt bosted i landet i minst 12 måneder eller, dersom de ikke oppfyller dette kriteriet, har til hensikt å bo der i minst 12 måneder. I forhold til en slik definisjon vil en registerbasert telling som FoB2011 ha visse dekningsfeil.
Personer med lovlig opphold i Norge vil ha betydelig egennytte av å være registrert som bosatt i folkeregisteret. Personer som flytter fra landet har imidlertid ikke i samme grad nytte av å melde fra om dette. Det er derfor etter alt å dømme en del personer som inngår i populasjonen som ikke lengre er bosatt i Norge. Dette gir en viss overdekning. På den andre siden er det til enhver tid en del personer som oppholder seg i landet i lengre tid, men som ikke er registrert i folkeregisteret. Dette gjelder alle med illegalt opphold, men også asylsøkere som ikke har fått oppholdstillatelse. Dette gir en viss underdekning.
Anslag på størrelsen på over- og underdekning vil bli beregnet i 2013. Alt tyder imidlertid på at både over- og underdekning målt i forhold til den totale folkemengden er av beskjedent omfang.
Faktisk adresse for studenter
Sammenlikning med andre kilder kan tyde på at de kildene vi har for opplysninger om studenters bosted på studiestedet samlet sett gir en noe for lav dekningsgard. Dette betyr at statistikken basert på faktisk adresse for studenter vil vise et litt for lavt tall for studenter som reelt sett bor på studiestedet. Vurderingen er likevel at de tall som foreligger gir god informasjon om befolkningens fordeling etter faktisk bostedskommune.
Husholdninger
Opprinnelig var det største kvalitetsproblemet i husholdningsdannelsen mangelen på bolignummer for en del personer bosatt i flerbolighus. I 2011 har mer enn 95 %, men mye tyder på at en del personer er registret med feil bolignummer på adressen.
Et annet problem er forsinkede og manglende flyttemeldinger til folkeregisteret. I tilfeller der en familie reelt sett har flyttet fra en bolig (men uten å melde flytting) og en ny familie har flytter inn, vil registerdata vise at det er to familier som tilhører samme husholdning. Denne typen feil forekommer også ved flytting til utlandet og da kanskje særlig i tilfeller der personer midlertidig er bosatt utenlands.
Det er også et problem at det i Matrikkelen kan være boliger som ikke er registrert , da særlig i eneboliger med hybelleilighet. I slike tilfeller vil registerdata vise at familier som i virkeligheten bor i hver sin bolig tilhører samme husholdning.
obs hyperkobl under:
Den metoden som brukes for å lage husholdningsdata korrigerer for de fleste feil av disse typene. Metoden er beskrevet i Om statistikken for husholdningsstatistikk I forbindelse med etableringen av datagrunnlaget til FoB2011 er det også gjort visse justeringer i populasjonene. Antall privathusholdninger er redusert ved at om lag 13 000 personer som tidligere ble regnet som bosatt i privathusholdninger, de fleste aleneboende, nå blir plassert i gruppen ´´uoppgitt husholdningsstatus´´ Videre har boligpopulasjonen blitt justert ved at det er lagt til 48 600 ekstra boliger til bruk i statistikken, se også Samordnet statistikk for husholdninger og boliger . Dette bidrar til å heve kvaliteten på husholdningsdataene. Det knytter seg likevel en viss usikkerhet til husholdningsdannelsen særlig i tilfeller der flere personer som ikke tilhører samme familie er registrert på samme adresse. Det kan da være noe usikkert om dette reelt sett er én flerfamiliehusholdning eller flere separate husholdninger.
Husholdninger på Svalbard
Bare bosatte i Norge inngår i tellingen, noe som påvirker husholdningssammensetningen i tilfeller der personer bosatt i Norge bor sammen med personer som ikke er bosatt i Norge. For eksempel vil en bosatt person som bor sammen med en ektefelle eller samboer som ikke er registrert bosatt, men som likevel reelt sett oppholder seg i Norge, regnes som aleneboende eller enslig mor/far. I de fleste kommuner er dette tallmessig av svært liten betydning. Men på Svalbard der slike tilfeller forekommer relativt hyppigere, vil en måtte ta hensyn til dette ved tolkning av husholdningstallene.
-
Revisjon
-
Ikke relevant