Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Folke- og boligtellingen, sysselsetting og utdanning (opphørt)
Emne: Befolkning
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for befolkningsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Enheter
Bosatt person. Tellingen omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i Norge 19. november 2011. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går fram av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden.
Par. Som et par regnes to personer som er registrert bosatt i samme bolig og er gift med hverandre, er registrerte partnere eller er samboere, dvs. er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere i statistikken må personene i tillegg være av motsatt kjønn og enten ha felles barn, ha oppgitt på spørreskjemaet i FoB2001 at de er samboere eller ha blitt slått sammen til et samboerpar i rutinen for husholdningsdannelse. For å bli regnet som samboere må personene være over 18 år, det må være kun to voksne personer i husholdningen og aldersforskjellen mellom dem må være mindre enn 16 år. Datagrunnlaget inneholder ikke god nok informasjon om samboerpar som består av personer av samme kjønn, og det kan derfor ikke gis tall for denne gruppen.
Skilte og separerte som er registrert bosatt i samme bolig regnes som et par når de oppfyller kravene for samboerskap. Skilte regnes i slike tilfeller som samboere. Fordi separerte par juridisk sett fremdeles er gift med hverandre, regnes disse som ektepar i statistikken.
Familie . En familie består av personer som er bosatt i samme bolig og som tilhører et par eller er knyttet til hverandre som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gifte eller samboere og/eller har fått egne barn, ikke tilhører foreldrenes familie. Personer som ikke lenger tilhører sine foreldres familie fordi de har giftet seg og/eller fått egne barn, blir aldri seinere regnet til foreldrenes familie. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt sønn eller datter, regnes dette som to familier. Som familie regner vi i norsk statistikk også enkeltpersoner, slik at alle personer regnes å tilhøre en familie. I internasjonal statistikk regnes ikke aleneboende som familier.
Husholdning. Til samme husholdning regnes personer som i følge folkeregisteret er bosatt i samme boenhet (privatbolig eller institusjon). En slik husholdning kalles en bohusholdning . FoB2011 gir ingen informasjon om kosthusholdninger , dvs. om personer som er bosatt i samme bolig og har felles kost.
En privathusholdning består av personer som er bosatt i samme bolig, der denne boligen ikke er en institusjon. En felleshusholdning består av personer som er bosatt og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg på en institusjon. Ansatte som er bosatt i/ved en felleshusholdning (institusjon, militærforlegning mv.), er alltid regnet som bosatt i privathusholdning.
Bolig. En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Boliger kan være både hybler og leiligheter. Leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig.
Variabler - demografi og bosted
Alder. I FoB2011 er personer gruppert etter alder på tellingstidspunktet (19. november) Dette er en tilpasning til EU-forordningen. I tidligere tellinger er det alder ved utgangen av året som er brukt i nasjonal publisering. Denne variabelen inngår også i FoB2011, men den er ikke brukt ved publisering.
Bostedsadresse. I FoB2011 benyttes adressen der den enkelte person var registeret bosatt per 19.11.2011 Hovedregelen i folkeregistreringen er at en person skal være registrert bosatt der vedkommende har sin overveiende døgnhvile, men det finnes en del unntak. Den viktigste er at ugifte skoleelever og studenter selv kan velge om de vil være registrert på hjemstedet eller på adressen på studiestedet, og at gifte personer som bor på alders- og sykehjem som en hovedregel skal registreres sammen med ektefellen når han/hun bor i privat bolig. Gifte personer og personer som har husholdning sammen med egne barn, skal være registrert sammen med ektefellen og/eller barna selv om de f.eks. er ukependlere. Personer som i følge folkeregisteret er uten fast bosted regnes som bosatte i den kommunen der de hadde sitt siste faste bosted. I fordelinger etter grunnkrets, delområde og bostedsstrøk regnes de med i gruppen uoppgitt.
I FoB2011 blir dessuten personer som i følge Befolkningsregisteret for Svalbard er bosatt i Longyearbyen eller Ny-Ålesund regnet som bosatte der. Adressen på Svalbard erstatter da adressen på fastlandet i datagrunnlaget.
Familievariabler
Samlivsform og parstatus. Samlivsform viser om personen er gift, registrert partner, samboer eller ikke inngår i et par. I tabellene er gifte og registrerte partnere gruppert sammen. Parstatus viser om et par er gift eller samboende.
Antall barn i familien. Som barn regnes her personer under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene. Personer som er gift eller samboende og/eller har egne barn tilhører ikke foreldrenes familie. Barn omfatter biologiske barn, adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.
Husholdningsvariabler
Husholdningstype. Husholdninger deles inn privathusholdning og andre husholdninger. Inndelingen i privathusholdninger følger Standard for gruppering av husholdninger. Det skilles mellom enfamilie- og flerfamiliehusholdninger og mellom husholdninger med og uten barn. For definisjon av barn, se Antall barn i husholdningen . Da Norge har en noe annen familiedefinisjon enn den som brukes i internasjonal statistikk (se definisjon av familie), blir også grupperingen etter husholdningstype noe forskjellig. Det er imidlertid fullt mulig å omkode tall etter norsk gruppering slik at de følger den internasjonale standarden.
Husholdningsstørrelse er antall personer som er bosatt i husholdningen på tellingstidspunktet. Bare personer som er registret bosatt i boligen er medregnet.
Antall barn i husholdningen er summen av antall barn i de familiene som inngår i husholdningen, se Antall barn i familien . Personer under 18 år som er registeret bosatt sammen med andre voksne enn sine foreldre, f.eks. fosterbarn, regnes i denne sammenheng ikke som barn i husholdningen.
Arbeidsmarkedsvariabler
Aktivitetsstatus. Variabelen gjelder status i tellingsuka (14.-20.11.2011) og skiller mellom personer i arbeidsstyrken ( sysselsatte eller arbeidsledige ) og personer utenfor arbeidsstyrken ( pensjonister , under utdanning eller andre ). Personer under 15 år inngår ikke i klassifiseringen.
Sysselsatte er definert som angitt nedenfor. Personer som ikke er sysselsatt i løpet av tellingsuka og som er registeret som helt arbeidsledige, klassifiseres som arbeidsledige . Det foretas en konsistensbehandling av de data som finnes i de aktuelle registrene for sysselsetting og arbeidsledighet. Dette fører til at tallet på arbeidsledige i FoB2011 blir lavere enn det offisielle tallet fra NAV for arbeidsledige ved utgangen av november 2011.
Personer som er utenfor arbeidsstyrken klassifiseres som pensjonister dersom de mottar minst én av følgende ytelser fra folketrygden i november:
- alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon, avtalefestet pensjon, supplerende stønad
- pensjoner fra andre kilder enn folketrygden i løpet av året (minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp)
- kapitalinntekter på 20 000 kr eller mer i løpet av året.
Personer utenfor arbeidsstyrken som ikke regnes som pensjonister klassifiseres som under utdanning dersom de var elever/studenter per 1.10. Lærlinger er medregent, og det samme er elever/studenter i utlandet. Personer på kvalifiseringstiltak følge NAVs ARENA-register regnes også med til denne gruppen. For personer under 16 år finnes normalt ikke individbaserte utdanningsopplysninger. 15-åringer regnes likevel å være under utdanning med mindre det foreligger opplysninger om at de har avsluttet grunnskolen. For mer informasjon, se Utdanningsvariabler.
Personer utenfor arbeidsstyrken som ikke regnes som pensjonister eller under utdanning, tilhører gruppen andre. Her inngår også hjemmearbeidende (personer som utfører husarbeid).
Sysselsatte er definert som i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, dvs. som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i tellingsuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.
I metoden som benyttes er totalt antall sysselsatte 15-74 år avstemt med arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Som en tilpasning til EU-forordningen blir i tillegg personer på 75 år eller mer klassifisert som sysselsatte eller ikke i FoB2011.
For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og virksomhetsrelaterte variabler gjelder det viktigste arbeidsforholdet.
Yrkesstatus . Variabelen skiller primært mellom lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Selvstendige deles inn etter om de har ansatte (er arbeidsgivere ) eller ikke. I AKU skilles også familiearbeidere (familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedriften) ut som egen gruppe. I registerbasert statistikk er det ikke mulig å identifisere denne gruppen.
Arbeidstid i uka gjelder avtalt ukentlig arbeidstid og er inndelt i tre kategorier; 1-19 timer, 20-29 timer, og over 30 timer. For 90 prosent av lønnstakerne innhentes informasjonen fra Aa-registeret. For personer klassifisert som lønnstakere på grunnlag av informasjon fra lønns- og trekkoppgaveregisteret, beregnes ukentlig arbeidstid ut fra blant annet størrelsen på årslønnsinntekten. Arbeidstid for selvstendige er gjennomsnittlig arbeidstid per uke beregnet på grunnlag av næringsinntekt og informasjon fra AKU.
Yrke klassifiseres etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08) som er basert på den internasjonale standarden for yrkesklassifisering ISCO-08. For sysselsatte i Aa-registeret er yrkeskoden levert av arbeidsgiver, eller kodet ut fra yrkestittel. For andre sysselsatte er yrke beregnet ved statistiske metoder og bruk av andre datakilder. For mer informasjon, se Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk . I tabeller i FoB2011 er Militære yrker , som er en liten gruppe, slått sammen med Høyskoleyrker .
Næring klassifiseres etter Standard for næringsgruppering (SN2007) som er basert på den internasjonale standarden NACE. Rev.2. Sysselsattes næring gjelder virksomheten hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til hverken virksomhet eller foretak, ligger informasjon om utdanning og familiemedlemmers virksomhet som selvstendige til grunn.
Antall sysselsatte i virksomheten. Virksomhetens størrelse er målt i antall sysselsatte ved virksomheten i tellingsuka. Alle sysselsatte er regnet med, også de som har sitt viktigste arbeidsforhold i en annen virksomhet.
Arbeidsstedets beliggenhet gjelder adressen til den virksomheten der den sysselsatte arbeider. De fleste virksomheter er nøyaktig stedfestet, og det er derfor i prinsippet mulig å gi tall for små regioner som grunnkretser. Kvaliteten for slike opplysninger er imidlertid mer usikker enn opplysninger på kommunenivå, og det publiseres derfor primært tabeller etter arbeidsstedskommune. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til hverken virksomhet eller foretak, for sjøfolk og for ansatte i forsvaret, settes arbeidsstedkommune lik bostedskommune. Tall for sysselsatte med arbeidssted i utlandet omfatter kun ansatt ved norske ambassader. I FoB2011 gis også sysselsatte fordelt etter arbeidsstedets bydel , men disse tallene har større usikkerhet enn tall etter arbeidsstedskommune.
Pendling. Ved å sammenholde bosteds- og arbeidsstedskommune for den enkelte sysselsatte, får man en indikasjon på arbeidsreiser eller pendling mellom kommuner. Det er registrert bosted som legges til grunn. For en del sysselsatte vil virksomhetens beliggenhet ikke være det samme som oppmøteplass på arbeid i tellingsuka. Pendling er heller ikke nødvendigvis det samme som daglige arbeidsreiser. En del sysselsatte er ukependlere, andre jobber deltid og noen jobber helt eller delvis hjemmefra.
Med innpendlere til en kommune mener vi personer som har arbeidssted i kommunen, men bosted i en annen kommune. Med utpendlere mener vi personer som bor i kommunen, men har sitt arbeidssted i en annen kommune.
Utdanningsvariabler
Høyeste fullførte utdanning er oppgitt for bosatte personer som er 16 år og over ved utgangen av tellingsåret. I tillegg finnes opplysninger om 15-åringer som har fullført grunnskolen eller som er i gang med utdanning utover grunnskolenivå. Opplysningene om utdanning gjelder per 1.10.2011.
Utdanningens art er basert på Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som angir nivå og fagfelt. Utdanningens nivå blir gruppert som følger: grunnskolenivå, videregående nivå, universitets- og høgskolenivå - lavere grad og universitets- og høgskoleutdanning - høyere grad. Mer informasjon om grupperingen i Om statistikken for utdanningsstatistikk . Fagfelt angir utdanningens faglige innhold på det minst detaljerte nivået.
Elev/student. Variabelen viser hvilke personer som er i utdanning 1.10.2011 og omfatter alle elever og studenter som har avsluttet grunnskolen. Som elever regnes personer i videregående opplæring og annen videregående utdanning og personer som går på folkehøgskoler, fagskoler eller deltar på arbeidsmarkedskurs. Lærlinger regnes i denne sammenheng ikke som elever. Utdanning i utlandet er heller ikke medregnet. Som studenter regnes alle personer innenfor høyere utdanning, dvs. studenter ved høgskoler og universiteter og vitenskaplige høgskoler. Studenter i utlandet er ikke medregnet.
Skoleslag grupperes etter inndelingen i utdanningsinstitusjoner som fastlagt i Standard for næringsgruppering. I gruppen Videregående opplæring og annen videregående utdanning inngår også deltakere på arbeidsmarkedskurs.
Skolested er det fylket/den kommunen der lærested har sin beliggenhetsadresse.
Geografiske variabler
Fylker. Regionen 21 Svalbard inngår i tabeller etter bostedsfylke selv om denne regionen ikke er fylke i lovens forstand. I gruppering etter arbeidsstedsfylke inngår 21-22 Svalbard og Jan Mayen, 23 Kontinentalsokkelen og 25 Utlandet.
Kommuner. Det er kommuneinndelingen per 1.1.2012 som er benyttet. Per 1.1.2012 ble kommunene 1723 Mosvik og 1729 Inderøy i Nord-Trøndelag slått sammen til 1756 Inderøy. Regionen 2111_2112 Longyearbyen og Ny-Ålesund inngår i tabeller etter bostedskommune selv om regionen ikke er kommune i lovens forstand. I gruppering etter arbeidsstedskommune inngår 2111-2211 Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen og Jan Mayen, 2399 Kontinentalsokkelen og 2599 Utlandet
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Mesteparten av statistikken publiseres for kommuner og for bydeler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Noe statistikk vil også bli publisert for grunnkretser og delområder.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Folke- og boligtellinger gjennomføres hvert tiende år.
I 2011 var tellingsdagen 19. november.
Publiseringstidspunkt, se Statistikkalenderen
-
Internasjonal rapportering
-
Rapportering til Eurostat og FN
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Data fra FoB2011 vil bli lagret i SSB på avidentifisert form. Data på identifiserbar form vil bli lagret i Riksarkivet og vil være allment tilgjengelig 100 år etter tellingstidspunktet.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
SSB gjennomførte 19. november 2011 en folke- og boligtelling i Norge (FoB2011). Hensikten med denne landsomfattende tellingen er å beskrive hvordan folk bor i Norge, og å gi informasjon om befolkningssammensetning og levekår i det norske samfunnet. Et viktig mål er også å kunne sammenlikne statistikk fra forskjellige land.
Folke- og boligtellinger har en lang historie i Norge. Den første tellingen ble gjennomført i 1769, og tellingen i 2011 er den 22. i rekken. Forrige telling var i 2001 (FoB2001).
I alle tidligere tellinger har opplysninger blitt hentet inn ved bruk av spørreskjema; fra og med 1980 er det blitt benyttet en kombinasjon av data fra skjema og registre. I FoB2011 blir opplysningene for første gang hentet utelukkende fra ulike administrative og statistiske registre, og det er ikke behov for å hente inn data ved hjelp av spørreskjema til selve tellingen. Opplysninger fra skjemaundersøkelsen Utdanning i utlandet 2012 blir benyttet i FoB2011. Mer om denne undersøkelsen, se Om statistikken for utdanningsstatistikk .
Mer informasjon , se også
Om statistikken for befolkningsstatistikk ,
Om statistikken for husholdningsstatistikk ,
Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk ,
Om statistikken for studenter i høyere utdanning og
Om statistikken for videregående utdanning
-
Brukere og bruksområder
-
Tellingsstatistikken har et vidt spekter av brukere og bruksområde, som forskning, planlegging og utredning innenfor offentlig forvalting både sentralt og lokalt, politikere, massemedia og privatpersoner. Et annet viktig bruksområde er internasjonale sammenlikninger
-
Likebehandling av brukere
-
Ikke relevant
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Folkemengden
FoB2011 omfatter kun personer registret bosatt i Norge. Sammenliknet med Svalbardstatistikken, som omfatter alle bosatte i de norske bosettingene og dessuten gir antallet bosatte i russiske og polske bosettinger, vil folketellingen derfor gi et lavere tall for bosatte på Svalbard.
Punktene under Sammenligning over tid og sted gjelder også ved sammenlikning mellom FoB2011 og den løpende befolkningsstatistikken.
Husholdninger
Datagrunnlaget i FoB2011 er i stor grad det samme som i den årlige husholdningsstatistikken per 1.1.2011, men det er gjort visse justeringer ved at om lag 13 000 personer som i årsstatistikken inngikk i privathusholdninger i FoB2011 får uoppgitt husholdningsstatus. Sammenliknet med husholdningsstatistikken per 1.1.2011 vil andelen personer som ikke inngår i privathusholdninger (bosatte på institusjon, uten fast bosted, uoppgitt husholdningsstatus) øke fra 0,8 til 1,1 %. For privathusholdninger vil andelen par uten barn øke fra 21,2 til 21,4 % mens andelen aleneboende vil gå ned fra 39,7 til 39,6 %. For de andre husholdningstypene er endringen i andelene på under 0,1 %. Bortsett fra dette er sammenliknbarheten med årsstatistikken for 2011 god. Årlig husholdingsstatistikk fra og med 2012 er basert på samme type datagrunnlag som FoB2011.
For sammenlikning med Inntektsstatistikken for husholdninger, se Om statistikken for folke- og boligtellingen, husholdninger .
Sysselsetting og arbeidsledighet
Tall for sysselsetting er sammenliknbare med den årlige, registerbaserte sysselsettingsstatistikken for aldersgruppen 15-74 år. FoB2011 gir, i motsetning til sysselsettingsstatistikken, også tall for sysselsatte 75 år og eldre. Grunnet samordning mellom sysselsetting og arbeidsledighet er tallene for arbeidsledige i FoB2011 lavere enn i statistikken over registeret arbeidsledige.
Sysselsetting blant studenter og elever
Sysselsettingsprosenten for studenter i FoB2011 ligger om lag 9 prosentenheter høyere enn i undersøkelsen Levekår blant studenter (2010). I FoB2011 regnes alle som er i utdanningsaktivitet som studenter og elever, men i levekårsundersøkelsen stilles det krav om en viss studieprogresjon. Personer som studerer på deltid eller i perioder ikke er aktive studenter, er trolig i stor grad sysselsatte. Siden disse inngår i studentpopulasjonen i FoB vil sysselsettingsprosenten bli høyere enn i levekårsundersøkelsen.
-
Lovhjemmel
-
Statistikkloven §§2-1, 3-2
-
EØS-referanse
-
Råds- og parlamentsforordning 0763/2008
Produksjon
-
Omfang
-
Folke- og boligtellingen 2011 omfatter alle personer, også utenlandske statsborgere, som ifølge folkeregisteret var bosatt i Norge på tellingstidspunktet 19. november 2011. I de foregående tellingene er det brukt samme avgrensing av populasjonen.
Tellingen omfatter alle privathusholdninger og felleshusholdninger (institusjoner) der minst en person var registrert bosatt på tellingstidspunktet.
Tellingen omfatter alle boliger i Norge etter prinsippene for registrering av boliger i Matrikkelen, som er Kartverkets register over grunneiendommer, bygninger, boliger og adresser.
-
Datakilder og utvalg
-
Alle opplysninger i FoB2011 er hentet fra administrative og statistiske registre. De registerdata som nyttes er i all hovedsak de samme som SSB bruker i annen statistikk. Innenfor ulike statistikkområder (sektorer) har SSB bygget opp datasystemer som kalles statistiske registre. Disse er igjen basert på ett eller flere administrative datasystemer, enten administrative registre som føres av andre offentlige myndigheter eller administrative data som samles inn av SSB.
Folke- og boligtellingen 2011 er en fulltelling.
Befolkningsdata
SSBs Befolkningsstatistikksystem (BeReg) er det mest sentrale statistiske registeret når det gjelder opplysninger om personer, familier og husholdninger. Den klart viktigste datakilden er Det sentrale folkeregisteret (folkeregisteret). Se også Om statistikken for befolkningsstatistikk . Opplysninger om bosatte i Longyearbyen og Ny-Ålesund er hentet fra Befolkningsregisteret for Svalbard.
Husholdningsdata
Hovedkilden er SSBs Befolkningsstatistikksystem (BeReg). Ektepar og foreldre og barn knyttes i folkeregisteret sammen til familier. For også å kunne gi tall for samboerpar og husholdninger som består av flere familier, og dermed alle typer familier og husholdninger, bearbeides folkeregisteropplysningene i SSB. I denne bearbeidingen utnyttes også opplysninger fra Matrikkelen om bygningstype og opplysninger om næring fra Enhetsregisteret for å identifisere institusjonsadresser.
Arbeidsmarkedsdata
Data er basert på flere ulike registre. De viktigste er NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret), lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO), selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra henholdsvis Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen, og Enhetsregisteret.
Aa-registeret er hovedkilden til data om lønnstakere, men LTO utgjør et viktig supplement ved at det fanger opp lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Aa-registeret. Begge registre har arbeidsforhold (jobber) som enhet. Selvangivelsesregisteret er hovedkilden til opplysninger om selvstendig næringsdrivende. Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret gir opplysninger om virksomhetene der de sysselsatte arbeider. NAVs ARENA-register gir data om arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak. I tillegg nyttes supplerende data fra en rekke andre kilder for å kvalitetssikre data fra registrene nevnt over: registre over ansatte i stat og kommune, lønnsstatistikk for ansatte i privat sektor, sykefraværsregisteret mv.
Avgrensingen av sysselsatte er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.
Utdanningsdata
Data er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) som er et er statistisk register i SSB. Registeret er basert på opplysninger fra de enkelte læresteder og statlige og fylkeskommunale datasystemer. Registeret inneholder opplysninger om høyeste fullførte utdanning og igangværende utdanning (elever og studenter).
Høsten 2011 gjennomførte SSB en spørreundersøkelse for å supplere registeret med opplysninger for personer som har tatt sin utdanning i andre land enn Norge. Tilsvarende undersøkelser ble gjennomført i forbindelse med tellingene i 1990 og 2011. For mer informasjon om denne undersøkelsen, se Om statistikken for utdanningsstatistikk .
Data om pensjonister
Opplysninger om pensjoner fra folketrygden (langtidsytelser) og supplerende stønad (for eldre innvandrer) hentes fra SSBs forløpsdatabase FD-Trygd. Kildene er registre i NAV. Opplysninger om pensjoner utenom folketrygden hentes fra lønns- og trekkoppgaveregisteret. Opplysninger om mottakere av kapitalinntekt hentes fra SSBs system for inntektsstatistikk for personer og familier. Kilden er selvangivelsesopplysninger i Skattedirektoratet.
Geografisk opplysninger
Opplysninger om adresser for bosatte, boliger, arbeidsplasser og skoler/læresteder hentes fra adressedelen av Matrikkelen. Dette er opplysninger om hvilken grunnkrets, kommune osv. adressen tilhører.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
FoB2011 har ingen egen datainnsamling, se Datakilder og utvalg .
Statistikken blir laget ved direkte opptellinger i grunnlagsdata.
Registerbaserte data som nyttes i statistikk, blir kontrollert og i større eller mindre grad revidert. Variabler som ikke finnes direkte i de administrative kildene, dannes ved at data fra ulike registerkilder kombineres. Kontroll og revisjon av data foregår i all hovedsak innenfor de ulike statistikkområdene.
Husholdninger
Husholdningstallene i FoB2011 lages etter samme prinsipper som i den årlige husholdningsstatistikken. Rutinen som benyttes for å danne husholdninger er beskrevet i Om statistikken for husholdningsstatistikk . En kortfattet beskrivelse av rutinen finnes også i Samordnet statistikk for husholdninger og boliger . Det grunnleggende prinsippet er at alle personer med samme boligadresse i folkeregisteret tilhører samme bohusholdning (se Definisjon av viktige begrep og variable ). En slik direkte opptelling gir imidlertid for få og for store husholdninger sammenliknet med annen statistikk. Det er derfor utviklet en metode der informasjon fra folketellingsskjemaene i 2001 utnyttes i tillegg til data fra folkeregistret. På visse vilkår splittes noen av de opprinnelige husholdningene. Dette gjelder normalt når de bosatte ikke er i slekt, ikke kan regnes som samboere og ikke har flyttet til boligen samtidig.
Aktivitetsstatus
Opplysninger om sysselsetting og arbeidsledighet er hentet fra SSB system for registerbasert sysselsettingsstatistikk. For å kunne klassifisere personer som sysselsatte utnyttes data fra en rekke registre, og det er etablert omfattende kontroll- og revisjonsrutiner. For mer informasjon, se Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk . Gjennom revisjonen oppnås konsistens mellom opplysninger om sysselsetting og arbeidsledighet.
Tilsvarende blir opplysninger om utdanning kontrollert og revidert i NUDB, se Om statistikken for utdanningsstatistikk .
Variabelen aktivitetsstatus dannes som en del av datagrunnlaget for folke- og boligtellingen. Data om sysselsatte, arbeidsledige, pensjoner fra NAV og fra andre kilder, kapitalinntekt og igangværende utdanning settes sammen og en konsistent klassifisering utarbeides. For mer informasjon, se Definisjoner .
-
Sesongjustering
-
Ikke relevant
-
Konfidensialitet
-
Et av målene med folke- og boligtellinger er å gi statistikk for små geografiske områder, men statistikken skal ikke gi informasjon som kan føres tilbake til enkeltindivider. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres i tabeller. I de fleste tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver region (fylke, kommune, bydel, delområde, grunnkrets) erstattet med 0 eller 3 (hvilke tabellmatriser dette gjelder vil framgå av fotnoter til tabellene). Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være mindre enn feil som skyldes de feilkilder som er omtalt i avsnitt 5 og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Grunnlaget for sammenlikning er i hovedsak folke- og boligtellingen 2001.
Bosatte på Svalbard
I FoB2011 er personer bosatt på Svalbard regnet som bosatte der, mens de i tidligere tellinger ble regnet som bosatte i den kommunen de var folkeregistrert. Sammenliknet med tidligere tellinger kan derfor FoB2011 vise noe lavere folketall i kommuner der mange registrert bosatte reelt sett bor på Svalbard.
Alder
Som en tilpasning til EU-forordningen er det i FoB2011 benyttet alder ved tellingstidspunktet (19.11.2011). Ved tidligere tellinger er alder ved utgangen av året benyttet. Dette fører til visse endringer i aldersfordelingen. Spesielt vil gruppen 0-åringer (personer under ett år) bli større når alder på tellingstidspunktet benyttes, da denne vil omfatte alle personer født etter 19.11.2010. Når alder ved utgangen av året benyttes vil bare personer født i 2011 tilhøre denne aldersgruppen. Forskjellen for FoB2011 er på om lag 6 500.
Aktivitetsstatus
I 2001 omfattet denne klassifiseringen kun personer 16-74 år. I FoB2011 er det gjort en tilpasning til EU-forordningen ved at variabelen gjelder alle personer 15 år og over.
I FoB2001 ble kun mottakere av pensjoner fra folketrygden regnet som pensjonister. I FoB2011 regnes også mottakere av pensjoner fra andre kilder til denne gruppen. Det samme gjelder mottakere av kapitalinntekt. Det siste er en tilpasning til EU-forordningen. For begge de to gruppene er det satt krav om et minstebeløp, se Definisjoner . Gruppen pensjonister har som en følge av dette økt med om lag 2,5 prosent.
Sysselsetting
I perioden 2001 til 2011 er opplegget for produksjon av de årlige, registerbaserte sysselsettingsfilene blitt revidert, se Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk . Den viktigste endringen er at nedre aldersgrense er senket fra 16 år til 15 år i tråd med internasjonale anbefalinger. Den øvre aldersgrensen på 74 år er uendret. Dessuten benyttes nå alder ved referansetidspunktet, mens det tidligere var alder ved årets utgang som ble benyttet. Det er anslått at effekten av dette var en økning i sysselsettingen med om lag 10 000 personer.
I FoB2011 oppgis i tillegg sysselsetting for personer 75 år og eldre slik at det gis sysselsetting for alle personer 15 år og over mot 16-74 år i FoB2001. De fleste tabeller for sysselsatte i FoB2011 omfatter likevel bare aldersgruppen 15-74 år.
Næring
I FoB2011 brukes Standard for næringsgruppering SN2007 (basert på NACE Rev. 2). I FoB2001 ble Standard for næringsgruppering SN94 (basert på NACE rev. 1) benyttet. Om brudd i tidsserien, se Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk .
Skoleslag
Noen større utdanningsinstitusjoner har endret skoleslag fra Høgskoler til Universitet og vitenskapelige høgskoler fra 2001 til 2011. For mer informasjon, se Om statistikken for studenter i høyere utdanning . Tall for de to gruppene samlet er sammenliknbare.
Sysselsetting blant elever og studenter
FoB2011 viser en lavere andel sysselsatte elever og studenter enn tellingen i 2001. Nedgangen er større for studenter enn for skolelever og størst for aldergruppen 19-24 år. Nedgangen er noe større for menn enn for kvinner. Levekårsundersøkelsen blant studenter viser derimot en moderat økning i sysselsettingen blant studenter i samme periode. Det må da tas hensyn til at studentpopulasjonen ikke er avgrenset på samme måte, se Sammenheng med annen statistikk . Arbeidskraftundersøkelsen viser samme utviklingsom levekårsundersøkelsen. Til tross for at det ikke er større endringer i datagrunnlag eller metode mellom FoB2001 og FoB2011, viser folketellingene altså ikke samme utvikling som de to andre undersøkelsene. Dette kan henge sammen med at andelen reelt sett inaktive studenter i populasjonen er mindre i 2011 enn i 2001, se Feilkilder . Det må også tas hensyn til at sysselsettingen generelt er lavere for de aktuelle aldersgruppene i 2011 enn i 2001.
Husholdninger
I FoB2001 var husholdningsdannelsen i hovedsak basert på informasjon fra spørreskjema, mens husholdningstallene i FoB2011 er fullt ut registerbaserte. Ved etableringen av en registerbasert husholdningsstatistikk i 2005 ble sammenliknbarheten med FoB2001 vurdert som god, og data fra FoB2001 inngår også i opplegget for husholdningsdannelsen. FoB2011 er basert på samme type datagrunnlag som den løpende statistikken. I metoden som benyttes er det lagt vekt på at tallene skal være mest mulig sammenliknbare med tall fra tidligere tellinger, men ved tolkning av endringstall kan det likevel være nyttig å ta hensyn til forskjellen i datagrunnlaget (se også Feilkilder og usikkerhet .).
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Registerdata i FoB2011 er i all hovedsak de samme som nyttes i de ulike sektorstatistikkene som SSB publiserer. For kvalitetsbeskrivelser vises til Om statistikken for de enkelte sektorstatistikker.
Dekningsgrad for den totale populasjonen
I følge EU-forordningen for folke- og boligtellinger er folkemengde definert som alle som på tellingstidspunktet har hatt bosted i landet i minst 12 måneder eller, dersom de ikke oppfyller dette kriteriet, har til hensikt å bo der i minst 12 måneder. I forhold til en slik definisjon vil en registerbasert telling som FoB2011 ha visse dekningsfeil.
Personer med lovlig opphold i Norge vil ha betydelig egennytte av å være registrert som bosatt i folkeregisteret. Personer som flytter fra landet har imidlertid ikke i samme grad nytte av å melde fra om dette. Det er derfor etter alt å dømme en del personer som inngår i populasjonen som ikke lengre er bosatt i Norge. Dette gir en viss overdekning. På den andre siden er det til enhver tid en del personer som oppholder seg i landet i lengre tid, men som ikke er registrert i folkeregisteret. Dette gjelder alle med illegalt opphold, men også asylsøkere som ikke har fått oppholdstillatelse. Dette gir en viss underdekning. Anslag på størrelsen på over- og underdekning vil bli beregnet høsten 2013. Alt tyder imidlertid på at både over- og underdekning målt i forhold til den totale folkemengden er av beskjedent omfang.
Husholdninger
Opprinnelig var det største kvalitetsproblemet i husholdningsdannelsen mangelen på bolignummer for en del personer bosatt i flerbolighus. I 2011 har mer enn 95 % bolignummer, men mye tyder på at en del personer er registret med feil bolignummer på adressen.
Et annet problem er forsinkede og manglende flyttemeldinger til folkeregisteret. I tilfeller der en familie reelt sett har flyttet fra en bolig (men uten å melde flytting) og en ny familie har flytter inn, vil registerdata vise at det er to familier som tilhører samme husholdning. Denne typen feil forekommer også ved flytting til utlandet og da kanskje særlig i tilfeller der personer midlertidig er bosatt utenlands.
Det er også et problem at det i Matrikkelen kan være boliger som ikke er registrert , da særlig i eneboliger med hybelleilighet. I slike tilfeller vil registerdata vise at familier som i virkeligheten bor i hver sin bolig tilhører samme husholdning.
Den metoden som brukes for å lage husholdningsdata korrigerer for de fleste feil av disse typene. Metoden er beskrevet i Om statistikken for husholdningsstatistikk . I forbindelse med etableringen av datagrunnlaget til FoB2011 er det også gjort visse justeringer i populasjonene. Antall privathusholdninger er redusert ved at om lag 13 000 personer som tidligere ble regnet som bosatt i privathusholdninger, de fleste aleneboende, nå blir plassert i gruppen "uoppgitt husholdningsstatus" Videre har boligpopulasjonen blitt justert ved at det er lagt til 48 600 ekstra boliger til bruk i statistikken, se også Samordnet statistikk for husholdninger og boliger Samordnet statistikk for husholdninger og boliger . Dette bidrar til å heve kvaliteten på husholdningsdataene. Det knytter seg likevel en viss usikkerhet til husholdningsdannelsen særlig i tilfeller der flere personer som ikke tilhører samme familie er registrert på samme adresse. Det kan da være noe usikkert om dette reelt sett er én flerfamiliehusholdning eller flere separate husholdninger.
Husholdninger på Svalbard
Bare bosatte i Norge inngår i tellingen, noe som påvirker husholdningssammensetningen i tilfeller der personer bosatt i Norge bor sammen med personer som ikke er bosatt i Norge. For eksempel vil en bosatt person som bor sammen med en ektefelle eller samboer som ikke er registrert bosatt, men som likevel reelt sett oppholder seg i Norge, regnes som aleneboende eller enslig mor/far. I de fleste kommuner er dette tallmessig av svært liten betydning. Men på Svalbard der slike tilfeller forekommer relativt hyppigere, vil en måtte ta hensyn til dette ved tolkning av husholdningstallene.
Sysselsetting
For personer som er definert som lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (omkring 10 prosent av lønnstakerne), er det knyttet en viss usikkerhet til om arbeidsforholdet faktisk var aktivt i referanseuken. For denne gruppen er det også noe usikkert om arbeidsforholdet blir knyttet til riktig virksomhet innen foretaket og dermed får korrekte opplysninger om næring og arbeidssted.
Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av opplysninger om næringsvirksomhet fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid brukes opplysninger fra året før tellingsåret, noe som kan føre til at personer feilaktig bli klassifisert som sysselsatte hvis de avsluttet virksomheten det foregående året. For mer informasjon, se Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk
Pendling
Kvaliteten på pendlingstall er avhengig både av opplysningene om bostedets beliggenhet og arbeidsstedets beliggenhet. Det er den registrerte bostedsadressen som nyttes. Borteboende studenter vil i mange tilfeller være registrert som bosatte på forelderens hjemstedsadresse. Dersom disse har en jobb på studiestedet, vil de bli regnet som pendlere. Dette fører til at andelen som pendler blir noe høyere enn det som er reelt, og da særlig for de yngste aldersgruppene.
Arbeidsstedets beliggenhet er virksomhetens adresse, som ikke alltid er det samme som den enkeltes oppmøteplass på arbeid. Sysselsatte uten fast arbeidssted er registrert med den arbeidsstedskommunen de administrativt sorterer under. Dette gjelder særlig personer innenfor bygge- og anleggsvirksomhet og transportnæringen. Dette kan føre til at pendling inn mot større byer og regionale sentra blir noe overvurdert i statistikken.
For personer som mangler opplysninger om arbeidssted, er bostedskommune brukt for arbeidsstedskommune. Dette gjelder i hovedsak ansatte i forsvaret, vernepliktige, sivilarbeidere og en del selvstendige næringsdrivende. Det samme gjelder også sjøfolk. Dette kan føre til en undervurdering av pendlingen for disse gruppene.
Kombinasjon av sysselsetting og utdanning
I FoB2011 gis opplysninger om skoleelever/studenter som også er sysselsatte. Særlig for studenter er denne andelen høy sammenliknet med andre undersøkelser. Det kan være flere grunner til dette.
Som studenter regnes alle som er registrert ved en høgskole eller et universitet. Ikke alle disse personene er aktive studenter. I andre tilfeller vil arbeidsforholdet være en integrert del av selve utdanningen. Dette gjelder f.eks. lærlinger og denne gruppen inngår derfor ikke i statistikken. Men det gjelder også andre grupper, f.eks. personer som utdanner seg ved etatskoler. Gruppen elever/studenter omfatter altså ikke bare personer som har utdanning som viktigste aktivitet eller studerer på heltid, men også f.eks. personer som tar en tilleggsutdanning knyttet til sitt arbeid.
For en del arbeidsforhold er dateringene usikre (se Sysselsetting ovenfor), og dette gjelder særlig personer som ikke jobber fast og/eller er deltidsansatte. Elever og studenter har ofte denne typen arbeidsforhold. Det er derfor knyttet en viss usikkerhet til når i løpet av året elever og studenter er sysselsatte. Det er f.eks. mulighet for at en del studenter som har sommerjobber feilaktig kan bli klassifisert som sysselsatte også i tellingsuka i november.
TILLEGGSINFORMASJON
-
Revisjon
-
Ikke relevant