Befolkningsendringer i kommunene, 1951-2005

Den gir en oversikt over befolkningsutviklingen i den enkelte kommune i Norge med årlige tall for folkemengde, folketilvekst, fødselsoverskudd, nettoinnflytting, levendefødte, døde, innflyttinger og utflyttinger.

Ulike årsaker til vekst

Tidsseriene med årlige tall for hver kommune gir et tilbakeblikk på perioder med skiftende kår for vekst og utvikling, og gjør utviklingstrekk mer fremtredende. Det gjør det lett å se utviklingen i folketallet, for eksempel vekst og tilbakegang, og viser også tall for fødselsoverskudd og flyttebalanse. Tidsseriene gir svar på om økt fødselsoverskudd skyldes flere fødsler eller færre dødsfall, og om dårligere flyttebalanse skyldes færre som flytter inn eller flere som flytter ut.

Hva tidsseriene forteller

Det historiske materialet viser at svært mange kommuner i nord og vest i mange tiår, helt siden 1950, har tapt innbyggere til resten av landet. Dette tapet var tidvis like stort eller større enn de siste par tiårene, men mange kommuner hadde likevel betydelig befolkningsvekst på grunn av høye fødselstall som utlignet flyttetapet. Først utover 1970-årene, da fødselstallene falt dramatisk i alle landsdelene, ble fødselsoverskuddet i mange kommuner for lite til å erstatte utflyttingen.

Tallseriene for Oslo kommune, som har hatt tilnærmet uendrede grenser i hele perioden, forteller at folketilveksten har svingt mye de siste 54 årene. Folkemengden har i løpet av denne perioden likevel ikke økt mer enn 22 prosent. Aldri er det blitt født flere barn (i absolutte tall) enn i de siste årene. Dermed opplever hovedstaden nå et solid fødselsoverskudd, mens det i slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet var et betydelig fødselsunderskudd.

Endrede kommunegrenser

Tallene gjelder kommuneinndelingen som den var til enhver tid. De mange og omfattende kommunereguleringene i perioden, særlig i 1960-årene, gjør sammenligninger over tid vanskelig i en rekke kommuner. Ettersom det ikke finnes tall for fødte, døde og flyttinger for mindre områder enn hele kommuner, er det ved denne publiseringen ikke gjort noe forsøk på å beregne tilbakegående tall for nåværende kommuner som tidligere var berørt av grenseendringer. Brudd i tallseriene er markert i tabellene og informasjon om grenseendringer og folkemengde i overførte områder er oppgitt.

Nyttige excel-tabeller

Mange av de 434 nåværende kommunene (2004) består likevel i hovedsak av flere tidligere kommuner, for eksempel Trondheim, Harstad, Fredrikstad og Gjøvik. Ettersom det tilgjengelige materialet i form av excel-tabeller også omfatter 311 separate tabeller for slike utgåtte kommuner, kan en rekke eksakte eller tilnærmede tall for nåværende kommuneenheter lages. De fleste fylkestallene er imidlertid sammenlignbare, siden fylkene har vært lite berørt av grenseendringer i perioden.