Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Nye kommunetall for befolkningsutviklingen
Den historiske oversikten over befolkningsutviklingen i hver kommune etter 1950 er nå oppdatert med tall fram til 2012. Før var det nesten kun fødselsoverskuddet som utgjorde befolkningsøkningen i Norge, mens nå skyldes den i stor grad nettoinnflytting fra utlandet.
Tabellene viser befolkningsutviklingen med årlige tall for folkemengde, folketilvekst, fødselsoverskudd, nettoinnflytting, fødte, døde, samt innflyttinger og utflyttinger i kommunene, fylkene og i hele landet.
Etter 1970 har befolkningsveksten i Norge i økende grad hatt sammenheng med den stadig sterkere tilstrømningen av utenlandske statsborgere. Da Norge på 1950- og 1960-tallet hadde litt større utflytting enn innflytting, var det etterkrigstidens store fødselskull som sørget for at folketallet økte. I dag er situasjonen en annen, og det er større innflytting enn utflytting som står for størstedelen av befolkningsøkningen.
Norges folketall øker raskt
I 2011 var 72 prosent av befolkningsveksten et resultat av nettoinnvandringen, og bidro dermed med mer enn dobbelt så mye som fødselsoverskuddet. Befolkningsveksten i Norge er nå blant de høyeste i Europa. Etter et dramatisk fall i fødselstallene utover 1970-tallet, og lave fødselstall tidlig på 1980-tallet, minket fødselsoverskuddet og vi fikk en utflating av veksten. Denne situasjonen endret seg raskt fra andre halvdel av 1980-tallet, og bortsett fra en liten nedgang på slutten av dette tiåret, har innvandringen økt betydelig helt fram til i dag.
Geografiske variasjoner
Befolkningsutviklingen i fylkene og i den enkelte kommune kan avvike mye fra landsgjennomsnittet. Dette skyldes gjerne andre forhold enn rent befolkningsmessige, som blant annet vedtak om distriktsutbygging, kraftutbygging, og plassering av asylmottak. Tallene for kommunene vil dessuten ofte variere fra år til år på grunn av tilfeldigheter.
I dag har alle fylkene folketilvekst. Mange kommuner i nord og vest har i flere tiår, minst siden 1950, hatt negativt flytteregnskap overfor resten av landet. De siste årene har derimot folketallet økt i alle deler av landet som et resultat av innvandringen. I 1951 var det befolkningsvekst i 53 prosent av de 744 kommunene, mens andelen i 2011 var 73 prosent av 430 kommuner. Ser vi kun på forholdet mellom fødte og døde var det 47 prosent av kommunene som hadde fødselsunderskudd i 2011, mens tilsvarende tall i 1951 var kun 2 prosent.
Tidsseriene viser at alle de fire største byene har vokst mye de siste tiårene. Med uendrede kommunegrenser har folketallet økt minst i Bergen og Oslo siden 1. januar 1972, med henholdsvis 24 og 29 prosent. I Trondheim var veksten 37 prosent og hele 55 prosent i Stavanger. I 40-årsperioden var folketallet i Bergen og Oslo lavest i 1984, og siden da har veksten vært på henholdsvis 27 og 37 prosent.
Endrede kommunegrenser kompliserer
Tallene i den historiske oversikten tilbake til 1951 gjelder kommuneinndelingen som gjaldt til enhver tid. De mange og til dels omfattende kommunereguleringene i perioden, særlig i 1960-årene, gjør at sammenligninger over tid er vanskelig i flere kommuner. Dette gjelder spesielt sammenligninger av folketall og bruttotall som antall fødte, døde, innflyttinger og utflyttinger. Brudd i tallseriene er markert i tabellene, og informasjon om grenseendringer og folkemengde i sammenslåtte eller overførte områder er oppgitt.
Nyttige excel-tabellerMange av de nåværende 429 kommunene (1. januar 2012) består av flere tidligere kommuner, for eksempel Kristiansund, Vindafjord og Bodø. Ettersom det tilgjengelige materialet - i form av excel-tabeller - også omfatter over 300 separate tabeller for slike utgåtte kommuner, kan det lages en rekke eksakte eller tilnærmede tall for nåværende kommuneenheter. De fleste fylkestallene er imidlertid sammenlignbare over tid. |
Tabeller til publiseringen
Statistikken publiseres nå sammen med Befolkning.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42