Innhold
Publisert:
Ikke-vestlige innvandrere bor trangt
Det er store forskjeller i boforholdene mellom personer uten innvandrerbakgrunn og innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. De fleste uten innvandrerbakgrunn bor i enebolig som de eier, få bor trangt og de fleste har tilgang til egen hage og balkong. Innvandrere fra ikke-vestlige land bor i blokk, flere leier enn eier, de bor trangere og det er færre som har tilgang til hage og balkong.
Det viser tall fra Folke- og boligtellingen 2001.
Det er klare forskjeller mellom innvandrergruppene. Vestlige innvandrere har et bomønster som i liten grad skiller seg fra det vi finner hos personer uten innvandrerbakgrunn.
Stor andel av innvandrerbefolkningen bor i Oslo
Av Norges innvandrerbefolkning på 305 000, har 210 000 bakgrunn fra ikke-vestlige land. Hele 80 000, eller 38 prosent av innvandrerne fra ikke-vestlige land, bor i Oslo, mot 23 prosent av innvandrerne med vestlig bakgrunn og knappe 10 prosent av personer uten innvandrerbakgrunn. Siden en stor del av innvandrerbefolkningen bor i Oslo, har forhold i Oslo en større innvirkning på innvandrernes boforhold enn for befolkningen for øvrig.
Flere bosatte i hver bolig blant ikke-vestlige innvandrere
Mens kun 17 prosent av personer uten innvandrerbakgrunn bor i boliger med mer enn fire personer, bor hele 31 prosent av innvandrerbefolkningen med bakgrunn fra ikke-vestlige land i boliger med mer enn fire personer. Det er spesielt innvandrere fra Asia som bor i de største husholdningene. Hele 60 prosent av innvandrerne fra Pakistan bor i boliger med 5 personer eller flere. Også blant innvandrere fra Afghanistan, Somalia og Jugoslavia er det vanlig med så store bohusholdninger.
Mens personer uten innvandrerbakgrunn og innvandrere fra Vest-Europa helst bor to eller fire personer sammen i hver bolig, er tallene for en del grupper fra Afrika annerledes. Der er tendens til at man enten er kun en person bosatt i hver bolig, eller at man bor fem eller flere personer i hver bolig.
Ikke-vestlige innvandrere bor trangt
Personer med innvandrerbakgrunn bor trangere enn personer uten innvandrerbakgrunn, og aller trangest bor innvandrere fra ikke-vestlige land. 54 prosent av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn som bor i husholdninger med mer enn to personer, disponerer færre enn ett rom per person. Tilsvarende tall for innvandrere fra vestlige land er 18 prosent, og 14 prosent for personer uten innvandrerbakgrunn (se figuren). Ser vi på de samme tallene for Oslo er forskjellene enda klarere. 66 prosent av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn som bor i husholdninger med mer enn to personer, disponerer færre enn ett rom per person. Tilsvarende tall for vestlige innvandrere og personer uten innvandrerbakgrunn er henholdsvis 27 og 18 prosent (se figuren).
Areal
Mens kun 4 prosent av alle bosatt uten innvandrerbakgrunn bor i boliger med under 50 kvm bruksareal, er tallet for ikke-vestlige innvandrere 17 prosent på landsbasis. Tilsvarende tall for Oslo er henholdsvis 11 og 19 prosent. Av de uten innvandrerbakgrunn, bor 68 prosent i boliger på 100 kvm eller mer. Av de ikke-vestlige innvandrerne har 35 prosent bolig med 100 kvm eller mer. Dette mønsteret er tydelig også for de største husholdningene: Av personer uten innvandrerbakgrunn i husholdninger med mer enn fire personer, bor 35 prosent i boliger med 200 kvadratmeter eller mer. Bare 7 prosent av ikke-vestlige innvandrere i tilsvarende husholdninger bor i bolig med 200 kvm eller mer.
Store forskjeller i boligtyper
Å bo i en frittstående enebolig er den vanligste boformen blant personer uten innvandrerbakgrunn. Blokk og leiegård er vanligst blant ikke-vestlige innvandrere. I de mest sentrale kommunene bor 54 prosent av personer uten innvandrerbakgrunn i enebolig, mens kun 19 prosent av ikke-vestlige innvandrere gjør det. I de minst sentrale kommunene er tilsvarende tall henholdsvis 87 og 60 prosent. Ser vi kun på Oslo, bor 58 prosent av personene uten innvandrerbakgrunn i blokk eller leiegård. Tilsvarende tall for personer med vestlig innvandrerbakgrunn er 64 prosent og hele 82 prosent for personer med ikke-vestlig bakgrunn.
Færre med innvandrerbakgrunn bor i eid bolig, men store forskjeller
De aller fleste uten innvandrerbakgrunn bor i eid bolig (84 prosent). For innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er tallet mer variert. Mens kun 19 prosent av innvandrerne fra Irak og Afghanistan bor i eid bolig, bor hele 74 prosent av innvandrerne med landbakgrunn fra India og 67 prosent fra Pakistan i eid bolig. Det er sannsynlig at botid i Norge har betydning om man eier eller leier bolig. Irakere og afghanere har relativt kort botid i Norge, mens indere og pakistanere tilhører de gruppene som har vært her lengst. Innvandrerbefolkningen er også jevnt over yngre enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Det bidrar til å forsterke de forskjellene vi finner, siden yngre personer generelt utgjør en stor del av leietakerne.
Blant de som eier boligen er det langt vanligere for ikke-vestlige innvandrere å eie gjennom borettslag eller aksjeselskap enn for personer uten innvandrerbakgrunn. Personer uten innvandrerbakgrunn eier alene eller gjennom sameie (73 prosent). Bare 11 prosent eier gjennom borettslag eller aksjeselskap. Over en tredjedel av innvandrere med bakgrunn fra Sri Lanka, Tyrkia og Pakistan, eier gjennom et borettslag eller aksjeselskap. At nærmere fire av ti ikke-vestlige innvandrere bor i Oslo er en viktig forklaringsfaktor, da andelen borettslagseiere er høyest i Oslo.
Halvparten av innvandrerne har tilgang til egen hage
Bare 3 prosent av personer uten innvandrerbakgrunn har verken tilgang til hage, balkong, veranda eller terrasse. Blant innvandrere med afrikansk bakgrunn er det tilsvarende tallet nesten 20 prosent. Andelen med tilgang til egen hage er betydelig større for personer uten innvandrerbakgrunn. Vel 80 prosent av disse har tilgang til egen hage, mot knappe 50 prosent blant innvandrerne. Andelen er lavere i Oslo, men forskjellen er stort sett den samme (40 mot 20 prosent). Både i landet som helhet og i Oslo er andelen som har tilgang til egen hage lavest blant personer med afrikansk bakgrunn. I Oslo har om lag en tredjedel av befolkningen tilgang til felles hage med naboer. Denne andelen er om lag like høy for personer med og uten innvandrerbakgrunn.
Innvandrere er definert som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre (førstegenerasjonsinnvandrere), og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Den siste gruppen er altså selv født i Norge, men begge foreldrene og alle fire besteforeldrene er født i utlandet. |
Tabeller
Folkemengde, etter husholdningstype og innvandrerbefolkningens landbakgrunn. 3. november 2001
Bosatte i privatboliger, etter bygningstype, bostedskommunens sentralitet og innvandrerbefolkningens landbakgrunn. 3. november 2001
Bosatte i privatboliger, etter bygningstype og innvandrerbefolkningens landbakgrunn. 3. november 2001
Bosatte i privatboliger, etter eie/leieform og innvandrerbefolkningens landbakgrunn. 3. november 2001
Bosatte i privatboliger, etter antall bosatte i boligen og innvandrerbefolkningens landbakgrunn. 3. november 2001
Bosatte i privatboliger, etter antall rom, innvandrerbefolkningens landbakgrunn og antall bosatte i boligen. 3. november 2001
Bosatte i privatboliger, etter boligens bruksareal, innvandrerbefolkningens landbakgrunn og antall bosatte i boligen. 3. november 2001
Bosatte i privatboliger, etter byggeår, innvandrerbefolkningens landbakgrunn og antall bosatte i boligen. 3. november 2001
Personer i privathusholdninger, etter tilgang til fasiliteter og innvandrerbefolkningens landbakgrunn. 3. november 2001
Personer i privathusholdninger, etter husholdningstype, innvandrerbefolkningens landbakgrunn og eie-/leieform. 3. november 2001
Tilleggsinformasjon
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42