Befolkningsendringer i kommunene, 1951-2001

Det er lett å få en oversikt over befolkningsutviklingen i den enkelte kommune ved å bruke de historiske tallseriene, med årlige tall for folkemengde, folketilvekst, fødselsoverskudd, nettoinnflytting, levendefødte, døde, innflyttinger og utflyttinger.

Ulike årsaker til vekst

Lange tidsserier med årlige tall for hver kommune gir tilbakeblikk på perioder med skiftende kår for vekst og utvikling, og gjør utviklingstrekk mer fremtredende. Folketallsutviklingen presenteres og vekst/tilbakegang i folketallet kan studeres, også oppsplittet i fødselsoverskudd og flyttebalanse. Tidsseriene gir svar på om økt fødselsoverskudd skyldes flere fødsler eller færre dødsfall, og om dårligere flyttebalanse skyldes færre som flytter inn eller flere som flytter ut.

Hva tidsserier forteller

Det historiske materialet viser hvordan svært mange kommuner i nord og vest i mange tiår, helt siden 1950, har tapt flyttere til resten av landet. Dette nettotapet var tidvis like stort eller større enn de siste par tiårene, men mange kommuner hadde likevel betydelig befolkningsvekst på grunn av høye fødselstall. Først utover 1970-årene, da fødselstallene falt dramatisk i alle landsdeler, ble fødselsoverskuddet i mange kommuner for lite til å erstatte utflyttingen.

Tallseriene for Oslo kommune, som har hatt tilnærmet uendrede grenser siden 1948, forteller at folketilveksten har svinget mye de siste 50 årene. Folkemengden har likevel ikke økt mer enn 18 prosent. Flyttestrømmer har endret seg i retning og styrke. Aldri er det blitt født flere barn (i absolutte tall) enn de siste årene. Dermed opplever hovedstaden nå et solid fødselsoverskudd, mens det tidlig på 1980-tallet var et betydelig fødselsunderskudd.

Endrede grenser et problem

Tallene som presenteres gjelder den kommuneinndelingen som gjaldt til enhver tid. De mange og omfattende kommunereguleringene i perioden, særlig i 1960-årene, gjør sammenligninger over tid svært vanskelig i en rekke kommuner. Ettersom det ikke finnes tall for fødte, døde og flyttinger for mindre områder enn hele kommuner, er det ved denne publiseringen ikke gjort noe forsøk på å beregne tilbakegående tall for nåværende kommuneenheter som tidligere er berørt av grenseendringer. Brudd i tallseriene er markert i tabellene og informasjon om grenseendringer og folkemengde i overførte områder er oppgitt.

Nyttige Excel-tabeller

Mange av de 434 nåværende kommunene består likevel i hovedsak av flere tidligere kommuner, for eksempel Trondheim, Harstad, Fredrikstad og Gjøvik. Ettersom det tilgjengelige materialet i form av Excel-tabeller også omfatter 310 separate tabeller for slike utgåtte kommuner, kan en rekke eksakte eller tilnærmede tall for nåværende kommuneenheter lages. De fleste fylkestallene er sammenlignbare, ettersom fylkene har vært lite berørt av grenseendringer i perioden.